Artilleri-rapport: – Tror de kan drepe seg ut av krigen

– Den russiske ledelsen tror trolig at den kan drepe seg ut av krigen. Artilleri vil være nøkkelen til oppnå det, heter det i en ny rapport fra Royal United Services Institute (Rusi).

Den London-baserte tenketankens rapport tar for seg Russlands produksjon av artilleriammunisjon og artillerisystemer.

Rapporten har hovedfokus på gangen i produksjonen av våpnene som sendes til Ukraina, og understreker hvordan Vesten kan forstyrre forsyningslinjene.

Den kommer også med en rekke anslag på hvor mye artilleriammunisjon som benyttes under krigen i Ukraina:

• Russland avfyrte 38.000 artillerigranater per dag på det meste i juni 2022. Men har stort sett ligget et sted mellom 7000 og 16.000 granater per dag siden.

• Til sammenligning avfyrte Ukraina omkring 9000 artillerigranater på det meste, men har sjeldent oversteget 6000 daglig. I starten av 2024, mens Vestens hjelpepakker lot vente på seg, avfyrte de mindre enn 1800 daglig.

Firedoblet produksjonen

I motsetning til Natos 155mm standard for artilleriammunisjon, benytter Russland seg i hovedsak av 152mm artillerigranater.

Ifølge rapporten firedoblet russerne produksjonen av disse i løpet av 2022. I 2024 anslås det at Russland vil ha produsert omkring 1,325 millioner 152mm-granater. I tillegg til 800.000 122-mm-granater.

– Artilleriet er tyngdepunktet til den russiske landmakten. Det blir ansett som det mest effektive hjelpemiddelet til å slå fienden. Enten gjennom ødeleggelsen av dem eller ved å gjøre dem så svake at en offensiv mest sannsynlig vil være vellykket, skriver Rusi.

Rapporten peker på at Russlands nåværende strategi er å ødelegge det ukrainske forsvaret slik at det ikke kan forsvare den 1200 kilometer lange frontlinjen.

Konsekvensene gjenspeiles også i de ukrainske tapstallene. Ifølge en rapport skrevet på oppdrag for den amerikanske foreningen for kirurger anslås det at 70 prosent av ukrainske tap stammer fra russisk artilleri.

Med tap menes enten drept eller skadet til den grad at soldaten ikke kan returnere til militærtjeneste.

Behovene i 2025

Det anslås at Russland vil ha behov for 4 millioner  artillerigranater av 152mm kaliber og 1,6 millioner artillerigranater av 122 mm kaliber for å fortsette offensiven i 2025.

Men, ifølge rapporten, kan de kun produsere 1,3 millioner artillerigranater i størrelsen 152 mm og 800.000 av størrelsen 122 mm.

En stor andel av artillerigranatene vil derfor måtte produseres i utlandet eller erstattes gjennom eldre og utdaterte versjoner av samme ammunisjon fra gamle lagre.

Nødvendig for Ukrainas suksess

Forfatterne skriver at Vesten ikke klarer å erstatte ukrainske våpensystemer som blir ødelagt, og at man derfor må bremse Russlands evne til å bombardere ukrainerne og våpensystemene deres.

De mener dette er så viktig at det kan være avgjørende for om Ukraina skal klare å tvinge de russiske styrkene ut av Ukraina.

– Forstyrrelse av Russlands forsyningslinjer av artilleri burde derfor være blant de høyeste prioritetene for Ukrainas internasjonale partnere, heter det.

– Kritisk 

Mye  av Russlands artilleriammunisjons-produksjon er selvforsynt, men deler av ressursene er hentet fra utlandet.

Rapporten mener Vesten, ved hjelp av sanksjoner og diplomatisk press, må gå etter importerte enkeltingredienser i produksjonen av våpnene.

Et eksempel på dette er kromitt som brukes i produksjonen av geværløpene til russiske haubitser-kanoner. Løpene skal være en svært utsatt del av våpensystemet, fordi det i motsetning til motorer eller rustning må byttes ut ved jevne mellomrom.

– Ved bruk vil løpet forringes til det punkt at det må bli erstattet. Et lands evne til å møte behovene for artilleri-løp i en høyintensitetskrig, er kritisk for dets evne til å fortsette kampen.

Historiske sanksjoner

En annen utsatt ingrediens er bomulls-cellulose som er hovedingrediensen i nitrocellulose som igjen brukes til å lage sprengladningen i en russisk artilleri-granat.

Russland produserer nesten ikke bomull, og mottar mesteparten fra Uzbekistan.

Rapporten konkluderer derfor med at Vesten bør sette inn sanksjoner eller andre former for diplomatisk press på land som forsyner Russland med for eksempel kromitt og bomull.

– Tar man eksemplet med bomull, vil det være et spørsmål om i hvilke land bomullsproduksjon er størst. Fra et EU-perspektiv vil det ikke nødvendigvis være så effektivt så lenge det ikke er i EU bomull produseres, og så lenge Kina og India (som ikke har sanksjoner mot Russland) er betydelige produsenter av bomull. Tilgangen vil da ikke stoppes, forklarer Malene Reinertsen,  senioradvokat hos advokatfirmaet Wikborg Rein og ekspert på forsvarssektoren.  

Sanksjonene mot Russland utvides og utvikles stadig, forklarer hennes kollega, partner i advokatselskapet Wikborg Rein og ekspert på sanksjoner, Tine Elisabeth Vigmostad.

– Ved innføringen av sanksjoner mot Russland har man sett at nye verktøy som aldri tidligere har blitt brukt, blir benyttet for å hindre Russlands evne til å finansiere krigen og begrense Russlands tilgang på varer og teknologi som brukes i krigføring, sier Vigmostad, og fortsetter:

– Når det gjelder det siste, er det absolutt mulig med strengere restriksjoner, og det har også vært en utvikling her. Enkelte varegrupper har gått fra å være gjenstand for eksportforbud, til også et transittforbud, til nå et påbud om å innta kontraktsbestemmelser som forhindrer videresalg til Russland dersom varen selges til tredjeland, sier Vigmostad som understreker at brudd slike kontraktbestemmelser kan få rettslige konsekvenser.

– Betydelig utfordring

Et målrettet sanksjonssystem mot enkelte ressurser er, ifølge rapporten, mer hensiktsmessig enn store allmenne sanksjoner mot selskaper og personer.

– Strenge sanksjoner mot Russlands tilgang på kromitt vil påvirke produksjonen av artilleriløp og sannsynligvis andre militæreprodukter.

Det har vært omfattende rapporter om hvordan Russland omgår sanksjonene og fortsatt importerer vestlige mikrochipper gjennom tredjeland.

– Omgåelse er helt klart en betydelig utfordring i dagens geopolitiske samfunn og har vært det siden våren 2022. Man ser at direkte varestrømninger har flyttet seg, fra å gå for eksempel direkte fra EU til Russland, til å gå via andre land. Slike land vil typisk ha geografisk nærhet til Russland (eller andre sanksjonerte land) og som ikke selv har innført vestlige sanksjoner, sier Vigmostad.

Dette skal være vanskeligere med store kvantaer av naturressurser.

– Det er vanskeligere å smugle tusenvis av tonn med kromitt inn i et land enn det er å smugle noen tusen mikrochipper, står det i rapporten. 

Forfatterne trekker frem Kazakhstan som et eksempel på hvordan man har fått stoppet eksporten til Russland.

Et kazakhstansk selskap skal nemlig ha kuttet ned eksporten av bomull til Russland, for så å ha stoppet helt. Nå leverer de samme stoff til det amerikanske selskapet Bizzell, som blant annet bidrar til produksjonen av artilleriammunisjon til europeiske land.

Ukraina angriper krutt-fabrikk

I rapporten nevnes en rekke russiske fabrikker som alle har ulike oppgaver fra produksjon av selve artilleri-hylsen til de som produserer kruttet som benyttes.

En av disse er en fabrikk kalt Sverdlov. Fabrikken ferdigstiller artillleri-ammunisjonen og beskrives av The Kyiv Independent som «Russland største» sprengstoff-fabrikk.

Rapporten nevner ikke noe om hvorvidt disse fabrikkene er sårbare for ukrainske militære angrep. Men sent søndag kveld kom det rapporter om at nettopp Sverdlov-fabrikken var truffet i det man antar var et ukrainsk droneangrep.

Les også:

Russisk henrettelses-trend: – Forferdelig utvikling

Russland må flytte krigsskip fra Krim

Ukrainske soldater er skeptisk til Kursk-offensiven