Nyheter:

Joe Biden, som vant presidentvalget i USA i forrige uke og hans kommende visepresident Kamala Harris holdt tale i Queen theater i Wilmington mandag.
Joe Biden, som vant presidentvalget i USA i forrige uke og hans kommende visepresident Kamala Harris holdt tale i Queen theater i Wilmington mandag.

Biden varsler ny Iran-politikk, men tiden er knapp

Iran har ingen store forhåpninger til Joe Biden, og tiden er knapp for den nyvalgte presidenten som sier at han ønsker å endre USAs kurs overfor landet.

Publisert

President Donald Trump har gjort Iran til sin fremste fiende og har forsøkt å isolere landet. I 2018 trakk han USA fra atomavtalen med Iran, til protester fra de øvrige signaturstatene.

Joe Biden har varslet kursendring og vil på nytt satse på diplomati og internasjonalt samarbeid. Den nyvalgte presidentens handlingsrom er imidlertid begrenset, og tiden kan være i ferd med å renne ut.

Hvilken Iran-politikk Biden akter å føre, er heller ikke klart. Trump har rasert det vesle som var av tillit til USA i Teheran, og iranske ledere har gjort det klart at de ikke har store forhåpninger til Biden.

– Vi er realistiske når det gjelder USA. Vi følger med på hva de gjør, og vi bryr oss ikke om spekulasjoner og hva som meldes i mediene, sier en talsmann for iransk UD, Saeid Khatibzadeh, til nyhetsbyrået ISNA.

Svorne fiender

USA og Iran har vært svorne fiender siden revolusjonen i 1979, da amerikanernes nære allierte, sjah Mohammad Reza Pahlavis dager var talte.

Iran stanset alt oljesalg til USA, og daværende president Jimmy Carter brøt de diplomatiske forbindelsene og innførte strenge sanksjoner.

Under president Barack Obama ble forholdet noe bedre, og i 2015 inngikk USA sammen med Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU en atomavtale med landet. Den sikret omverdenen full tilgang til iranske atomanlegg, mot at sanksjonene ble opphevet.

Maksimalt press

I 2018 trakk Trump USA fra avtalen, varslet «maksimalt press» og innførte nye og strenge sanksjoner som førte til resesjon og store økonomiske vansker for iranerne.

Trump lyktes ikke med å tvinge iranerne til å gå med på en atomavtale etter hans eget ønske, og han fikk heller ikke de øvrige signaturlandene med på kravet.

Iran har svart på de nye amerikanske sanksjonene med å slå en strek over deler av atomavtalen, blant annet ved å produsere mer lavanriket uran enn det avtalen tillater.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) får fortsatt full tilgang til de iranske anleggene og understreker at det fortsatt dreier seg om lavanriket uran, ikke høyanriket uran til bruk i kjernefysiske våpen.

Farlig og feilslått

Biden har tidligere beskrevet Trumps politikk overfor Iran som «farlig» og «feilslått» og har etterlyst «en øyeblikkelig kursendring» overfor landet.

I et avisinnlegg i september lovet Biden at han ville «tilby Teheran en troverdig vei tilbake til diplomati» dersom han vant presidentvalget.

Biden understreket samtidig at han vil være «tøff mot Iran» og har gjort det klart at ledelsen i Teheran helt og fullt må oppfylle sin del av avtalen for at USA igjen skal slutte seg til.

Krever kompensasjon

Iran fastholder på sin side at Trumps sanksjoner først må heves, og de siste ukene har de også krevd at USA kompenserer dem for de tapene landet er påført.

Biden har nå en mulighet til å gjøre opp for USAs «tidligere feilsteg», slo Irans president Hassan Rouhani fast søndag.

Iransk UD etterlyser samtidig en helt annen tone fra Washington, og det begynner å haste.

Bare fem måneder etter at Biden har rykket inn i Det hvite hus, skal det holdes presidentvalg i Iran. Det kan redusere mulighetene for en diplomatisk løsning betraktelig.

Konservative krefter

Konservative krefter i Iran, som er motstandere av atomavtalen, gjorde det svært godt i valget på ny nasjonalforsamling tidligere i år, og presidentvalget kan bli dødsstøtet for alliansen av reformister og moderate rundt Rouhani.

De øvrige landene som var med på å forhandle fram atomavtalen, sitter nå med nøkkelen, mener Iran-eksperten Ellie Geranmayeh i tankesmia European Council on International Relations.

– Dersom atomavtalen kan holdes i live fram til Biden blir innsatt, vil Iran-spørsmålet være et naturlig utgangspunkt for å gjenoppta det transatlantiske samarbeidet, mener hun.

– Men det er uklart om Biden vil være villig til å heve de sanksjonene som ikke er knyttet til atomspørsmålet, og som Trump-administrasjonen innførte ene og alene for gjøre det vanskelig å returnere til avtalen, legger Geranmayeh til.