Kronikk

Flere europeiske statsledre trakk et lettelsens sukk da det ble klart at Joe Biden etter all sannsynlighet er USAs neste president, skriver Paal Sigurd Hilde.
Flere europeiske statsledre trakk et lettelsens sukk da det ble klart at Joe Biden etter all sannsynlighet er USAs neste president, skriver Paal Sigurd Hilde.

– Jens Stoltenberg vil få en lettere jobb

Valget av Joe Biden som president i USA vil føre til et bedre forhold mellom USA og europeiske land, skriver Paal Sigurd Hilde.

Publisert Sist oppdatert

Selv om president Donald Trump nok fortsatt håper på det motsatte, skal det nå svært mye til for at tidligere visepresident Joseph R. Biden ikke skal overta som USAs 46. president den 20. januar 2021. Statsledere fra alle deler av verden har gratulert Biden med seieren – også Norges statsminister Erna Solberg. Noen statsledere har vært mindre positive, herunder Slovenias statsminister Janez Jansa som var vel tidlig ute med å gratulere Trump med seieren. Verken Kinas president Xi Jinping eller Russlands president Vladimir Putin skal ha kommentert seieren offentlig.

Nå hadde de fleste statsledere gratulert også Trump og visepresident Mike Pence om de hadde vunnet. Gratulasjonene til Biden og kommende visepresident Kamala Harris er nok imidlertid langt mer dyptfølte fra både Solberg og svært mange av hennes kollegaer i demokratiske land rundt om i verden. Mange trekker nok et lettelsens sukk for å slippe fire år til med Trump.

Markant endring

Det vil ikke bare bli en radikal endring av retorikk, men også handling på flere felt.

Det er liten tvil om at vi kommer til å se en tydelig endring i amerikansk utenrikspolitikk og politikk generelt på mange områder, når «Team Biden» tar over. Det vil ikke bare bli en radikal endring av retorikk, men også handling på flere felt. USA vil trolig raskt igjen bli medlem i Verdens helseorganisasjon. Biden har også gjort det klart at han ikke bare vil ta USA inn i Klimaavtalen fra Paris igjen, men også lede en internasjonal innsats for å få land til å øke deres hjemlige ambisjoner på klimafeltet.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Biden vil trolig bringe tilbake det amerikanske lederskapet i internasjonale forhold vi er kjent med. Som Biden selv skrev i tidsskriftet Foreign Affairs våren 2020: «As a nation, we have to prove to the world that the United States is prepared to lead again.»

Samtidig skal vi ikke forvente revolusjonerende endring på mange områder. Selv om Biden ikke vil følge Trumps nasjonalistiske «America First»-retorikk og -tilnærming, er det liten tvil om at også han vil sette USA først på mange måter.

Biden vil måtte legge stor vekt på å bygge broer i innenrikspolitikken og å få den amerikanske økonomien tilbake på beina.

Biden-administrasjonen vil trolig vektlegge frihandel der Trump har vektlagt proteksjonisme. Samtidig vil det være et viktig mål å sikre bedre konkurransevilkår i verdenshandelen for amerikansk industri og tjenester, slik også Trump på sitt vis forsøkte.

Forholdet til Kina

Forholdet til Kina vil stå sentral i dette. Det har vært relativt enkelt for EU og europeiske land å ta avstand fra Trumps til tider utrerte retorikk og hans handelskrig mot Kina. Det kan bli mer krevende for Europa dersom Biden-administrasjonen kommer med utstrakt hånd og på elegant, diplomatisk vis ber om Europas hjelp til å iverksette tiltak som ikke i innpakning, men i effekt er de samme som Trumps. Det er for eksempel ingen grunn til å forvente at en Biden-administrasjon vil endre synet på bruk av kinesisk teknologi i 5G-nettverk.

I dette kan det ligge utfordringer, blant annet for en norsk regjering som har blitt kritisert for å være unnfallende i sin kritikk av Kina for å sikre seg en god frihandelsavtale. Samtidig ligger det åpenbare muligheter i en mer forent, internasjonal tilnærming til Kina.

Hva kan vi forvente fra Biden-administrasjonen innen sikkerhetspolitikken og forholdet til Nato? Også her vil vi trolig se endringer, blant annet i politikken overfor Nord-Korea og Iran. Samtidig er nok sikkerhetspolitikken et av områdene der endringene kommer til å være minst. Det er særlig to grunner til dette.

Den andre grunnen til at vi trolig kommer til å se lite endring med Biden, er at forskjellen mellom retorikk og handling har vært særlig stor på det sikkerhetspolitiske feltet under Trump.

For det første er USAs sikkerhetspolitikk i stor grad styrt av det statsvitere gjerne kaller strukturelle forhold i internasjonale relasjoner. Kinas vekst – også militært – og USAs ambisjon om å møte kinesiske forsøk på blant annet å dominere Asia-Stillehavsregionen, vil også under Biden være den viktigste sikkerhetspolitiske utfordringen for USA. Russland og internasjonal terrorisme vil komme på de neste plassene, i den eller motsatt rekkefølge.

Retorikk og politikk

Den andre grunnen til at vi trolig kommer til å se lite endring med Biden, er at forskjellen mellom retorikk og handling har vært særlig stor på det sikkerhetspolitiske feltet under Trump. Dette er tydelig i USAs engasjement i Nato og europeisk sikkerhet. Trump har kastet om seg med trusler om ikke å forsvare Nato-land om ikke bruker nok penger på forsvar, og å melde USA ut av Nato. Om man ser på USAs faktiske engasjement i Nato og militære aktivitet og tilstedeværelse i Europa, har denne vært mer omfattende under Trump enn på lenge.

Biden vil søke (og trolig lett klare) å reparere broene i det transatlantiske forholdet. Han vil trolig legge stor vekt på Nato som en plattform i en verdibasert utenrikspolitikk. Som Biden skrev i sin Foreign Affairs-artikkel: «Nato is at the very heart of the United States’ national security, and it is the bulwark of the liberal democratic ideal—an alliance of values».

Tradisjonen tro vil Nato trolig avholde et toppmøte ganske snart etter at den nye amerikanske presidenten har tatt over. Vi kommer til å oppleve et strålende vellykket toppmøte, med retoriske om ikke fysiske omfavnelser – avhengig av hva status for Corona-pandemien er – og store ord.

Den gjenfunnene varmen i transatlantiske relasjoner vil imidlertid ikke medføre at USAs forventninger til allierte forsvinner. Selv om Biden-administrasjonen vil pakke det inn annerledes, skal vi ikke forvente at USAs press for at Nato-land skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar skal forsvinne. En enkel grunn til det, er at presset jo har vist seg å fungere; det er et område der Trumps brutalitet kan påstås å ha gitt konkrete resultater.

Styrket forhold

Valget av Joe Biden som president i USA vil føre til et bedre forhold mellom USA og europeiske land.

Norges forhold til USA på det sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet har om noe styrket seg under Trump. Årsakene til dette er ikke å finne i Det hvite hus, men dypere i det politiske og ikke minst militære byråkratiet og systemet i USA. Disse aktørene på lavere nivå har søkt å implementere USAs nasjonale sikkerhetsstrategi og nasjonale forsvarsstrategi der Russland utpekes som en hovedutfordring. Det er også derfor ingen grunn til å tro at dette kommer til å endre seg i negativ retning under Biden. Det er heller ingen grunn til å forvente at USAs militære aktivitet og tilstedeværelse i norsk nærområder som vi har sett i senere tid, kommer til å endre seg dramatisk.

Valget av Joe Biden som president i USA vil føre til et bedre forhold mellom USA og europeiske land. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg vil få en lettere jobb, i hvert fall på ett område. Norske myndigheter vil applaudere USAs gjeninntreden i Verdens helseorganisasjon, Paris-avtalen, trolig fornyede engasjement i FN og mange andre endringer. Norge og verden forventer seg mye av Biden-administrasjonen.

Når Biden senere kommer til norske myndigheter for å be om norsk støtte, det være seg politisk eller militært et sted i verden, vil forventningene i motsatt retning trolig være like store.

Under Biden vil USA igjen bli en langt mer forutsigbar og «voksen» aktør i verden, men trolig også en mer krevende partner for Europa enn vi har vært vant til i tiden før Trump.