Gradsutvikling er ikke matematikk, forsvarssjef

Forsvarssjefen sa i Dagens perspektiv 8. desember at han skal redusere antallet offiserer på toppen med 25 prosent, og samtidig skal Forsvarsstaben kuttes med 40 prosent. Dette er hårete mål, og BFO stiller spørsmål ved prosessen som har ledet frem til beslutningene fra Forsvarets ledelse og Forsvarsdepartementet.

Hva med å gjennomføre en jobbanalyse først, slik at det blir samsvar mellom oppgaver og struktur, ansvar og kompetanse?

Flere forslag på bordet

Les også:

Forsvaret kutter toppstillinger: En håndfull generaler og 20 oberster forsvinner

For helt siden midten av 1990-tallet har det vært hevdet at Forsvarets organisasjon har vært for topptung, sammenlignet med antall soldater i tjeneste. Gjennom flere år og mange utredninger har dette blitt påpekt som et problem og etter hvert en blitt en sannhet. «Problemet» har blitt gjenstand for flere ulike løsninger siden 2001, men ingen av disse har vært basert på reelle analyser som kan predikere behovet.

Nå er det på tide at man forlater en metode basert på enkel matematikk eller noe man tror er sant. Det må være noe mer – noe som setter dette inn i en større sammenheng.

Ledelse og videreutvikling av Forsvaret må være basert på analyser for å kunne møte fremtidens krav om forsvarlig forvaltning, tillitsbasert ledelse og operativt lederskap.

Det blir for enkelt

En av de mest brukte rapportene som adresserer gradsproblemet er fra 2006, og tilkjennegir Forsvarsdepartementet en matematisk tilnærming basert på en 1:3–logikk mellom gradene på toppnivå. Dette betyr i praksis at bak en generalmajor skal det kun være tre brigaderer.

Dette blir en for enkel tilnærming.

Rapporten tar ikke inn over seg den kompleksiteten som flaggoffiserene skal håndtere på alle nivåer i krise og krig, men i stort basert på en tilstand av dyp fred og daglig drift. Gitt at dagens toppledere i Forsvaret skal ha samme grad som i dag, vil den grunnleggende logikken bli ødelagt ved første test.

Vi har en Forsvarssjef og fire generalløytnanter – så skal en av disse «skrives ned» - og i så fall hvilken? Tallrekka (idealet) ser slik ut; 1-3-9-27-91. Basert på virkeligheten; 1-4-12-36-108. Dette er fullstendig løsrevet fra hvilket ansvar og myndighet man skal kunne håndtere.

Les også:

Jeg sluttet ikke i Forsvaret, Forsvaret mistet meg

Må passe sammen

Norge er en del av Nato, og det må forventes at vårt gradssystem passer inn i alliertes logikk og forståelse. Det vil derfor også være andre – omkringliggende, vurderinger som bør bli lagt til i prosessen.

I staten og samfunnet ser man at de høyere utdannede får andre titler nå enn tidligere; konsulenten bli nå en seniorrådgiver og seniorrådgiveren blir fagdirektør. Dette uten at man nødvendigvis fikk mer ansvar – hypotesen er at utviklingen handlet om lønnskonkurranse og rekrutteringskraft. I en rapport fra FFI for noen år siden, hvor man vurderte utviklingen av gradsutviklingen i forsvarssektoren, ble det påvist at det var en gradsdeflasjon på militær side, samtidig med at det var en gradsinflasjon på sivil side.

Det er derfor et paradoks at Forsvarets toppoffiserer skal degraderes til tross for økte krav til utdanning for å håndtere mer komplekse operasjoner og situasjoner.

Må beholde talentene

Forsvarets største problem på personellsiden handler om å beholde talentene og de ansatte, og gradsdeflasjon på toppen vil ikke bidra til å korrigere dette – snarere tvert imot. Denne beslutningen vil skape flere og tykkere glasstak hvor offiserene som er motiverte til vertikal karriere, ser at mulighetene blir marginalisert.

Det vil også medføre en svakere kompetansebygging for toppledere i Forsvaret da bredden av i mulige stillinger blir smalere: Færre stillinger på samme og neste gradsnivå skaper en smalere pyramide.

Sett i et makt- og påvirkningsperspektiv vil også beslutningen redusere Norges muligheter til å bekle og nominere flaggoffiserer til Nato-stillinger. Historikken viser at det er først fra OF-5 (oberst/kommandør) og oppover man blir lyttet til og kan ha reell påvirkning. Hvilket signal vil det gi Nato dersom man nå velger å nedskrive norske flaggstillinger i SHAPE (Alliert hovedkvarter i Nato, red. anm.)?

Ikke bare matematikk

«Sannheten» om at Forsvaret er for topptungt må bli vurdert i lys av mange faktorer. Grad handler ikke om volumbetraktninger, men om roller, ansvarsområder og myndighetsutøvelse. Forsvaret i dag har samme fag- og funksjonsbredde som alle andre allierte – med noen unntak, og dette krever tilsvarende kompetanse. Videre har mange flaggoffiserer et tydelig ansvar i krise og krig, og for mange innebærer dette alliert kommando og ledelse.

Det må derfor være et reelt samsvar mellom graden og flere andre faktorer. Grad kan ikke være matematikk.

Det kan virke som om at militære ledere skal marginaliseres gjennom å redusere fremtidige karriereutsikter for de som kommer bak. Dette er uklokt.

Jan Ketil Arnulf sa det slik i samme Dagens Perspektiv; «Forsvaret er en kompleks organisasjon, og det bør det være. - De holder den spisse enden i samfunnet. Det er derfor vi har dem.»

Da må også Forsvaret kunne være attraktiv for de lederne som vil gjøre militær karriere – helt til topps.