Dronedebatten:
Luftvingsjefer er redde for å miste sine ansatte 

– Vi skal ha flere jagerfly og transportfly, vi skal få P-8 til å fungere og vi skal anskaffe masse helikoptre. Alt dette krever personell med kompetanse som vi ikke har nok av i dag. Vi har såvidt nok folk til å drifte de systemene vi allerede har, sier sjef for 131 luftving i Bardufoss, oberst Eirik Stueland. 

Gjennom sommeren har Luftforsvarets sjef Rolf Folland og sjef for Luftforsvarets våpenskole, Kristian Lyssand uttrykt skepsis til den planlagte anskaffelsen av et nytt system for langtrekkende droner i Forsvarets langtidsplan. 

Debatten har fortsatt inn i sensommeren og flere i Luftforsvaret er bekymret. 

 – Det er ikke dronene eller kapasiteten i seg selv jeg stiller spørsmål ved, det er tidslinjen og hvordan vi skal klare å fase inn et sånt system med de tunge personell-utfordringene vi har i dag, sier Stueland.

Tar mange år

Oberst Hans Martin Steiro som er sjef for 133 luftving på Evenes flybase hvor de maritime overvåkingsflyene Boeing P-8A Poseidon driftes fra, støtter luft-toppenes skepsis. 

Han mener på at droner er en kapasitet som vil være viktig for Norge, og som må satses på. Men er tydelig på at det tar mange år å bygge opp kompetansen som trengs for å drifte et så tungt dronesystem. 

– Jeg er redd for at det erfarne personellet vi allerede benytter til P-8 systemet, ikke får gjort jobben sin, og at vi da mister folk dersom vi innfaser et så krevende system for tidlig, legger forklarer han. 

Steiro påpeker at Forsvaret ikke har erfaring med ubemannede systemer fra før, som betyr at skal et nytt system anskaffes, vil det være naturlig å ta av den kompetansen som allerede finnes. 

I en e-post til Forsvarets forum skriver Forsvarsdepartementet at det er nødvendig å bygge kompetansen før en kapasitet som langtrekkende droner innfases i operativ drift. 

– Regjeringen er trygg på at droner for maritim overvåking er en riktig satsing for Norge,  skriver Marie Lamo Vikanes (Sp). 

Kritisk for vedlikeholdet 

Nyheter

Helikopterpiloten takker av etter 47 år

Det som imidlertid bekymrer Steiro enda mer er vedlikehold-siden. Der mener han at utfordringen er kompetanse- og personellmangel, men også Forsvarets arbeidsvilkår. 

– Noe av grunnen til at vi ikke klarer å fly mer med P-8, enn det vi gjør i dag, er fordi vi er for få teknikere, forklarer han.  

– Gjennomsnittsalderen for mitt tekniske personell er over 40 år, vi har få i mellomsjiktet og mange av de unge teknikerne starter sin karriere med å pendle til Evenes, legger han til. 

Han forklarer at pendlerne ofte er mindre stedbundet og eventuelle bedre arbeidsvilkår vil kunne motivere teknikerne hans å jobbe fra andre lokasjoner. 

– Hvis man innfaser et dronesystem på Andøya, og velger å bruke sivile eller militære teknikere, så vil det være lønns- og arbeidsvilkårene som påvirker hvor vedlikeholdspersonellet ønsker å jobbe, sier Steiro. 

Han legger til at teknikere er en begrenset ressurs og om de er sivile eller militære må de uansett rekrutteres fra samme marked. 

Knallharde prioriteringer  

Luftvingsjefene er tydelige på at anskaffelsene i langtidsplanen er viktige for Norge, men at det ikke kan gå utover kapasitetene og prosjektene de allerede er godt i gang med i dag. 

– Det viktigste nå er først og fremst at vi får det vi har til å fungere, understreker Stueland. 

– Med så mange anskaffelser, så må man prioritere knallhardt og ikke bare hoppe på det første og beste. Et nytt dronesystem krever enormt med ressurser og mange hundre mennesker, legger han til. 

Som et eksempel trekker han frem Nato-programmet for den ubemannede overvåkningsdronen MQ-4C Triton, som skal støtte det bemannede maritime patruljeflyet P-8 Poseidon i Middelhavet. Dronene har base på Italias maritime flystasjon, Sigonella. I programmet inngår foreløpig fem droner og rundt 300 personer har blitt satt til å drifte dem.

– Vi vil jo gjerne at P-8-systemet skal bli operativt så raskt som mulig, men jeg er bekymret for de operative konsekvensene for dette systemet, om man «hasteanskaffer» et nytt dronesystem før vi faktisk er helt klare for det, avslutter Steiro. 

Nyheter

Luftverndobling: – For lite, for sent og for smalt