Nyheter
REDUKSJON: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at de er i rute med å redusere antallet med høyere grad i Forsvaret. Her er han sammen med soldater fra Porsangmoen leir.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Forsvaret kutter toppstillinger: En håndfull generaler og 20 oberster forsvinner
Ingen skal bli degradert i arbeidet, men forsvarsledelsen håper å roe karrierejaget og beholde bataljonsjefer, skipssjefer og skvadronsjefer lengre i stillingene.
– De som har fått graden, de beholder den, sier Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum.
Forsvarssjefen forteller at de har startet arbeidet med å redusere ansatte med høyere grader i Forsvaret med rundt 25 prosent. Det innebærer at følgende stillinger forsvinner innen 2024:
- Fem-seks færre tostjerners generaler, det vi si kontreadmiraler og generalmajorer
- Rundt 20 oberster og kommandører.
Det skal Forsvaret innfri, lover forsvarssjefen.
– Det er ingen som blir degradert eller må slutte i den stillingen de har, før de enten har fått en ny jobb eller har blitt pensjonist, sier Kristoffersen som viser til at stillingshjemlene ikke forsvinner.
Det betyr at forsvarssjefen enten kan endre stillingen til en lavere grad eller flytte årsverket til et annet sted i organisasjonen - der det vurderes å være et større behov.
Vanskeligere å rykke opp
Han forteller at Forsvaret allerede er i mål med å redusere tre av fem stillinger blant «tostjerners generaler». Én var fra Forsvarsstaben, en annen i Forsvarets operative hovedkvarter, og da generalmajor Finn Kristian Hannestad ga seg som Veteraninspektør ble han erstattet av oberst Morten Henriksen.
Det er eksempler på det Kristoffersen i fjor fortalte til Forsvarets forum at han var i ferd med å gå gjennom de høyeste stillingene i Forsvaret for å se om de kunne klare seg med færre oberster, brigaderer og generaler.
Til tross for arbeidet med å gjøre Forsvaret mindre topptungt, vil det fortsatt være mulig å klatre i gradshierarkiet, ifølge forsvarssjefen.
Det vil imidlertid ta lenger tid enn før.
– Det vil absolutt fortsatt være mulig å få opprykk – og vi fjerner heller ikke alle mulighetene for det. Men det vil være færre som får opprykk til både oberst, kommandør og til brigader og flaggkommandør, sier Kristoffersen.
Ifølge forsvarssjefen er det viktig at ansatte i Forsvaret står lenger i de «vanskeligste jobbene» i Forsvaret, det å være seg bataljonssjef, skipssjef, eller skvadronssjef i Luftforsvaret.
– Det andre er at vi kan få litt mer ro rundt karrierejaget. At det er færre toppstillinger fører til at vi kan ha folk som kan være sjef lenge nok til å gi dem opprykk uavhengig av at de må ha tjenestegjort «overalt» i Forsvaret før det skjer.
Sparer ikke mye
Eirik Kristoffersen sier at det ikke er mye penger å ved å redusere antall toppstillinger. Det vil være noe, men det er det ikke gjort beregninger av hvor mye det er å spare som forsvarssjefen kjenner til. En eventuell lavere grunnlønn som følge av gradsnivå skal være mulig å kompensere for, ifølge Kristoffersen.
– Lønn og grad henger jo sammen i forbindelse med grunnlønn. Samtidig så har vi et prosjekt der vi ønsker å skille lønn og grad – spesielt ved innføringen av OMT (Ordning for militært tilsatte), sier Kristoffersen.
Forsvarssjefen sier at det må gjøres langt større grep for å innfri målet om sparing i Forsvaret enn å kutte i antall oberster. Det er ikke her Forsvaret skal hente brorparten av pengene.
– Vi er pålagt å effektivisere Forsvaret for 2, 3 milliarder kroner innen utgangen av 2024, og det vil kreve større grep enn det som blir gjort nå, sier Kristoffersen.
