Babyboom på Befalsskolen

På Forsvarets høgskole (FHS), Befalsskolen på Sessvollmoen er de 31 ansatte. Ni av dem har i løpet av det siste året enten fått barn, venter barn, er eller skal ut i foreldrepermisjon.

– Akkurat nå er faktisk de ansatte uten barn i sterkt mindretall hos oss. Det vil alltid være utfordringer knyttet til personellmangel og funksjonelt fravær, men det er vi vant med å takle, sier sjef for Befalsskolen Kato Kvitne til Forsvarets forum.

Forsvarets forum har tidligere omtalt utfordringene gravide og ansatte i småbarnsperioden har møtt i Forsvaret, blant annet etterspørselen etter bedre politikk for lavere gradsnivåer.

Flere kvinner har uttalt at de synes det kan være vanskelig å se for seg en videre karrierevei i Forsvaret ved en eventuell graviditet, fordi den strukturelle tilretteleggingen ikke har vært god nok.

Kvitne mener at dette ikke burde være en umulig oppgave i Forsvaret. Gjennom sine år med lederansvar er hans opplevelse at organisasjonen strekker seg langt for å få karrieren til å gå opp med familielivet.

– Jeg synes dette sender ut et viktig signal. Har man vært i permisjon nesten et år, så skal det karrieremessig oppleves som som at man ikke har vært borte. Det skal ikke få konsekvenser for karrieren din. Det motsatte ville jo vært katastrofe, påpeker Kvitne.

Les også: Den amerikanske marine lanserer uniform for gravide

Sjefens ansvar

På skolens pauserom møter Forsvarets forum kullsjef Siri-Kristin Hoffengh. Hun er høygravid med sitt andre barn og tilbake i jobb på Sessvollmoen etter en kortere periode som sykemeldt. På fanget sitter ettåringen hennes og glipper søvnig med øynene.

Hoffengh har ansvaret for 104 elever, tre kull i året, og personalansvaret for 15 ansatte. Ifølge henne har tilretteleggingen under graviditeten i Forsvaret vært helt problemfri. Dette takker hun gjensidig god dialog med sjefen sin for.

– Tilretteleggingen er et sjefsansvar og jeg tror ofte man ser til sin egen sjef og hvordan man selv har blitt møtt. Har man en sjef som har forståelse for situasjonen, så er det lettere for de under igjen å tilrettelegge nedover, sier Hoffengh.

Under sitt første svangerskap stod hun i 100 prosent jobb fram til fødselspermisjon. Hun mener likevel at et viktig poeng at det er annerledes å arbeide på en skole, framfor i en jobb som for eksempel fottroppsfører, eller andre stillinger som krever tøffere, fysiske tak.

– I Forsvaret jobber vi med løsningsorientering hele tiden. Det burde ikke være et problem å skulle finne løsninger på hvordan folk kan stå i jobben sin. Hverken som gravid eller i andre situasjoner der tilrettelegging trengs, uavhengig av avdeling, sier Hoffengh.

– Det handler i høyeste grad om sjefen man har, legger hun til.

Etableringsfase

På Befalsskolen er 20-25 prosent av elevene kvinner.

Hoffengh tror det er positivt for kvinnene på skolen å se at det er mulig å stå i jobb og undervisning, selv med ett barn på armen og en i magen.

– Det er viktig å få frem at man ikke kan sammenligne graviditeter. Alle er forskjellige, og krever ulike behov. Det tenker jeg er viktig at man også må kunne kommunisere med sjefen sin, sier hun.

– På den måten beholder man gode kvinner og menn, og de ønsker å komme tilbake etterpå, sier Hoffengh.

Gjennomsnittsalderen på befalselevene er i dag 23-24 år, og rundt 30 år hos de ansatte. Hoffengh tror akkurat dette er en av hovedgrunnene til hvorfor det nå yngler på Sessvollmoen.

– De fleste ansatte er i sen tjueårene, til tidlig tredveårene. En typisk alder for en etableringsfase og barn. I tillegg så er vi er en liten stab, så det merkes nok ekstra godt hos oss, forteller kullsjefen.

Forbilde

I følge statistisk sentralbyrå gikk gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i den generelle befolkningen i Norge opp fra 29,9 år i 2020, til 30,1 år i 2021.

Kvitne er stolt over holdningen folk har til familieforøkelse på Befalsskolen.

– Jeg synes det er bra at kullsjefen kan stå foran våre elever med en mage som bare blir større og større. Det er fint å ha rollemodeller som viser at det er fullt mulig å gjøre karriere i Forsvaret selv om man velger å få barn, sier Kvitne.

Nyheter

Innsats for gravide belønnet med Forsvarets mangfoldspris

På Befalsskolen kan det ofte være slik at ansatte fra staben må trå til også i undervisningen.

– Jeg pleier å si at vi alle er lederutviklere. Det er alltid elevene som kommer først, det er utdanningen som er prioritet. Så hvis noen er borte, så stepper staben eller noen fra fagseksjonen inn som veileder i ett av lagene. Det er bare sunt og gøy at også de får tid med elevene, sier Kvitne.

Ansvar hos den gravide

På pauserommet sitter også Rebekka Dagestad. Hun er lederutvikler og instruktør på FHS og er innom jobben på besøk. På armen ligger barn nummer to, som kun er en snau måned gammel.

Hun er enig i at mye av ansvaret for tilrettelegging ligger på sjefen, men også på den gravide selv.

– Som gravid så må man si klart ifra om egne behov, endringer og ikke minst hvilket ambisjonsnivå man har sett for seg. En åpen dialog med nærmeste leder gir forutsigbarhet både for arbeidsgiver, meg selv og for elevene mine, påpeker Dagestad.

Hun har tidligere arbeidserfaring fra Luftforsvaret hvor hun jobbet under sin første graviditet, og sier det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man legger opp tilretteleggingen fordi enhver graviditet er så individuell.

– Det er veldig demotiverende om man blir tilsidesatt og ikke har noe å gjøre. Da jeg var på bakken fikk jeg andre arbeidsoppgaver som jeg kunne utføre. Både i Luftforsvaret og her på FHS har jeg fått planlagt godt og opplevd å bli hørt, forteller hun.

Tilrettelegging i luften

Under sitt første svangerskap jobbet Dagestad i 333-skvadron ombord på P-3 Orion. Der hadde hun tett oppfølging og opplevde å ha en ledelse som var fleksibel og tilpasset arbeidshverdagen hennes så godt det lot seg gjøre.

– Etter eget ønske og i samråd med flylege og skvadronsjef fikk jeg til en ordning der jeg kunne fly igjen under andre trimester. Jeg fikk til og med spesialsydd en egen «flightsuit» med plass til magen, forteller hun.

Hun legger til at tanken rundt «flightsuiten» var veldig god, men at den ikke fungerte helt optimalt, blant annet hadde utformingen stort forbedringspotensiale.

Graviduniformer

I desember 2022 skrev Forsvarets forum om Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) nyansettelse av to syersker på Nordkisa. Ansettelsene kommer etter mange år med utfordringer knyttet til bekledning for gravide i Forsvaret.

Les også:

Graviditeten satte nesten stopper for forsvarskarrieren

Tidligere har Hoffengh fått hentet ut graviduniform selv på Nordkisa, men har også lånt av en kollega som gikk ut i permisjon og fortsatt hadde sin utlånte uniform.

– Når det gjelder graviduniformer tenker jeg at Forsvaret godt kan gjøre et lite hopp, i form av at man har den nyeste modellen tilgjengelig. Og ikke minst, at man får inn graviduniformer hos alle depoter, sier Hoffengh.

Hun synes det er synd at det i dag kun er mulig å få ut graviduniformer på utvalgte steder, da det er kvinnelige ansatte i alle leire.

– Jeg synes det er veldig positivt at det finnes , slik at vi ikke må gå sivilt kledd bare fordi vi har en kul på magen, sier hun.

– Det er mange menn som er sjalu på de gravidbuksene, legger Hoffengh til – og ler.

Kabalen

Både Hoffengh og Kvitne påpeker viktigheten av tilrettelegging også i tiden etter at barnet er født.

– Selv om kvinner ofte tar ut lengst permisjon, og vi som har magen, så kommer det en tid etterpå. Det kan like gjerne være mennene som er mer hjemme på grunn av syke barn. Uansett er det er egentlig opp til arbeidsgiver å legge opp det som er best for hver enkelt familie, mener Hoffengh.

– Alle har en bedre halvdel som også har en karriere, et arbeidsliv og en arbeidsgiver å ta hensyn til, og det er en kabal som skal gå opp hjemme, sier Kvitne.

– Og å få barn er noe av det mest naturlige her i livet! avslutter han.

Føder militære kvinner sunnere barn?

50 år med baby-statistikk skal gi forskerne svar