Fremmes norske interesser på en god nok måte?

Nato har en rekke ulike fagkomiteer, såkalte Planning Boards and Committees (PBCs).

Noen er militære, noen er sivile, og andre er såkalte felleskomiteer.

Alliansen og Natos militære struktur er avhengig av sivil sektor (transport, helse, kommunikasjon og grunnleggende forsyninger som mat, vann og drivstoff) for å utføre sine oppdrag.

Spørsmålet er, hva gjør Norge for å sikre norske interesser i Natos sivile planleggingsgrupper? Etter forfatterens synspunkt for lite.

Gode muligheter, men...

Norge har veldig gode muligheter til å påvirke beslutninger, veivalg og styring av en av verdens viktigste internasjonale organisasjoner, fordi store og små land i prinsippet har like stor innflytelse. Men hva gjør vi så for å samordne og fremme norske interesser?

Det finnes et møtested for informasjonsutveksling og koordinering av komitearbeidet i regi av Justis- og beredskapsdepartementet (JD), men dette har etter mitt syn fremstått som retningsløst og lite strategisk orientert.

JD representerer Norge i CEPCs såkalte Policy Directors´ Meetings. JD arrangerer formøter til PDM hvor alle de norske sivile representantene innkalles for å avgi statusrapport samt bidra til de norske innspillene til PDM. Dette formøtet brukes ikke til diskusjon av strategiske føringer eller veivalg med de som sitter i fagkomiteene med mindre en selv tar aktivt initiativ til det. Det orienteres om aktuelle saker fra Nato, men de er ikke i en form hvor man inngående snakker om Norges posisjon i ulike saker.

Les også: Stoltenberg vil ha et mer globalt Nato fram mot 2030

Den militære representanten i helsegruppen blir ikke innkalt, sannsynligvis fordi Forsvarsdepartementet er tilstede. Det svekker etter min mening meningsutvekslingen i planleggingsmøtet.

Mangler en strategi

Spørsmålet er om Norge har definert hva norske interesser i denne sammenheng er.

Svaret er etter min mening – nei. Min erfaring er at det i for liten grad er fokusert på nasjonale strategiske og prinsipielle synspunkter.

Selv kan jeg ikke huske å ha fått noen konkrete styringssignaler fra JD på vegne av nasjonen i de rundt regnet 20 årene jeg satt som sivilt medlem av helsekomiteen. Det har vært opptil meg selv å svare på ulike problemstillinger som dukker opp i møtene. Eventuelle initiativer fra min side kunne framføres uten at det ble stilt spørsmål ved om dette passer inn i en eventuell strategisk tanke eller ståsted sett fra nasjonale myndigheters side. Selv erfarne saksbehandlere og ledere med god kunnskap om norsk beredskaps-, forsvars og utenrikspolitikk kan savne omforente nasjonale styringssignaler i kompliserte saker.

– Den nye E-sjefen må se hele bildet

Les også: John Bolton: – Trump ville true med å gå ut av Nato

JD har etter min mening heller ikke bidratt til at de berørte departementer er blitt særlig bevisst på hvorfor de trenger å bruke tid og ressurser på arbeidet i Nato-komiteene. Medlemmer utpekes av departementene uten at overordnede føringer på hvilken kompetanse, erfaring og nivå nødvendigvis har første prioritet. Temaet burde etter mitt syn i større grad vært drøftet i relevante departementsråds- og/eller ekspedisjonssjefsfora.

Dyktige representanter

Forsvaret har sendt mange dyktige og erfarne representanter til helsekomiteen over lang tid. De har sittet stabilt i mange år og har i perioder vært gode bidragsytere i utviklingen av Natos engasjement, særlig i perioden hvor Nato fokuserte på utenlandsoperasjoner. Mitt inntrykk var imidlertid at heller ikke de militære representantene hadde spesielle strategiske føringer for sine synspunkter.

Det kan også stilles spørsmål ved samvirket mellom JD og FD - to departementer som begge har en rolle når det gjelder arbeidet og koordineringen av det norske bidraget i Nato. Det har vært eksempler på at militære representanter åpent har kritisert sivile norske myndigheter i Nato-møter.

Slike ting er oftest best å diskutere i nasjonale fora slik at Norge framstår med ett ansikt utad.

Kan det og bør det gjøres noe med dette?

På flanken

Norge er en liten nasjon, men med like stor stemmekraft som andre medlemmer i alliansen. I dagens sikkerhetspolitiske klima bør vi ha interesse av å fremme saker som for eksempel angår vår utsatte flankeposisjon i Nato, og som alle norske delegater har klart for seg når de deltar i ulike råd og komiteer: Bør Norge aktivt invitere til Nato-aktiviteter/møter i Norge, bør Norge søke lederskap i ulike råd, komitéer og grupper og bør Norge høyne prosentandelen av ansatte i Natos ulike staber er noen slik saker?

Det bør også være omforente synspunkter fra norsk side i viktige strategiske spørsmål som organiseringen av det sivile beredskapsarbeidet i Nato og den mer overordnede politiske retningen på det sivile arbeidet i alliansen, profilen på partnersamarbeidet og en rekke andre spørsmål.

Kan la være

Hvis nasjonen ikke har interesser av å forsvare eller noen strategiske tanker om hvor Norge vil at Nato skal bevege seg tror undertegnede vi er like godt tjent med ikke å bruke tid og ressurser på vår deltakelse i Natos planleggingsgrupper. Hvis vi oppfatter det slik at gruppene i perioder er eller utvikler seg i retning av «supperåd», da må vi enten ta aktivt grep for å påvirke eller unnlate å delta.

Mitt klare råd til Justis- og beredsskapsdepartementet er å ta initiativ til å revitalisere grunnlaget for vårt nasjonale sivile engasjement i Nato, slik at bevisstheten om hvorfor vi bruker tid og ressurser på arbeidet i komiteene er kjent for alle involverte.

Det bør utarbeides et strategisk konsept som i klare ordelag legger føringer og begrensninger på dette området. Nato-arbeidet må ha mål og mening.