Om Ukrainas behov for norske våpen: – Det handler ikke om å overleve lengre, men å vinne raskere

– Brorparten av militært utstyr som Ukraina besitter er utdaterte, sovjetiske våpen. Når vi står opp imot Russland, som er antatt å ha et godt modernisert våpenarsenal, er det klart vi er avhengig av internasjonal bistand for å forsvare oss selv, sier oberst Oleksander Gain til Forsvarets forum.

Les også: Ukraina har fått styrket sitt sjøforsvar med blant annet norske Penguin-missiler, opplyser en vestlig forsvarsanalytiker til Financial Times

Vi møter representanten for det ukrainske forsvarsdepartementet sentralt i Kyiv. Utenfor bygget er gatene fylt med barrikader og tungt bevæpnede veikontrollposter. Selv om hovedstaden er langt unna frontlinjen, er det fortsatt fare for både infiltratører og angrep fra luften.

I moderne krigføring er det viktig med oppdatert teknologi. Dette handler ikke kun om å være effektiv på slagmarken, men å redde sivile liv, fortsetter Gain.

– I denne invasjonen ser vi at Russland ikke gjør forskjell på sivile og militære, og de tar i bruk hele spekteret av våpen mot Ukraina. Utenom atomvåpen da – foreløpig.

Og vestlige våpenleveranser spilte en viktig rolle i invasjonens første uker, forklarer han.

Les også:

Dette er våpen Ukraina har mottatt

– Det er mange historier fra ukrainsk infanteri som fikk tatt ut stridsvogner og pansrete personellkjøretøy med hjelp av Javelin eller NLAW. Helikoptre og jagerfly blir også tatt ut av luftvern donert av vestlige land.

Fra defensiv til offensiv

Men tross suksesshistoriene er behovet for slagkraft stadig økende, mener han.

– De første to månedene var suksessen basert på folkets vilje. Alle ukrainere er ivrige på å stoppe Russland, men hver dag ser vi mer og mer tap - både sivile og militært. Hvis vi ser på Kyiv-regionen kan man få en følelse av at Ukraina vinner – siden vi fikk frigjort okkuperte områder. Men for ytterligere fremgang, og å frigjøre resten av Ukraina, trenger vi flere større våpen.

Dette utgjør forskjellen på forsvar og offensiv, beskriver han.

– Behovslisten handler ikke om å overleve lengre, det handler om å få overtaket over russerne, og å vinne raskere. Da trenger vi bedre luftvernsystemer, fly og tungt artilleri – da spesielt rakettartilleri, lister han opp.

En motoffensiv mot russiske styrker vil kreve våpen med lang rekkevidde, forklarer han.

– Rekkevidden gjør at vi kan dekke dypet av de russisk-okkuperte områdene, ta ut logistikklinjer, og få overtaket på det taktiske planet.

Fyller et taktisk tomrom

Og norske leveranser utgjør en stor forskjell på taktisk nivå, ifølge Gain. Han trekker først frem norskproduserte M72, som Norge foreløpig har gitt 4000 av til Ukraina.

– Infanterienhetene våre har stort sett russiske panserbrytende raketter (RPG), som har en maksimal rekkevidde på opp til 400 meter. Det er veldig nærme – du ser fienden, og fienden ser deg.

I tillegg har flere enheter også Javelin, med rekkevidde på 2000 meter.

M72 har en praktisk rekkevidde på opptil 350 meter.

– Infanteriet får mulighet til å dekke forskjellige avstander, og større territorium på slagmarken.

Suksess med norske våpen

I tillegg har Norge gitt flere hundre Mistral-luftvernenheter.

– Mistral er portabelt og kan nå opp til en høyde på 3000 meter, og over 6000 meters rekkevidde. Dette er et viktig taktisk verktøy mot droner, helikoptre og lavflyvende fly.

Han påpeker at både Mistral og M72 har blitt hyppig brukt og vært effektive i kampene mot russiske styrker.

Ukrainske «Come Back Alive Foundation» uttalte tidlig i mai at ukrainske styrker hadde skutt ned 20 droner med Mistral-missilene.

Men suksess på slagmarken handler ikke kun om det taktiske nivået, påpeker han.

– Panserbrytende missiler er kun effektivt når man har en stridsvogn foran seg. Det gir en fordel i dag, men hvis det i morgen flyr et bombefly over, så er stillingen tapt uansett. Hvis russerne ser at de ikke klarer å bryte gjennom, så sender de et missil, og det endrer alt.

Luft og sjø

Obersten sier at han har fått med seg debatten i Norge om hvorvidt vi skal gi luftvernsystemet NASAMS, og bakke-til-sjø-missilet NSM.

– Disse ville vært tilstrekkelige for å gi oss både en taktisk og en operasjonell fordel.

NASAM har en rekkevidde på 30 kilometer, mens det eldre, sovjetiske systemet Ukraina nå innehar kun rekker 20 kilometer. NSM skal ha en rekkevidde på 185 kilometer.

– Fra Odesa til den strategisk viktige «Slangeøya» er det 120 kilometer. De russiske skipene ville ikke kunne nærme seg denne øyen engang, hvis vi hadde hatt NSM.

Dette handler også om å redde sivile liv, påpeker han.

– Sivile områder av Odesa blir truffet av missiler avfyrt fra russiske skip. Et missilsystem som kunne holde slike skip unna ville betydd mye for den humanitære situasjonen. Dette er ikke en krig mellom militære. Det er en krig mellom det ukrainske folket, og et brutalt, uprovoserte russisk angrep.

Vestlige på fronten

– Der vi er nå kunne vi virkelig hatt bruk for NASAMS, sier britiske «John» til Forsvarets forum.

«John» - som er tidligere kaptein i det britiske forsvaret – reiste til Ukraina for å kjempe mot den russiske invasjonen kort tid etter at angrepene startet. Nå leder han en enhet på frontlinjen som består av mellom 10 og 15 eksmilitære briter og amerikanere.

– Per nå opererer vi i øst, og vi har hatt suksess med å støtte ukrainerne i å skyve tilbake den russiske offensiven, forteller eks-kapteinen.

Han bekrefter at enheten hans har hatt tilgang på M72, som muligens har kommet fra Norge, men at den foretrukne bruken er på kortere avstander, og mot mindre kjøretøy, vegger og dører.

Av panserbrytende våpen har enheten hans tatt i bruk både Matador og Javelin, selv om det er mangel på kontrollenheter til sistnevnte.

«John» påpeker at NASAMS ville vært svært virkningsfull i operasjonsområdet deres.

– Russerne angriper oss og det ukrainske infanteriet med helikoptre og jagerfly. De flyr lavt, sender av gårde missiler, og stikker av.

Med NASAMS ville han kunne stengt luftrommet rundt enheten, sier briten.

– Det er slikt vi trenger mer av. Med 30 kilometer rekkevidde kunne jeg tatt ut helikoptre og fly, og fått overtaket i lufta – hvor russerne nå har en fordel.

Det samme gjelder Mistral-enheter, sier han.

– Disse ville også vært veldig gode mot helikoptre. Vi kunne plassert de i skogene, og dekket infanterienhetene mens de gjør fremrykningen sin.

«John» mener tilgangen til vestlige våpen virker å bli hindret av ineffektiv logistikk.

– Vestlige enheter ser lite av de donerte våpnene. Frontlinjen er veldig stor – og man trenger de riktige kontaktene for å få tak i slikt. Problemet er logistikk, og å få tinget våpnene når de kommer inn i landet.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at en M72 har rekkevidde på opptil 1000 meter og at man får dekket opp tomrommet mellom 400 og 2000 meter. Det stemmer ikke. Opplysningen er fjernet 07.06.2022, klokken 13.00.