Kunstig intelligens i krig: Internasjonal regulering må være svaret

Det haster å få på plass rettslige instrumenter som hindrer frislipp av autonome våpen på slagmarken. I det arbeidet må Norge ta en ledende rolle.

Autonome våpen finner og angriper mål ved hjelp av sensorer. De skiller seg fra andre våpen ved at de etter å bli startet selv velger ut hva som skal angripes, når og hvor, uten menneskelig innblanding. Vi ser nå en utvikling i autonomi i våpen som vil endre krigføring for alltid. De folkerettslige fallgruvene er mange og dype. 

Ønsker vi en verden der maskiner tar avgjørelser om liv eller død? 

For oss er svaret klart. Det haster med å få på plass ny internasjonal lovgiving, for å sikre menneskelig kontroll over beslutninger om liv og død. I det arbeidet må Norge ta en ledende rolle, for å sikre beskyttelse av sivile, men også stridende, i fremtidens konflikter. 

Dersom vi ikke tenker forebyggende i dag og sikrer internasjonale regler, vil utviklingen svekke grunnprinsippene i krigens folkerett dramatisk. Utviklingen av autonome våpen kan også føre til et rustningskappløp, senke terskelen for bruk av militærmakt og føre til mindre internasjonal stabilitet. 

Meninger

Langtrekkende droner – en riktig investering for fremtiden?

Dette betyr ikke at alle autonome våpensystemer må forbys. Faktisk har vi hatt autonome våpensystemer i flere tiår allerede, for eksempel til missilforsvar på krigsskip. 

Men i stor grad har man hatt tilstrekkelig kontroll over både hva disse systemene kan angripe, når, hvor, og hvor lenge de skal operere. Brukeren har vært på samme sted som systemene, og har kunnet begrense virkningene av våpensystemet i sanntid. 

Når autonome systemer nå blir mer mobile, bruker mer avanserte sensorer, bruker avanserte algoritmer og KI i beslutningsstakning, har mer avanserte målprofiler de leter etter, kan operere i svermer, eller over lang tid og langt vekk fra menneskene som skal holdes ansvarlig for bruk, mister vi viktig og nødvendig kontroll over maktbruk. At teknologien i tillegg blir billigere, gjør ikke saken mindre akutt. 

Her trenger vi begrensninger, og de aller fleste land er enige om at en kategori av autonome våpensystemer må forbys fordi de mangler tilstrekkelig kontroll eller er uforutsigbare. 

De som ikke forbys, må reguleres – nettopp for å opprettholde menneskelig kontroll. 

Norge har en stolt tradisjon, kunnskap og ressurser til å bidra til regulering av våpen gjennom diplomatiske prosesser. Vi mener Norge må bruke muligheten til å styre utviklingen slik at den foregår i vår interesse og sikrer etterlevelse og nødvendig oppgradering av krigens folkerett. En avventende holdning favoriserer store stater med større evne og vilje til å bruke militærmakt, det er ikke god utenrikspolitikk. 

Derfor oppfordrer vi Norge til å vise politisk støtte til forhandlinger om et juridisk bindende instrument i FNs generalforsamling i New York, for å vise vei, og å styrke norske borgeres forsvar mot autonome våpensystemer.