– Kan ikke erstatte militær kompetanse

Jeg opplevde forrige uke at debatten om Svendsen-utvalgets rapport var i ferd med å spore av mot en siviliseringsdebatt, der sivil og militær kompetanse settes opp mot hverandre. Dette opplever jeg at forsvarsministeren fint stoppet med sitt bidrag i debatten.

Den store forskjellen mellom sivile virksomheter og Forsvaret ligger i at militærmakten er til for å kunne påvirke andre aktørers vilje og evne med våpenmakt. Det savner jeg i debatten. Jeg mener militærmakt må utøves av militært personell.

Dette innlegget er min personlige mening som militær tilsatt i Forsvaret og ikke som sekretariatsmedlem for utvalget (i Svendsen-utvalget, red.anm.).

Påtvinge andre

Krig defineres i store norske leksikon som en organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten eller påtvinge ham den annen parts vilje. Men det presiseres også at begrepet «krig» i seg selv er et uklart begrep, der det på den ene siden kan ha noen synlige og håndgripelige kjennetegn, men som på den annen side kan være mer diffust da det kan erklæres krig uten at det nødvendigvis tas i bruk militære maktmidler.

Les også:

– En foruroligende tanke

På grunn av de kompliserte og tidvis diffuse aspektene med krig, og at maktforholdet i FN -pakten innebærer at krig ikke lenger er lov, er det derfor bare FNs sikkerhetsråd som har adgang til å hjemle krig eller formelt definere en krigssituasjon.

I denne debatten blir det derfor feil å hevde at sivile bedrifter eller etater går i krigen hver dag, eller at kriger har endret seg.

Men både Forsvaret og sivile virksomheter må hver dag kjempe sine kamper for å løse de utfordringene de står ovenfor. Noen av disse utfordringene er ganske like, mens andre er svært forskjellige. Og det debatten egentlig bør handle om er hvordan Forsvaret kan tilegne seg den nødvendige kompetansen som trengs for å løse de oppgavene og utfordringene Forsvaret kan bli stilt overfor.

Militære maktmidler

Forsvarets viktigste oppgave er å være i stand til å bruke militære maktmidler for å nå de politiske målene gitt av Stortinget. Det grunnleggende oppdraget til forsvarssektoren er å forsvare Norge og sikre nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet. Forsvaret skal bidra til å forebygge krig og konflikt både i Norge og for våre allierte. Forsvaret skal også virke under sikkerhetspolitiske kriser og under væpnede konflikter både i Norge og i internasjonale operasjoner. Forsvarssjefens prioriterte tiltak er derfor å utvikle Forsvaret til en effektiv organisasjon som er mest mulig lik i fred, krise og væpnet konflikt.

Selv om mange av de oppgavene som gjøres i Forsvaret er tilnærmet like med det som gjøres i det sivile, så vil jeg påstå at disse har en ytterligere dimensjon i Forsvaret.

Personellet skal kunne utføre de samme oppgavene under en væpnet konflikt både i Norge og sammen med våre allierte. Oppgavene har en direkte eller indirekte virkning på hvordan Forsvaret er i stand til å yte militær makt og våpenmakt.

Det er derfor hvilken funksjon vedkommende har i forbindelse med planlegging og gjennomføring av militære operasjoner eller i en eventuelt væpnet konflikt som vil avgjøre om tilsettingsforholdet er sivilt eller militært.

Uavhengig av tilsettingsforholdet må vedkommende ha riktig kompetanse for å kunne utføre arbeidsoppgavene knyttet til stillingen.

Innlysende

Jeg mener det er innlysende at Forsvaret trenger personell med sivil kompetanse, og det er innlysende at mange av oppgavene som gjøres i Forsvaret i fredstid er tilnærmet like med oppgaver som man har i det sivile arbeidslivet. Her kan Forsvaret dra stor nytte av å rekruttere flere med sivil utdanning og arbeidserfaring. Men samtidig mener jeg det må gis tilstrekkelig militær kompetansepåbygging slik at vedkommende også har riktig kompetanse i forbindelse med utøvelse av militær makt der det er behov for dette. Så sivilt som mulig og så militært som nødvendig er en god retningsgiver. Ikke sivilisering bare fordi kompetansen også finnes sivilt.

Sivil kompetanse må komme som et supplement til militært tilsatte, og vil ikke kunne erstatte militær kompetanse.

Ja, Forsvaret trenger å rekruttere flere med relevant sivil utdanning eller arbeidserfaring! Og Ja, Forsvaret må gi flere militære sivil utdanning for å øke kompetansemangfoldet! Jeg mener at det som hindrer Forsvaret i å bygge det kompetansemangfoldet som trengs ligger i et rigid forvaltningssystem som er gjennomregulert og detaljstyrt, helt fra politisk nivå.

Lite handlingsrom

Det gir lite handlingsrom og lav fleksibilitet for å rekruttere, tilsette og forvalte kompetanse i Forsvaret. Det er også liten grad av mulighet for å anerkjenne sivil kompetanse, særlig i form av arbeidserfaring. Forvaltningen i Forsvaret må få en langt større fleksibilitet for å kunne rekruttere de med sivil utdanning og arbeidserfaring til Forsvaret, men det må også tilrettelegges for å bygge tilstrekkelig militær kompetanse hos de som må være militære, slik at Forsvaret ikke blir en organisasjon som bare fungerer i fredstid.

Les også:

– Gårsdagens løsninger vinner ikke neste krig

Debatten bør derfor ikke fokusere på om Forsvaret trenger sivil eller militær kompetanse, for det er jo åpenbart at Forsvaret trenger begge deler, uavhengig av om tilsettingsforholdet er militært eller sivilt. Det debatten heller bør dreie seg om er hvordan Forsvaret skal evne å rekruttere og tilsette og ikke minst beholde den kompetansen som trengs for å kunne være konkurransedyktig i arbeidsmarkedet.

Videre hvordan Forsvaret skal bygge militær kompetanse hos de som trenger dette. Det være seg fra grunnleggende soldatferdigheter for å kunne bære uniform og våpen til militærakademisk kompetanse for å kunne utøve operasjonskunst i form av å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner.

Krig og fred

Forsvarssjefen uttaler på BFO (Befalets fellesorganisasjon) kongressen 2020 at han mener vi for lenge har tenkt at Forsvaret er i en fredstilstand som så skal bevege seg mot en krigstilstand. Han mener det vil være lurt å tenke motsatt. «Hvordan vil vi se ut om vi mobiliserer Forsvaret, også krymper vi det ned til hvordan vi ser ut til daglig.» Og som forsvarsministeren uttaler: «Kompetansen er viktig fordi den er forutsetningen for bruk av militærmakt». Jeg går da ut fra at han mener den militære kompetansen.

Sivil kompetanse må kunne omsettes til og integreres i militær kompetanse for utøvelse av militær makt.

I ytterste konsekvens er Forsvarets hovedoppgave å kunne utøve militærmakt og våpenmakt for å oppnå gitte politiske mål.