Har bestilt 24 K9-skyts - kan få det dobbelte

En sirene begynner å ule kraftig. Det er signalet på at skudd kommer. På standplass et stykke utenfor regionfeltet på Østlandet står et K9 artillerisystem med kanonløpet pekende opp mot skyene. Utenfor vogna er hørselvern på blant de fremmøtte. På innsiden sitter vognkommandør Eirik Bøe Wethal og gir ordren:

– Ladd.
– Tre til side.
– Fyr!

Skytteren åpner et lite deksel og trykker på en liten rød knapp. På en brøkdel av et sekund slynges det 44 kilo tunge prosjektilet avgårde med en hastighet på 900 meter i sekunder.

Se bilder fra fabrikken:

Den første K9-vogna

Mulighet for å doble antallet

Når støvet har lagt seg kommer sjef for Hæren, Lars Lervik ut av bakluka. Det er første gang han er på skarpskyting med K9. Denne gangen fikk han prøve seg som skytter. I lomma har han fått med seg en suvenir i form av en tennpatron som setter av drivladningen.

– Det er betydelig bedre å sitte inne enn å stå ute når det skytes. Dette virker som en veldig bra plattform. Erfaringene med K9-prosjektet er en suksess når det gjelder anskaffelsen, men også innføringen, utdanning og testingen.

– Jeg er veldig godt fornøyd, konstaterer Lervik som tiltrådde som sjef for Hæren i juni.

I desember 2017 undertegnet Forsvarsmateriell kontrakt på det nye artilleriskytset fra den koreanske produsenten Hanwha Systems. I månedsskiftet september/oktober skal 24 skyts være levert til Norge, sammen med seks ammunisjonsvogner.

– Hæren tar i bruk materiellet allerede i høst, så vil hele K9-systemet være operativt i løpet av noen få år, sier Lervik.

I følge regjeringens langtidsplan for Forsvaret skal Brigade Nord videreutvikles med fire manøverbataljoner. Lervik mener det kan bli behov for mer artilleri til Hæren.

– Både av denne typen, men også langtrekkende presisjonsild. Det er noe vi ser på og som jeg tror det kan bli behov for mer av.

– Forsvaret har en opsjonsavtale med Hanwha som omfatter ytterligere 24 skyts. Kan det bli aktuelt å ta i bruk denne?

– Ja, jeg tenker jeg at det blir en del av prosessen utover høsten om vi skal ta i bruk hele eller deler av den, sier Lervik.

Har du fått med deg at forsvarets skal få et nytt kampvestsystem? Les mer om det her.

Fikk du med deg denne?:

Den nye hærsjefen: Slik skal Hæren utvikles

Tastetrykk

Igjen uler det i sirenen som varsler at et nytt skudd kommer. Enkelte av granatene kan man følge i luften med det blotte øyet, mens de etterlater seg en tynn røykstripe på himmelen. Høyhastighetskameraer og radarer følger prosjektilet helt det forsvinner i horisonten og lander på målet etter å ha tilbakelagt 25 kilometer.

Formålet er å finne frem våpenspesifikke data for utregning av ballistikkelementer. Det innebærer skyting med varianter av ladninger, granater og brannrør hvor det varieres mellom ulike elevasjoner og skyteavstander. Det er Forsvarsmateriell som er ansvarlig for testene. I uke 35 skal de skyte på avstander opp mot 40 kilometer.

– Vi skal teste en sprenggranat som er utviklet av Nammo. Det er første gang vi skyter på denne avstanden i Norge. Så det blir spennende, sier vognkommandør Eirik Bøe Wethal.

Han er troppsersjant i batteri Piraya på Rena og har tidligere vært artillerist på M109-skytset som erstattes av K9. På innsiden viser Wethal prosedyrene for hvordan de klargjør for avfyring.

– Vi har gått fra at det er veldig manuelt til at nå er det mer teknologisk. Før måtte vi lempe granatene for hånd og brukte en stang for å plassere prosjektilet i kammeret. Nå er alt automatisert og skjer ved hjelp av noen tastetrykk. Det gjør at vi skyter enda kjappere og mer presist.

En annen fordel for mannskapet som betjener skytset er takhøyden.

– Jeg har stått krumbøyd og jobbet i fem år, sier Wethal som nå kan stå rakrygget på arbeidsplassen.

– Kan du trekke fram de største fordelene med K9?

– Mobiliteten, effektiviteten ved avfyring og at den er godt pansret. Alt er nytt og fungerer, det er ikke 50 år gammelt, sier han.

Se video fra skarpskytingen:

Økt rekkevidde

En annen viktig forskjell er selve kanonløpet som er to meter lenger. Sammen med ny ammunisjon innebærer det at man kan skyte opp mot 40 kilometer.

– Det er veldig viktig å ha en så god rekkevidde både for samvirket i Hæren, men også når man operer sammen med resten av Forsvaret, sier Lars Lervik.

Det er Nammo som har utviklet ammunisjonstypen som skal testes. Granatene som kalles 155mm IM HE-ER er laget mer strømlinjeformet og har i tillegg såkalt «base bleed». Ved avfyring antennes en kruttladning i bunnen på granaten. Dette brenner i om lag 30 sekunder og sørger for at det ikke oppstår et vakuum bak granaten, noe som øker luftmotstanden.

Kort fortalt sørger «base bleed» for at granaten glir lettere gjennom luften og dermed får lengre rekkevidde.

I samarbeid med Boeing jobber Nammo også med granater med ramjetmotor. Dette kan være med å øke rekkevidden til opp mot 150 kilometer. Dette vil i så fall gi rørartilleri muligheten til å tredoble rekkevidden.

– Kan rekkevidden på K9 øke ytterligere med utviklingen av nye ammunisjonstyper til artilleriet?

– Ja. Dette er et system som er designet for fremtiden. Med utviklingen av nye typer ammunisjon kan vi få inn nye kapasiteter, sier Lervik.

– Det kan bidra til at vi fortsetter å utvikle oss og gjøre oss til et bedre og mer potent forsvar sammen med det som leveres av resten av Hæren, Luftforsvaret og Marinen.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no.m

Kanon-veteranen

På vei mot målet når granatene helt opp i 16 000 meters høyde. Det er mer enn normal marsjhøyde for et passasjerfly. Derfor må luftrommet over skytefeltet stenges for all trafikk i perioden skytingen pågår.

En ny drivladning er på vei. Terje Marka (72) bærer seks «moduler» over skulderen. Disse ligner hvite legoklosser som kan stables oppå hverandre. Det er antallet slike klosser som avgjør hvor mye kraft som «skyver» granaten av gårde mot målet.

– Dette er kraftige saker. Det må mye «krutt» til når vi skyter på slike avstander, sier Marka.

Han er overingeniør og teknisk saksbehandler ved våpenkontoret i Forsvarsmateriell.

Som 72-åring kunne han gått av pensjon for lenge siden. Det har han utsatt.

– Jeg har jobbet med kanoner i 55 år. Jeg var med på mottaket av M109 da de kom til landet i 1968. Nå har jeg forlenget kontrakten for få med meg skyting med K9. Det var det som fristet meg til å fortsette, forteller han.

Han har også vært med på det feilslåtte Archer-prosjektet som var et forsøk på å utvikle og anskaffe nytt artilleri sammen med det svenske forsvaret. Med K9 har derimot det meste gått på skinner, mener Marka som begynte i Forsvaret som 16-åring.

– Det er første gang man skyter så langt i Norge, så det måtte jeg ha med meg. For meg er dette «desserten», sier han.

– Når kruttrøyken river i nesa, da kjenner man at man lever.