Nyheter
Ny bok: Norsk etterretningsagent drepte informant på Balkan
En tidligere agent i Etterretningstjenesten forteller i ny bok hvordan han skjøt og drepte en informant i Bosnia i 1995. Hendelsen ble aldri offentlig kjent.
Den tidligere agenten tilhørte E14, en avdeling i Etterretningstjenesten som i løpet av en tiårsperiode sendte agenter til flere land der norske styrker var stasjonert.
E14 ble ledet av Ola Kaldager, og det hviler fortsatt et hemmelig slør over hvordan agentene opererte og om hva de oppnådde.
I den nye boken «Spionkrigen – Det hemmelig spionsamarbeidet mellom Norge og USA», ført i pennen av den tidligere NRK-journalisten Bård Wormdal, letter en av de tidligere agentene på sløret. Han forteller hvordan han skjøt og drepte en informant under et oppdrag i Bosnia.
Møte om natten
Den tidligere agenten, som er anonymisert i boken, forteller hvordan han en natt kjørte alene fra Sarajevo til et avtalt sted for å møte en mann som norsk etterretning ønsket å bruke som informant.
Da han ankom huset, misforsto imidlertid vedkommende situasjonen og trakk våpen i frykt for at han kunne komme til å bli pågrepet for krigsforbrytelser.
Den norske agenten forteller at han selv ikke så noen annen utvei enn å trekke våpen, en Glock-pistol, som han skjøt og drepte mannen med.
– Norsk offentlighet fikk ikke vite noe om denne hendelsen, skriver Wormdal i boken.
Les også: E-sjefen: – Hvis du skal få informasjon, så må du ha noe å gi
Noen dør
Kaldager vil verken bekrefte eller avkrefte om hendelsen fant sted, men understreker overfor NTB at agentene opererte under svært krevende forhold.
– De var satt til å drive informasjonsinnhenting i et veldig fiendtlig miljø som besto av en blanding av krigsherrer og kriminelle, sier han.
E14-agentenes virksomhet var svært viktig for sikkerheten til de norske soldatene i FN-styrken, understreker Kaldager.
– Men dette var krig, og i krig er det noen som dør, sier han.
Om drapet i 1995 var en engangshendelse, eller om agentene under hans ledelse også tok flere liv i land der de opererte, ønsker Kaldager ikke å si noe om.
– Det jeg kan si er at det var mitt ansvar å ta vare på dem som kom ut for noe sånt, sier han.
Drev utpressing
Først etter 20 år ble eksistensen av E14 og de rundt 140 norske agentene som opererte på Balkan og i land som Afghanistan, Irak, Libanon, Libya, Syria og Sudan, offentlig kjent.
Wormdal har i arbeidet med boken intervjuet en rekke tidligere ansatte i Etterretningstjenesten, også om virksomheten til de norske agenter i utlandet.
Kildene forteller blant annet at agentene, som til tider opererte under dekke av å være bistandsarbeidere, kunne gå langt for å skaffe informasjon.
En av metodene var å samle ufordelaktig informasjon om personer, for så å senere bruke dette som pressmiddel for å få dem til å bli informanter.
Etisk regelverk
– E14 fulgte ikke Etterretningstjenestens etiske regelverk, som blant annet inneholder retningslinjene som gjelder generelt for statsansatte. Her heter det blant annet at den enkelte skal «vise respekt for enkeltindividet, uavhengig av nasjonalitet, oppfatning og handlinger», skriver Wormdal.
Dette bekreftes av en tidligere agent i boken.
– I en konflikt og krig, der du skal gjøre en jobb, er det andre regler som gjelder, forteller agenten.
Etterretningstjenesten ønsker overfor NTB ikke å kommentere opplysningene i Wormdals bok.
