Nyheter
BEKYMRET: Den militære vaktlegen på Bardufoss ble, etter påske, avviklet. Kommunen uttrykker en bekymring for belastningen det vil få for den lokale legevakten. Bildet er av den militære sykestua på Bardufoss, tatt den 29. april 2022.
Foto: Eirik Skomedal, Forsvaret
Militær vaktlege avviklet på Bardufoss
2100 vernepliktige som tjenestegjør i Bardu har ikke lenger tilbud om militær vaktlege på kvelden og i helgene.
Uka etter påske opphørte den militære vaktlegen på Bardufoss leir. De omtrent 2100 vernepliktige som tjenestegjør i Bardu og Målselv har dermed ikke lenger tilbud om militær vaktlege på kvelden og i helgene. Eventuelle tilfeller som krever slikt tilsyn, faller på den kommunale legevakten.
Kun en drøy uke før avviklingen fikk kommunen beskjed om at ordningen opphørt. Det har ført til reaksjoner.
– Det var et varsel som kom nokså umiddelbart før det ble iverksatt, sier kommuneoverlege Vidar Bjørnås til Forsvarets forum.
Ifølge kommunikasjonssjef i Hæren Erling Nervik avvikles vaktlegen på Bardufoss primært fordi Hæren ikke har oppdrag om å drifte en militær legevakt. Dette gjør at de får en lik driftsprofil på de sykestuene Hæren drifter. Han legger vekt på at Hærens sykestuer ikke kan sammenlignes med en vanlig legevakt.
Legemangel i Hæren
Nervik skriver til Forsvarets forum at bemanning- og kompetansesituasjonen gjør i tillegg at det hverken er mulig eller forsvarlig å videreføre praksisen slik den har vært organisert lokalt på Bardufoss.
Det får ikke noen direkte betydning for tilbudet til de vernepliktige mener Thomas Norman Hansen som er hovedverneombud i Hæren. Å avvikle militær legevakt på Bardufoss handler om å ta vare på de få legene som er igjen. Det blir alt for belastende for så få leger å gå vakt. Vakt tar også av arbeidstid som behøves på dagtid, mener han.
– Det er en stor legemangel i hele Hæren og det fører til at det er et for dårlig tilbud til de vernepliktige når det gjelder almennhelsetjenesten, sier Hansen
– Tilbudet var bare på Bardufoss, så det servet ikke så mange. Men det store problemet er at det er alt for få leger og det er utrolig vanskelig å få tak i leger.
Hansen mener at Forsvaret har for dårlig tilbud til de vernepliktige som følge av legemangel i hele Hæren, og at det er det mest alvorlige.
Belastning på den sivile legevakta
I en henvendelse til Nervik fra formannskapet, ved ordfører Toralf Heimdal, uttrykker kommunen en bekymring for belastningen det vil få for den lokale legevakten og hva det vil si for tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen.
– En økning i drøyt 2100 personer gir en økning på drøyt 13 prosent i potensielle pasienter, skrev formannskapet i henvendelsen til Nervik.
Den sivile legevakten har gjennom våren sett en merkbar økning av henvendelser, ettersom at den militære vaktlegen på Bardufoss har vært stengt i perioder.
Nervik skriver at kommunene har et lovfestet ansvar å ivareta legevakt for de som oppholder seg i kommunen. Hæren har vært og er i dialog med kommunen om en pilot innenfor allmennlegespesialisering, for å forsterke det sivil-militære samarbeidet med vertskommunene.
– En slik avtale vil kunne medføre en betydelig forbedret rekruttering av leger både på sivil og militær side. Ambisjonen er at erfaringene med denne piloten også kan være overførbar til øvrige vertskommuner hvor vi er lokalisert, skriver Nervik i en e-post til Forsvarets forum.
Bedre dialog
I henvendelsen til Hæren stiller kommunen seg positive til dette og vil ha en bedre dialog for at tjenestene kan forberedes og dimensjoneres for konsekvensene dette vil medføre.
– Bardu kommune stiller seg positiv til å arbeide videre for felles plan for utdanning av legespesialister.
Kommunen ønsket derimot å starte denne dialogen og ha en ordning klar, før avviklingen av den militære vaktlegen, noe de ikke rakk fra de fikk henvendelsen til ordningen ble avviklet.