Misforståelser om amerikansk marinemakt og Norge

Norge har de siste dagene stått på hodet i forbindelse med besøket til USS Gerald R. Ford, det atomdrevne hangarskipet på 100.000 tonn. Havnebesøket, og dets videre betydning, ble tema i Debatten på NRK torsdag 25 mai, og i den forbindelse kom det frem en del feilinformasjon og misforståelser som det er særdeles viktig å rydde opp i.

For å ta det viktigste først, så er det nok ikke atomvåpen om bord på USS Gerald R. Ford. Under Den kalde krigen var det vanlig med atomvåpen på mange amerikanske marinefartøy, med nesten 6000 atomstridshoder fordelt utover flåten. Med murens fall ble det imidlertid raskt slutt på denne praksisen. I 1991 forpliktet USA seg til å fjerne og ødelegge alle taktiske atomvåpen fra sine overflatefartøy og angrepsubåter, og de eneste marinefartøyene som skulle fortsette å ha atomvåpen om bord var de strategiske ubåtene.

Disse våpnene var fjernet fra fartøyene innen 1992, og i 2003 ble det siste stridshodet demontert. Det er ingen indikasjoner på at slike atomvåpen igjen har blitt utplassert på amerikanske fartøy. Det er dermed en teoretisk mulighet for at fartøyet som nå ligger i Oslofjorden har atomvåpen om bord, men en utplassering av nye stridshoder krever lang tid og store ressurser.

Ikke uvanlig med besøk

I forlengelsen av denne konklusjonen er det også viktig å påpeke at alle amerikanske marinefartøy som kommer på havnebesøk til Norge er omfattet av nevnte initiativ, og det er derfor usannsynlig at disse har atomvåpen om bord.

Kronikk

Det er 30 år siden atomvåpen ble fjernet fra USAs hangarskip – de er neppe tilbake

Under debatten ble det også gitt uttrykk for en sterk motvilje mot at et krigsskip kommer til Norge, men havnebesøk av utenlandske marineskip er normen for Norge. Hvert år kommer et betydelig antall allierte fartøy til norske byer, og man skal ikke lenger tilbake enn til november 2022 at et annet hangarskip kom på besøk: det britiske HMS Queen Elizabeth. Dette fartøyet er ikke like stort og slagkraftig som det amerikanske, men med sine 65.000 tonn og opptil 60 luftfartøy er det ikke en liten vaskebalje.

I 2018 gjestet et amerikansk amfibieskip Oslo, og et tilsvarende besøkte Tromsø i april i fjor. Disse fartøyene ligner på hangarskip, men har som primært formål å ilandsette soldater mot en motstander på land. Før 2014 var det også vanlig at russiske marinefartøyer gjestet norske havner, og vice versa, som for eksempel under øvelse Pomor som foregikk årlig mellom 2010 og 2014.

100.000 tonn med slagkraft

Nå er dagens sikkerhetspolitiske situasjon vesentlig annerledes enn den var da norske og russiske marinefartøy besøkte hverandres havner, og fartøysbesøk generelt får i dag en annen betydning enn i tider da spenningen var lavere. Det er heller ikke til å stikke under en stol at besøket til USS Ford har spesiell betydning, og at signalet som USA sender til Norge, Nato og Russland er av et annet kaliber enn når mindre fartøy kommer på en visitt.

Det er tross alt 100.000 tonn med amerikansk slagkraft og diplomati som kommer innom. Poenget mitt er likevel at det er sterk presedens for at utenlandske marinefartøy kommer på havnebesøk, og at USS Fords besøk må sees i den konteksten.

Jens Stoltenberg i Oslo:

– Det vi gjør i dag, vil forme vår sikkerhet i tiår fremover

Når det gjelder USS Fords videre ferd, så er det en enda sterkere presedens for slikt alliert nærvær. Amerikanske hangarskip øvet jevnlig i Norge mot slutten av Den kalde krigen, og etter et langt opphold fra 1991, returnerte amerikanske hangarskip til norske farvann under øvelse Trident Juncture i 2018. Alliert øvingsaktivitet i norske farvann avtok etter murens fall, men den forsvant den aldri helt, og Russlands ulovlige anneksjon av Krym og påfølgende invasjon og krigføring i østlige Ukraina i 2014 markerte et skille i så måte.

Blant annet returnerte SNMG1, en av Natos to maritime innsatsstyrker, med full styrke til norske farvann fra 2017, med flere flåtebesøk og øvelser i året. Amerikanske marine-nærvær generelt har også tatt seg opp de siste årene, og det har for eksempel etablert seg en ny normal der amerikanske ubåter bytter mannskap utenfor Tromsø. Amerikanske overflatefartøy seilte også lenger nord enn de gjorde tidligere ved å entre Barentshavet i 2020.

Tre beskjeder fra USS Fords besøk

Nå kan man diskutere om det er nødvendig og fornuftig at amerikanske overflatefartøy seiler inn i Barentshavet. Det er nærliggende å tro at norske myndigheter var lite begeistret for tokt som gikk så langt nord-øst. Det er derfor viktig å påpeke at amerikanske overflatefartøy ikke har beveget seg inn i Barentshavet siden 2020, og det er liten grunn til å tro at USS Ford planlegger det samme. Fordelen med marinemakt ligger nettopp i fleksibiliteten til å skreddersy nærværet.

Slik jeg tolker USS Fords besøk er det skreddersydd i samarbeid med norske myndigheter til å sende tre beskjeder: Russland må holde seg unna Norge, Norge kan føle seg trygge på USAs støtte, og det samme kan andre amerikanske allierte og partnere i nordområdene. Så er det interessant å spørre seg om substansen i amerikansk maritim assistanse dersom Norge skulle bli innblandet i en konflikt, men det får være tema for en annen gang.