Stridens dommere

Cold Response er over. Den store øvelsen har trent over 25.000 soldaters evne til å operere i norske områder.

Stridsdommer og løytnant Kristian Kjærås er blant de som har fulgt striden med nøytrale øyne, og sørget for sikkerhet og treningsutbytte.

Så hvordan dømmes egentlig Cold Response, og er det noen som vinner?

Forsvarets forum var med stridsdommeren under Cold Response.

– Nå angriper de

Kampene under Cold Response har utspilt seg både i Nord-Norge og Sør-Norge. Landene er delt inn i «rød side» og «blå side» som sloss mot hverandre.

Rød side er norske, svenske og finske styrker. Blå styrke består primært av amerikanske, italienske, franske og britiske styrker.

Hver avdeling under øvelsen har en stridsdommer som følger dem.

Kjærås jobber til vanlig på Hærens våpenskole, og er spesialisert på kavaleri, så han følger den Panserbataljonens kavalerieskadron.

På skjermen dommerne har vises både hvor de amerikansk-ledede styrkene befinner seg og hvor de norsk-ledede er.

Som stridsdommer får han vite at den amerikansk-ledede styrker skal rykke frem mot de norske styrkene.

Stridsdommerne orienterer hverandre om hvor de ulike styrkene befinner seg

De får beskjed om at blå side skal angripe og Kjærås gjør seg klar til å følge etter

Med seg har han dette apparatet – med evne til å drepe og gjenopplive soldatene om det kreves

Men selv med muligheten til å både gjenopplive og drepe styrker er det noe de forsøker å begrense.

Årsaken er at mye av utstyret ikke har gode nok sensorer, så det kreves manuell dømming for å registrere effektene som ulike manøvrer har.

– Primært ønsker vi å involvere oss minst mulig. Utstyret som brukes er derimot ikke perfekt og vi kan gripe inn for å sikre godt øvingsutbytte, sier han.

Sikkerhet for soldater og materiell er også en av dommernes primæroppgaver. Derfor informerer sjefene for avdelingene stridsdommerne om sine planer.

De har da mulighet til å sette noen begrensninger eller justeringer, for at sikkerheten skal være ivaretatt.

– Men det er sjeldent vi gjør noen store justeringer. Sjefene er generelt flink til å planlegge, sier han.

Full oversikt

Inne i et auditorium på Setermoen kontrolleres kampene på et høyere nivå av Local Operations Controll (LOPSCON).

LOPSCON har ansvar for å være dommere, observatører og kontrollører under øvelsen. Kjærås sitt arbeid som stridsdommer styres herfra.

Fra datamaskinen i auditoriet ser de alle kapasiteter og kjøretøy, hvem sine det er, og om de er «drept» eller om de «lever».

– Vi kan til og med se hvilken retning kanonene peker, forteller rittmester Cecilie Wergeland og viser det frem på skjermen.

Men selv om de har full oversikt over styrkene og dømmer striden, utnevner de ingen vinnere.

– Ingen av landene kan sies å vinne Cold Response. Vi kan si på mindre angrep at den ene parten vinner, men det er ikke relevant å holde en poengssum for alle, sier oberst Atle Molde.

Hvem som vinner er ikke nødvendigvis det viktigste heller, sier obersten.

– Det handler jo først og fremst om trening, og vår jobb er å legge til rette for dette. Ulike land har sine egne målsetninger om hva de vil trene på under øvelsen. Så prøver vi å tilrettelegge for dette, sier han.

Lange dager

Dagene er lange for stridsdommerne, som for soldatene. Bak i Mercedesen har Kjærås mulighet til å rigge opp et hengekøye for å få noen timer på øyet.

– Vi må jo være der når det skjer, og helst i forkant. Det blir ofte litt lite søvn, og også mye venting.

Når klokken nærmer bikker 18.00 er han på vei til å sove. Fremrykkingen til de amerikanske soldatene mot de norske styrkene har stoppet litt opp, og han har ikke vakt den natten.

Selv om det er lange dager, er det et fint avbrekk fra vanlig arbeid.

– Jeg synes det er veldig spennende å følge med på manøvrene som lagene gjennomfører. Spesielt når jeg først får lagt frem planen, og så får følge med på gjennomføringen etterpå, sier han.

Kjærås drar innom kavalerieskadronen for å oppdatere seg på deres planer. Der ligger de å sover.

Også stridsdommerne har lange dager, og benytter mulighetene de har til å sove bak i Mercedesen