Forsker om luftvern: Bør kjøpe systemer som kan lure fienden

– Vi blir betydelig bedre dekka enn det vi er i dag, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om fremtidens satsing på luftvern, slik det er skissert i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Kristoffersen trekker blant annet frem luftvern i Hæren, styrkingen av NASAMS og anskaffelse av langtrekkende luftvern.

Det er fortsatt ikke avklart hva Norge får når det gjelder anskaffelsene av mer luftvern, særlig med tanke på hvor mye langtrekkende luftvern som kommer og med hvilken kapasitet, ifølge førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen Ole Jørgen Maaø.

Planen legger opp til en nokså stor økning av NASAMS. Det vil gi mer fleksibilitet og evnen til å forsvare flere områder mot angrep fra kryssermissiler og middels store droner samtidig. Det er bra, forteller Maaø.

Les også: Nye NASAMS luftvern til Norge

Forskeren trekker likevel frem at vi i dag ikke er godt nok rustet.

Luftforsvaret har i dag kun NASAMS som eneste luftvernsystem. Sentrale deler av materiellet er gammelt, noe som har ført til problemer med å holde det operativt. Deler av materiellet er også donert til Ukraina. Det som skal erstatte det donerte materiellet er bestilt.

NASAMS (National Advanced Surface-to-Air Missile System) er et bakkebasert luftvernsystem for kort til middels avstand.

– Vi har hatt tre små luftvernbatterier. Ett batteri vil jeg si er for lite til å beskytte for eksempel en flybase, sier han.

Et marginalt forsvar

I dag finnes et helt marginalt forsvar av Evenes, og noe bedre på Ørland. Og det gjelder bare mot angrepsmidler som kommer innenfor NASAMS virkeområde, forteller Maaø og legger til at det er ett batteri på Evenes og to på Ørland.

Med virkeområde viser Maaø til blant annet kryssermissiler, større droner som den iranske Shaheed-dronen, helikopter og fly innenfor rekkevidde.

Selv om Forsvaret i dag har store mangler når det gjelder luftvern, mener Maaø at det ikke bare er dårlige nyheter. Dersom anskaffelsene i langtidsplanen kommer på plass, vil Norge være bedre rustet, betinget av at mengden langtrekkende luftvern blir god nok. Her er han imidlertid skeptisk, siden langtidsplanen sier at det skal være nok langtrekkende luftvern til kun ett geografisk område. Det er, gitt størrelsen på landet vårt, altfor lite, mener Maaø.

Han trekker frem følgende:

• Til Luftforsvaret er det bestilt oppgradering av eksisterende radarer, samt elektro-optiske sensorer, i tillegg kommer nye launchere på sikt og flere missiler. Både AMRAAM, en ny type AMRAAM-ER, og et varmesøkende missil AIM9-X. Alt er satt i bestilling. I hovedsak erstatter dette materiell som er donert til Ukraina, men det er noe økning på launcher-siden. I tillegg har noen av de nye missilene bedre rekkevidde, samt at det er bra med variasjon, i og med AIM-9x er varmesøkende og ikke et radarmissil slik som AMRAAM.
• Hæren har NASAMS, samt nå også et SHORAD-system (Short Range Air Defense) under innføring. Dette er basert på et beltegående kjøretøy, radar og det varmesøkende missilet IRIS-T. Missilet har kortere rekkevidde enn NASAMS som skyter AMRAAM-missilet, men utfyller det bra. 
• Hæren er på vei mot et brukbart luftvern, da har også kjøpt seg et håndholdt missilsystem fra Polen som kalles Piorun. Det er velegnet for å skyte ned mellomstore droner og helikoptre.
• Langtidsplanen legger også opp til anskaffelse av langtrekkende luftvern etter 2029. Men det er som nevnt skuffende at dette kun skal være nok til ett geografisk område.
• I tillegg legger langtidsplanen opp til en dobling av antall NASAMS-batterier fra fire til åtte.

Forsvarssjefen vil ikke konkludere

Når doblingen av NASAMS-batteriene skal komme er imidlertid uklart. I tillegg er det usikkert hvor hurtig industrien kan levere dette, samt hvor mye av dette vi klarer å bygge opp på kort tid, forteller Maaø.

Doblingen vil også kreve flere ansatte, flere teknikere, mer utstyr, større sambandsapparat, mer bygningsmasse og generelt mer logistikk, ifølge Maaø.

Forsvarssjefen er også bevisst på at store luftvernsystemer er både personellkrevende og dyre. I tillegg nevner han en teknologi som utvikler seg raskt, der det er viktig at man holder følge.

Langtidsplanen legger også opp til anskaffelse av langtrekkende luftvern etter 2029. Det er ingen forsering av den anskaffelsen fra det som lå i planene allerede, forteller Maaø.

– At man ikke forserte den anskaffelsen var etter mitt syn nokså skuffende. Planen sier ikke noe om type, det må bli et valg fremover, sier Maaø.

– Jeg har ikke gått inn og sett på detaljene. Jeg vet hva som finnes på markedet nå, og jeg vet hva som skjer i forhold til utvikling. Det skjer også veldig mye teknologisk utvikling innenfor NASAMS-systemet, som gjør at de får lengre rekkevidde. Så jeg vil ikke konkludere med hvilket langtrekkende luftvern som er rett å kjøpe nå, sier Kristoffersen.

Langtrekkende luftvern

Det langtrekkende luftvernsystemet skal også kunne forsvare oss mot taktiske ballistiske missiler. Verken Luftforsvarets NASAMS eller Hærens kampluftvern kan benyttes mot det, forteller Maaø.

– På markedet i dag er det bare to slike systemer i Vesten, det amerikanske Patriot-systemet og det fransk-italienske SAMP-T. Om et av disse er aktuelle, vet jeg ikke, sier han.

Nyheter

Nytt bærbart luftvern til Hæren

Russerne bruker en god del taktiske ballistiske missiler, kryssermissiler og droner  i Ukraina i dag. Derfor mener Maaø at Norge bør ha en selvstendig evne til å forsvare seg mot den trusselen. Langtidsplanen sier at det skal anskaffes til «et geografisk område». Det mener han er for lite.

– Vi burde ha nok til å beskytte de viktigste basekompleksene våre og områdene for alliert mottak. I det minste til Ofoten og Trøndelag, og til hovedstadsområdet, inkludert Rygge flystasjon. Og det samtidig, sier han.

Til Forsvarets forum sier forsvarssjefen at det har vært vesentlig at vi har godt luftvern på de to kampflybasene Evenes og Ørlandet. Men som også dekker allierte mottaksområder i Trondheimsfjorden og Ofotfjorden.

– Og så vil Hæren ha et mer mobilt luftvern som kan brukes der det måtte være behov for det, sier Kristoffersen.

Mangler kortholdsystem og decoys

I tillegg mangler Luftforsvaret et kortholdssystem som kan virke sammen med NASAMS og det langtrekkende systemet som skal anskaffes. Et slikt system bør være integrert inn i det større luftvernsystemet og bør være spesialdesignet for å skyte ned sakteflygende objekter fra middels til nokså liten størrelse, forteller Maaø.

Les også: Bruker 90 milliarder

Da blir det kanskje snakk om det som kalles CIWS (Close-in Weapon System) eller et C-UAS-system (anti-drone-system), som oftest er basert på radarer og mitraljøser eller maskinkanoner. 

– Det bør på plass, og i nokså brukbar mengde, sier Maaø.

Han mener langtidsplanen ikke nevner noe om dette, med unntak av at forsvarssjefen i hans kommentar til planen nevner «anti-drone kapasitet». Slike systemer kan også benyttes for å skyte ned kryssermissiler som kommer seg gjennom de to andre systemene, forteller han.

I tillegg mener Maaø at det bør anskaffes «decoys», eller narretiltak, i form av falske komponenter som kan stråle ut både varme og radareffekt for å narre og villede fienden. 

– Dette er billig i forhold til vanlige våpensystemer, og vil øke overlevelsesevnen til materiellet vårt mye. Dette er etter det jeg har sett heller ikke nevnt i langtidsplanen, sier han.

Nyheter

Luftverndobling: – For lite, for sent og for smalt