Franske ambassadører kalt hjem i kjølevannet av ubåtskandalen

Utenriksministeren sier at hjemkallingen skjer på ordre fra president Emmanuel Macron.

Dermed har den diplomatiske striden mellom Frankrike og de to landene tatt en dramatisk vending.

– Årsaken er den svært alvorlige kunngjøringen som ble gjort den 15. september av Australia og USA, sier Le Drian en uttalelse fredag kveld.

Ambassadørene kalles umiddelbart hjem for konsultasjoner.

– Krise

Et omfattende forsvarssamarbeid ble onsdag kunngjort av USA, Australia og Storbritannia. Samarbeidet, som har fått navnet Aukus, omfatter en rekke felter, blant annet skal Australia selv bygge tolv atomdrevne ubåter med teknologi fra partnerlandene.

Dermed ble en lukrativ avtale om å kjøpe konvensjonelle ubåter fra Frankrike droppet. Det har ført til raseri på fransk side. En fransk diplomat sa tidligere fredag til AP at det var krise i forholdet til USA.

Les også: Lenas kamp

– Dette er et strategisk spørsmål som dreier seg om hvordan forholdet skal være mellom Europa og USA når det dreier seg om områdene i Stillehavet og Indiahavet, sa kilden, som ikke ville stå fram med navn.

President Emmanuel Macron har så langt ikke kommentert saken selv.

Holdt utenfor

Aukus-samarbeidet regnes som et strategisk grep for å møte en stadig økende kinesisk innflytelse i Asia. At EU og Frankrike ikke ble tatt med i samarbeidet eller orientert om saken, er det mange analytikere som har merket seg.

Frankrike har i årevis presset på for å styrke de økonomiske og sikkerhetspolitiske båndene i regionen som strekker seg fra India og Kina til Japan og New Zealand. EU la denne uken fram sin egen plan for området, som falt helt i skyggen av kunngjøringen fra de engelsktalende landene i Aukus-samarbeidet.

Den franske diplomaten AP har snakket med, sier at Macron onsdag morgen fikk et brev fra Australias statsminister Scott Morrison om at landet ville droppe ubåtavtalen.

Franske tjenestemenn tok deretter kontakt med Washington «for å spørre hva som foregikk», sier kilden, som føyer til at dette skjedde to til tre timer før kunngjøringen om Aukus kom.

Torsdag sa Det hvite hus at Frankrike hadde vært inkludert i samtalene som endte med at en Australia droppet storkontrakten. Dette ble blankt avvist av franske myndigheter, og avtalen ble kalt en «dolk i ryggen» av Le Drian.

Les mer: Hederlig omtale til Forsvarets forum

– Århundrets kontrakt

Da avtalen om kjøp av ubåter ble inngått mellom Australia og Frankrike i 2016, ble den omtalt som en av verdens mest lukrative forsvarsavtaler. Både Japan og Tyskland kjempet lenge om å få kontrakten, men det var det franske statseide selskapet DCNS Group som trakk det lengste strået.

Ubåtavtalen er blitt omtalt som «århundres kontrakt» i franske medier. Den var verdt 31 milliarder euro da den ble signert – eller rundt 315 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Underveis har det imidlertid vært kostnadsoverskridelser, og avtalen har fått kritikk i Australia.

Fredag rykket Frankrike ut og sa at det ikke lenger går an å stole på Australia i de pågående handelsforhandlingene med EU.

USA og Australia beklager

Det hvite hus beklager Frankrikes avgjørelse om å kalle hjem ambassadøren til USA, og vil jobbe for å løse konflikten, sier en tjenestemann.

– Vi beklager at de har gått til dette skrittet. Vi vil fortsette å jobbe med dette de kommende dagene og løse våre problemer som vi har gjort andre ganger i vår lange allianse, sier en tjenestemann i Det hvite hus, som uttaler seg anonymt.

Les også: Advarer mot terror fra verdensrommet

Tjenestemannen la til at de vil jobbe for å løse konflikten.

Også en uttalelse fra Australias utenriksdepartement beklager Frankrikes avgjørelse.

– Australia forstår Frankrikes store skuffelse over vår beslutning, som ble tatt i samsvar med våre klare og kommuniserte nasjonale sikkerhetsinteresser, heter det i uttalelsen som kom natt til lørdag.

– Vi ønsker å fortette å samarbeide med Frankrike i mange andre saker, står det videre.

Kina har også reagert sterkt på dette og mener forsvarsavtalen vil skade internasjonal innsats mot atomkraft.