Meninger

MENINGER: Nato har ikke alltid rett, selv under Jens Stoltenbergs ledelse, skriver Mangus Løvold.
MENINGER: Nato har ikke alltid rett, selv under Jens Stoltenbergs ledelse, skriver Mangus Løvold.

Atomvåpenforbudet: Et veikart for gjensidig nedrustning

Hvorfor skal ikke et land hvis diplomater jevnlig møter Taliban til fredssamtaler kunne delta som observatør på et multilateralt møte om et forbud mot atomvåpen, skriver Magnus Løvold.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

FNs atomvåpenforbud er igjen gjenstand for debatt i Norge, etter at den nye regjeringen forpliktet seg til å delta på avtalens såkalte statspartsmøte til våren. USA har ifølge VG «stilt spørsmål» om saken. Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide har i Dagsnytt 18 kalt beslutningen «uforståelig». På torsdag dukket Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, også opp i andedammen. «Ikke veien å gå», sa han om den nye regjeringens beslutning.

Det er ikke lett å forstå hvorfor dette skal være så kontroversielt. Hvorfor skal ikke et land hvis diplomater jevnlig møter Taliban til fredssamtaler kunne delta som observatør på et multilateralt møte om et forbud mot atomvåpen?

En avtale som har blitt hyllet

Avtalen ble fremforhandlet av 122 land i FN for fire år siden. Den har siden blitt hyllet verden over. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har kalt den et «stort skritt mot en verden uten atomvåpen». «En seier for menneskeheten», sa Peter Maurer, President for ICRC i Genève, da avtalen trådte i kraft tidligere i år. «Ord strekker ikke til for å uttrykke min overveldende takknemlighet», sa Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow ved samme anledning. «Som vi har kjempet, mot likegyldighet og uvitenhet».

Vi snakker om atomvåpen. Historiens mest skremmende, ødeleggende, inhumane stridsmidler.

Nobelkomiteen er enig. ICAN ble i 2017 tildelt Nobels fredspris for sin «banebrytende innsats» for å få på plass denne traktaten.

Vi snakker om atomvåpen. Historiens mest skremmende, ødeleggende, inhumane stridsmidler. Mange har sett bildene fra Hiroshima og Nagasaki. Flere hundre tusen forbrente, forkullede, forvridde menneskekropper. Ødeleggelse og lidelse på en skala det nesten er umulig å forestille seg. Selv i dag dør det hvert år mennesker i Japan av kreft og andre sykdommer forårsaket av de to bombene som eksploderte for mer enn 76 år siden.

Et glassklart og utvetydig forbud mot disse våpnene. What’s not to like?

Veikart for gjensidig nedrustning

Jens Stoltenberg påstår at forbudstraktaten legger opp til det han kaller «ensidig nedrustning», altså situasjon hvor Norges atomvæpnede Nato-allierte (Frankrike, Storbritannia og USA) kvitter seg med sine våpen, mens Russland, Kina og de andre atommaktene beholder sine.

Det stemmer ikke at forbudstraktaten legger opp dette. Tvert imot. Det er fullt mulig å arbeide for gjensidig nedrustning innenfor rammene av forbudstraktaten. Avtalens artikkel 4 krever at land med atomvåpen forplikter seg til å kvitte seg med sine våpen i henhold til en gitt tidsplan og i all åpenhet. For å etterse at land overholder sine forpliktelser, etablerer avtalen et internasjonalt tilsynsorgan. I tillegg kreves det at land inngår en verifikasjonsavtale med det internasjonale atomenergibyrået, IAEA.

Det er fullt mulig å arbeide for gjensidig nedrustning innenfor rammene av forbudstraktaten.

Dette er ikke ensidig nedrustning. Dette er et veikart for gjensidig, balansert og irreversibel nedrustning. Det er en mulighet som Norge kan gripe. Men det krever vilje, litt mot—og at man forholder seg til det som faktisk står i traktaten.

Nødvendig å si ifra

Nato har ikke alltid rett, selv under Jens Stoltenbergs ledelse. Det har den siste tidens utvikling i Afghanistan vist. Hva gjelder atomvåpen, fremstår Stoltenbergs uttalelser som totaldominert av perspektivene til atomvåpen-etablissementet i Frankrike, Storbritannia og USA. Som i andre internasjonale forum, er det helt nødvendig at Norge og andre Nato-land som ikke deler disse perspektivene sier tydelig fra.

Å være en god alliert betyr ikke at man alltid skal si seg enig i det som til enhver tid kommer fra Brussel, Washington, London eller Paris. En god alliert står opp for sine verdier og sier fra om det man er uenig i. Nato-samarbeidet er mer enn sterkt nok til å tåle uenighet om hvilken rolle atomvåpen skal spille i alliansens fremtid.

Om ikke, er vi ille ute.

Dette innlegget ble først publisert på Magnus Løvolds Facebook-profil, og er gjengitt med skribentens tillatelse.

Powered by Labrador CMS