Tusen dager med krig: Dette er lærdommene fra Ukraina

Rapporten «Erfaringer fra krigen i Ukraina – læringspunkter etter tusen dager med krig» fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) oppsummerer det som skal være noen av de viktigste erfaringene og læringspunktene så langt fra krigen i Ukraina med overføringsverdi til norsk forsvar og forsvarsplanlegging. 

Erfaringene fra Ukraina har også skapt grunnlag for hypoteser om hvordan krig og krigføring kommer til å endre seg generelt i årene fremover, ifølge rapporten.

Det er mye å lære av det som er skjedd i Ukraina siden Putins angrep startet 24. februar 2022. Skal erfaringene danne grunnlag for hvordan Norge skal utvikle sitt eget forsvar, må man være sikre nok på at lærdommen også gjelder under norske forhold, står det videre.

Strategisk nivå

På strategisk nivå er den viktigste innsikten fra krigen at Vladimir Putins regime ikke bare er villig til å bruke militærmakt for å ivareta det regimet ser som russiske interesser. 

Det russiske regimet er villig til å ta stor risiko og bære enorme økonomiske, politiske og menneskelige kostnader for gevinster som målt med vestlige øyne synes marginale. Krigen i Ukraina har dermed gitt et viktig innspill til bedre å forstå regimets målestokk i slike sammenhenger.

Først og fremst landkrig

Krigen i Ukraina er først og fremst en krig på landjorden. Maritime operasjoner spiller en begrenset rolle, og luftoperasjoner har kommet til å spille en mindre rolle enn antatt på forhånd. Bakkekrigen har også utviklet seg på en annen måte enn forventet. 

Den gir i dag inntrykk av å være en blanding av nytt og gammelt, med moderne teknologi i form av autonome droner og langtrekkende presisjonsvåpen i bruk av begge parter. Begge land har en hærorganisasjon preget av mekaniserte enheter med stridsvogner og andre pansrede kjøretøyer beregnet på bevegelig strid. 

Likevel har krigen fått en statisk karakter som minner om forholdene på vestfronten under første verdenskrig, med skyttergraver og minefelt. 

Angrepsoperasjoner foregår ikke mekanisert og i store forband, men til fots og i mindre avdelinger der stridskjøretøyene med sine direkteskytende våpen benyttes som ildstøtteplattformer. Artilleriet er blitt hovedvåpenet i landstriden, der tradisjonelt rørartilleri etter hvert er forsterket av rakettartilleri, droner og missiler. 

Bildet av slagmarken endrer karakter fordi det blir mulig å bekjempe mål presist over hele dypet av motstanderens område. Det er ikke lenger en markert frontlinje med bakre områder hvor ledelse og forsyninger er relativt skjermet. 

Nå fortoner det seg mer som en sammenhengende bekjempelsessone. 

Årsakene til utviklingen er sammensatt: Delvis skyldes det svakheter i partenes evne til å operere store, mobile hærforband i tråd med forutsetningene og egne doktriner, og spesielt Russland har vist forbausende liten evne til å planlegge, lede og understøtte den typen operasjoner som deres egne doktriner foreskriver. 

Delvis skyldes det også en teknologiutvikling som gjør den idealiserte formen for manøverkrigføring vanskeligere.

Se på utviklingstrekkene

Krigen i Ukraina gjør det mulig å stille opp mange hypoteser om framtidige krigers karakter. FFIs prosjekt har ikke kunnet gå i dybden på alle disse. Studien har derfor anbefalt at Forsvaret bør gå videre med grundigere analyser av fem sentrale utviklingstrekk. 

En bedre og sikrere forståelse av disse trendene vil være en forutsetning for å kunne dra nytte av den innsikten som krigen i Ukraina har skapt så langt.

De maritime operasjonene

Ukraina har fordrevet den russiske Svartehavsflåten fra hele den vestlige delen av Svartehavet uten selv å ha et eneste marinefartøy av betydning. Dette skyldes de langtrekkende våpnenes presisjon og slagkraft. Effekten av missiler og droner både over og under vann ble effektivt demonstrert da Ukraina senket krysseren «Moskva» med to sjømålsmissiler. 

Disse våpnenes kostnad er bare en brøkdel av verdien til målene de kan ødelegge. Forholdet mellom våpnenes pris og ytelse skiller seg fra tidligere klasser av våpen med samme effekt. 

Spesielt viktig blir dette der våpnene også kan leveres på avstander utenfor rekkevidde av målets egne sensorer og våpen. For Norge som kystnasjon åpner dette en mulighet for å nekte en angriper tilgang til kystsonen ved hjelp av landbaserte sensorer og våpen.

Uventet lite luftkrig

Luftoperasjonene har ikke fått det omfanget og den konsekvensen for krigens gang som var forventet. Dette er påfallende, fordi det russiske flyvåpenet hadde et markert overtak på det ukrainske. 

Årsaken er trolig sammensatt: Delvis har russiske piloter færre flytimer og lavere treningsstandard enn Vesten er vant til. Delvis synes Russland å ha problemer med å kunne lede større kampflyformasjoner i komplekse operasjoner.

For eksempel ble bare 25 prosent av toktene i krigens åpningsfase fløyet med mer enn ett russisk fly. Samtidig har det bakkebaserte luftvernet på begge sider vist seg å være så effektivt at det representerer en vesentlig begrensning av kampflyenes frihet til å operere. 

I framtiden vil det måtte legges større vekt på å ødelegge eller holde nede motpartens bakkebaserte luftvernsystemer med elektroniske midler før kampflyene kan settes inn i andre oppdrag.

Teknologien påvirker stridsformene asymmetrisk

En årsak til at bakkeoperasjonene har stagnert, kan være at ingen av partene har greid å tilrive seg fullt luftherredømme, eller i det minste luftoverlegenhet. Det er sannsynlig at avgjørende framgang på bakken forutsetter et markert overtak i luften, når hærstyrkene er noenlunde jevnbyrdige. Samtidig har teknologiutviklingen gjort at ild kan konsentreres langt raskere mot et hvilket som helst punkt på slagmarken. 

Det skjer mye fortere enn styrker kan samles fysisk for å skape et avgjørende overtall. Utviklingen påvirker dermed stridsformene på en asymmetrisk måte. I likhet med situasjonen i de første årene av forrige århundre favoriserer teknologien forsvarsstrid: Bevegelse og manøver blir meget sårbart. 

I så fall har vi også forklaringen på at vi ser det samme som ved utbruddet av Første verdenskrig – skyttergravene dukker opp igjen. MLRS rakettartillerisystem montert på et beltegående chassis. Kombinasjonen av sensorer og langtrekkende presisjonsild påvirker stridsformene asymmetrisk.

Krigføringen digitaliseres

Digitaliseringen av materiell og prosesser har lagt grunnlaget for alle framskrittene som gjøres innenfor autonome våpensystemer, sensorteknologi, presisjonsstyring, konnektivitet mellom systemer og støtte til beslutningsprosesser. 

Enkelt sagt kan mer av krigføringen flyttes fra det fysiske rom og over i det elektromagnetiske spektrumet. Det kommer til å by på utfordringer for både vårt og andre lands forsvar å tolke denne utviklingen riktig og se hvilke endringer som må gjøres i måten man organiserer, utruster og bruker militære styrker på.

Les også:

Ett skudd - én drept

Forsvaret testet ut laserstyrte raketter

Ukrainske Punisher er billig og dødelig