NRK skulle filme en øvelse. Rapporten ble sladdet av Forsvaret

Forsvaret gjennomførte en såkalt feltslakt-øvelse i Troms i februar 2022. Da Forsvarets forum fikk rapporten om øvelsen, var store deler sladdet. 

En slik øvelse innebærer å slakte dyr i felt. 

Det året filmet et NRK-team en tropp artillerijegere. Dokumentet omhandler en feltslakt av denne typen. 

I versjonen fra 2022, står det at rapporten avgraderes etter to år. Derfor søkte Forsvarets forum innsyn i dokumentet på nytt i 2024.

Hvilke opplysninger var det Forsvaret mente offentligheten ikke burde vite om i 2022?

– Ikke gradert

En av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven har sett det ugraderte dokumentet. Han reagerer på valget om å hemmeligholde opplysningene i to år.

- Det som står her er veldig trivielle opplysninger, og ikke gradert informasjon i det hele tatt, sier jurist i Norsk Presseforbund Sindre Granly Meldalen.

Offentlighetsloven gir rett til å se hva som skjer i det offentlige. Det er blant annet for å sikre åpenhet. Forsvaret er underlagt loven, på samme måte som andre offentlige aktører. 

– Tatt hardt i 

I feltslakt-rapporten heter det blant annet at «Artilleribataljonen fikk innvilget dispensasjon fra det generelle forbudet mot feltslakt, og fikk tillatelse for slakt av inntil 8 dyr».

Det står også at «stemningen var god under måltidet, og både norske og utenlandske deltagere gav uttrykk for at det hele hadde vært nyttig og lærerikt».

- Her har noen tatt hardt i, på feil grunnlag. Det som gjemmer seg bak sladden er ikke farlig i det hele tatt og fremstår som helt uforståelig og rart, særlig sett opp mot begrunnelsen for sladdingen, sier jurist Meldalen.

NRK fulgte tropp

I det usladdede dokumentet kommer det frem at det var Artilleribataljonen, sammen med en amerikansk og en britisk enhet, som deltok i øvelsen. 

Én av troppene som skulle delta, ble også fulgt av et NRK-team. På grunn av en forsinkelse, ble ikke troppen med på denne øvelsen. Dette var sladdet i det opprinnelige dokumentet.

I ettertid kommer det også frem at det var de norske og utenlandske deltakerne som hadde gitt uttrykk for at det var en nyttig og lærerik øvelse. Navnet på bonden som leverte lammene, var også sladdet. 

Sendte klage

Da Forsvarets forum først forespurte dokumentet, ga Forsvaret fullstendig avslag. Det ble vist til offentlighetsloven §13 og sikkerhetsloven §11 og §12.

Det var først da Forsvarets forum klaget, at det ble gitt innsyn i en sladdet versjon.

– Skal noe være gradert, må det være et behov for beskyttelse og gjerne handle om sikkerhetshensyn, sier Meldalen.

Kan få konsekvenser

Meldalen sier det kan få konsekvenser dersom en offentlig aktør over tid hemmeligholder informasjon i for stor grad. 

Allmennheten mister da muligheten til offentlig debatt og kontroll over ressursbruk, prioriteringer og hvordan ulike offentlige organer fyller sin samfunnsrolle, sier han.

- For Forsvarets del, med så mye ressurser som de bruker, og en så viktig rolle de har, må det være så mye åpenhet som mulig, uten at det går ut over sikkerhetsspørsmålet, sier Meldalen i Presseforbundet. 

– Knyttet til kontekst

Forsvarets forum har forsøkt å få et muntlig intervju med Hæren om saken. Dette har de ikke ønsket. Oberst Frode Østreng ved Hærens våpenskole skriver imidlertid i en e-post at det sett i ettertid var en feilvurdering.

– Vurdert to og et år i etterkant synes det klart at skrivet ikke hjemler gradering jamfør sikkerhetsloven slik det foreligger. Utfordringen fra saksbehandlers perspektiv var i dette tilfelle knyttet til kontekst, skriver Østreng. 

Ifølge Østreng handler dette om at den sladdede delen i dokumentet gjorde det mulig å identifisere to skjermede avdelinger.

Det blir ikke forklart hvorfor det først ble gitt avslag i hele dokumentet.

Forsvaret: Vil forekomme feilvurderinger

– Forsvaret har høy jobbrotasjonsrate som del av både utdannings- og karrieresystemet vårt. Nye medarbeidere må derfor hele tiden tilføres opplæring og erfaring i anvendelse av sikkerhets- og offentlighetsloven ved saksbehandling, skriver Østreng. 

– Opplæring av våre saksbehandlere er derfor en kontinuerlig prosess. Fra tid til annen vil det derfor forekomme feilvurderinger, legger han til. 

Østreng skriver at innsynskrav og klager fra pressen bidrar til å styrke kunnskap og bevissthet om hva som hjemler skjerming.