Russland vil med rimelig sikkerhet ikke bruke atomvåpen til annet enn forsvar for sin egen eksistens

I en ellers utmerket kronikk i Forsvarets Forum om USAs atomvåpen, skriver Oddmund H. Hammerstad at den gjeldende militære doktrinen i Russland er at de kan bruke atomvåpen «dersom fedrelandets territorium og statens eksistens er truet i en krigssituasjon, eller for å eskalere en stridssituasjon så kraftig at motstanderen gir opp.»

Jeg mener dette ikke lenger er gyldig, og at Russland nå kun ser på statens eksistens som det som skal forsvares med atomvåpen. Sovjetunionen hadde tro på bruk av taktiske atomvåpen for å skape gjennombrudd på slagmarken, eller for å vinne en konvensjonell krig. Store sovjetiske militærøvelser hadde tenkt bruk av atomvåpen med som en naturlig del av koreografien, men Russland har gått offentlig ut og innskrenket sitt handlingsrom for bruk av atomvåpen siden da.

Venter ikke på fienden

Russlands offentlige doktrine er nå begrenset til å kun tillate bruk av atomvåpen hvis selve statens eksistens trues i en konvensjonell krig, eller som svar på et kjernefysisk, kjemisk eller biologisk angrep på Russland og deres allierte.

Doktrinen tolker også et lammende angrep på Russlands atomvåpenstyrker, eller et stort angrep med ballistiske missiler, som åpenbare tegn på at et kjernefysisk angrep er på vei – de venter ikke på at fiendens ballistiske missiler skal slå ned og bekreftes å bære atomvåpen før de skyter opp sine egne atomvåpen. Løytnant Andrea Howard oppsummerer i sin artikkel «Basic Principles for a Complex Nuclear Environment» Russlands offentlige doktrine, og hvordan denne overstyrer tidligere doktriner om førstegangsbruk av atomvåpen.

Les også: Det er 30 år siden atomvåpen ble fjernet fra USAs hangarskip – de er neppe tilbake

Det spørs også om Russland vil bruke atomvåpen for å beskytte allierte; Armenia kan vitne om at en allianse med Russland er rimelig verdiløs i praksis, selv mot et konvensjonelt angrep. I den grad Russland hadde interesse av å eskalere konflikten i Ukraina med taktiske atomvåpen, har USA gjort det klart at dette ville utløse en veldig tydelig tilsvar fra USA. President Biden advarte Putin om dette, og tidligere CIA-direktør general (p) David Petraeus spekulerte høyt om at et slikt tilsvar ville innebære at USA utsletter alle russiske styrker i Ukraina og senker hele Svartehavsflåten.

Risiko for misforståelser

Små atomvåpen kan fremdeles ha betydning som et valgfritt «siste varselsskudd» før man tar til bruk av strategiske atomvåpen, slik Frankrikes atomvåpendoktrine (s. 35-36) tar høyde for. Hvis Russland vil beholde små atomvåpen, er dette trolig en mer aktuell bruk av dem, men selv en slik bruk risikerer å utløse et strategisk angrep fra motparten. Å bruke atomvåpen for å vinne konvensjonelle kriger er altså ikke lenger Russlands uttalte doktrine.

Kronikk

Misforståelser om amerikansk marinemakt og Norge

Vi ser også i praksis at ukrainske militære angrep på det som hevdes å være russisk territorium ikke fører til noen indikasjoner på russisk forberedelse til bruk av atomvåpen. Dette gjelder både angrep i russisk-okkuperte deler av Ukraina, som Putin hevder er del av sitt fedreland, og angrep på mål inne i selve Russland: Fra oljeraffinerier i Krasnodar-regionen, via raid i grenseområdet og bombing av ammunisjonslagre i Belgorod-regionen, til droner som flyr inn i Moskva.

Med mindre Ukraina planlegger å beleire Moskva eller ta ut Russlands atomvåpenstyrker, så er frykten for at Ukraina-krigen skal gli over i atomkrig opphauset og overdrevet – gjerne av russiske propagandister som vil skremme oss fra å hjelpe Ukraina.

Risikoen er fremdeles tilstede for misforståelser mellom atom-maktene, så det er bra at man har tydelig kommunikasjon om avspenningstiltak og unngår at det bryter ut full krig med Russland. Men ellers kan vi hjelpe Ukraina for å la Russland igjen bli med i klubben av atommakter som har tapt konvensjonelle kriger – som USA, Kina, Frankrike og Sovjetunionen.