Stoltenberg vil ha et mer globalt Nato fram mot 2030

– Kinas fremvekst fører til en grunnleggende endring i verdens maktbalanse. Det skjerper kampen om økonomisk og teknologisk overtak og skaper flere trusler mot åpne samfunn og individets rettigheter. Det øker konkurranse om våre verdier og levesett, sier Stoltenberg mandag.

Utsagnet er en del av et foredrag der han åpnet refleksjonsprosessen som ble vedtatt på toppmøtet i London i desember. Samtidig svarer han «nei» på spørsmål om Kina er den nye fienden.

– Men på toppmøtet ble medlemslandenes ledere for første gang enige om at Nato må se på sikkerhetsutfordringen som følger med at Kina vokser fram.

Les også:

Stoltenberg mener Russland har undergravd Open Skies-avtalen

Han minner om Kina har verdens nest største forsvarsbudsjett og missiler som kan nå alle Nato-land.

– De kommer nærmere i cyberrommet og Arktis. Vi ser dem i Afrika. De investerer i infrastruktur og samarbeider med Russland. Dette har sikkerhetskonsekvenser, som vi må være i stand til å håndtere, forklarer Stoltenberg.

– Global allianse

Refleksjonsprosessen, som nå har fått navnet Nato 2030, handler om hvordan Nato skal forholde seg til en ny normal, der Russland fortsetter sine militære aktiviteter og IS og andre terrorgrupper fortsatt er aktive, samtidig som Kina altså gjør seg stadig mer gjeldende.

– I en verden med global konkurranse, må Nato være en mer global allianse. Det handler ikke om global tilstedeværelse, men et globalt perspektiv, sier generalsekretæren.

I tillegg til fortsatt tette bånd på tvers av Atlanteren, tar han til orde for nærmere samarbeid med land som Australia, New Zealand, Sør-Korea og Japan.

– Politisk vilje

Målet med Nato 2030 er å styrke samholdet i Nato, særlig alliansens politiske rolle. Generalsekretæren ser for seg å bruke et bredere spekter av virkemidler, både «militære og ikke-militære, økonomiske og diplomatiske».

– Dette er viktig når vi jobber sammen for å gjøre våre samfunn og økonomier mer motstandsdyktige, sier han. Stoltenberg minner igjen om at Nato er det eneste forumet der Europa og Nord-Amerika møtes hver dag.

Les også:

Opprustningen fortsatte i 2019 – men koronaviruset forventes å stoppe veksten

– Vi har strukturene og institusjonen på plass. Det som trengs, er en politisk vilje til å bruke Nato, og – om nødvendig – handle for å ivareta vår felles sikkerhet, sier han. Han forsikrer at forsvarsalliansen fortsatt skal være fundamentet. Han vil ha et Nato som er militært sterkt og politisk samlet.

– Dette handler ikke om å finne opp Nato på nytt, men å gjøre alliansen enda sterkere, sier Stoltenberg. Han påpeker at Nato alltid har hatt en politisk dimensjon, men at denne har lett for å bli glemt.

Fri presse

Både i foredraget og etterpå understreket generalsekretæren viktigheten av å bekjempe desinformasjon fra statlige og ikke-statlige aktører. Han viste til forsøk under koronapandemien til å så splid blant allierte og undergrave tilliten til demokratiske institusjoner.

– Det beste svaret på dette er ikke mer propaganda. Sannheten vil vinne fram, og en fri og uavhengig presse er den beste måten å sikre at propaganda og desinformasjon ikke lykkes.

Fem menn og fem kvinner skal gi Stoltenberg råd i prosessen, som skal munne ut i råd til neste års toppmøte. Gruppen ledes av Tysklands tidligere forsvarsminister Thomas de Maizière og amerikanske Wess Mitchell. Sistnevnte var fram til i fjor USAs viseutenriksminister med ansvar for europeiske saker.