Vill jakt med stjålet panservogn

Tidlig i september i 1998 tjenestegjør Tomas Beck som kanontroppssjef i batteri Piraya i Artilleribataljonen. Lite visste han hva den spesielle høstdagen skulle bringe.

– Bataljonen hadde hatt innrykk tre uker før, så soldater og befal var relativt ferske. Jeg skulle ha min første vakt som daghavende offiser (DHO) etter ferien, med et nytt utskrevet befal som vaktkommandør og en vaktstyrke med rekrutter, sier Beck.

En av Beck sine plikter som daghavende offiser var å inspisere noen ammunisjonsbunkere som lå på Grønn Høyde, et høydeparti mellom Artillerileiren og Setermoen Tekniske Verksted (SMTV). 

– Siden vi ikke hadde noen vaktbilsjåfør, og jeg var den eneste på vakt med blålappen, måtte jeg selv ta to runder på høyden i løpet av natten.

Etter midnatt tar Beck og en vaktsoldat den siste runden høyden, da de oppdaget at en lem foran et vindu på en av ammunisjonsbunkerne tydelig var brutt opp.

– Det ga skikkelige frysninger på ryggen. Det var ikke særlig hyggelig å stå ute midt på svarte natta i regnvær med en helt fersk rekrutt, og oppdage at noen holdt på å bryte seg inn i et ammunisjonslager. 

Kort tid etter kommer en Mercedes-Benz (MB) feltvogn kjørende opp bak Beck og vaktsoldaten. I bilen sitter en mann med feltjakke og grønn strikkelue.

– Da jeg spurte hva han gjorde her, fikk jeg svaret «jeg liker å kjøre rundt og se at alt er i orden», før han oppga å være befal i en avdeling som ikke lenger fantes. 

Beck forteller at dette ikke var beroligende og at han ba mannen komme ut av bilen. Den ukjente mannen hadde derimot andre planer. Han ga gass og forsvant nedover fra høyden. Beck og vaktsoldaten tok opp jakten, men uten hell. Mannen var borte.

Natten var langt fra over

Beck dro deretter tilbake og varslet militærpolitiet (MP), samt det lokale politiet. Sistnevnte kunne ikke komme med mindre liv stod på spill, forklarer Beck. Sammen med de tre andre leirvaktene og en patrulje fra MP begynte Beck å lete etter kjøretøyet og den forsvunnede mannen. Det ble også satt ut vakthold ved ammunisjonslageret.

Rundt klokken 03.00 på natten drar Beck tilbake til ammunisjonslageret for å snakke med de to vaktsoldatene. De forteller at alt var bra, men at de hadde reagert på at noen hadde kjørt et større kjøretøy inne på SMTV midt på natten.

– Jeg trakk derfor våpen i tilfelle det skulle være nødvendig å skyte!, sier Beck.

Les også:

Dronekappløpet

Beck reiser ned til verkstedet der sporene overlater lite til fantasien. Kjøreporten mot syd er kjørt rett ned og sporene i grusen viser at et tungt beltegående kjøretøy har kjørt ut i skytefeltet.

– Jeg ringte derfor tilbake til vakthavende ved lensmannskontoret i Bardu, Trygve Møllerbakken, som nå gjerne ville komme. Vi avtalte å møtes ved krysset ovenfor Artbrua, hvor jeg hadde fulgt sporene av kjøretøyet. 

Noen minutter etter at de møtes på det avtalte stedet høres motordur oppe langs Vardeveien. Møllerbakken setter på blålys og noen øyeblikk senere kommer en MLRS-vogn, –en pansret vogn bevæpnet med rakettartilleri – mot dem nedover veien.

– I det han ser politibilen gir han full gass, og Møllerbakken må kaste seg inn i bilen og vrenger denne rundt i beste action-stil. Det er tydelig at sjåføren forsøker å «ta» politiet, for vognen kommer i stor fart inn i krysset, sier Beck.

Beck hopper inn i MBen som står parkert litt til siden for veien og tar opp jakten. Han kjører også innom vakten og tar ut en AG-3 angrepsrifle og noen ekstra magasiner, fordi han frykter at en pistol kanskje ikke er nok.

«Han er rett i hæla på meg»

– Jeg tar med meg to soldater i bilen, og kjører bort til krysset ved E6. Derfra ringer jeg til Møllerbakken, som svarer noe slikt «han er rett i hæla på meg – du må bare komme.»

Politimannen har kjørt sørover på E6 med panservognen hakk i hæl. Beck og vaktsoldatene tar igjen følget ved Ammunisjonsvegen som går opp fra hovedveien og inn i skytefeltet rundt en kilometer før avkjøringen til Sjøvegan.

Beck forklarer at MLRS’en nå står på tvers av E6 og at nok en politibil har ankommet stedet.

– Jeg parkerer MBen noen hundre meter unna, og plasserer ut de to soldatene for å stanse trafikken. Selv tar jeg AG’en med frem til Møllerbakken, som står cirka 100 meter fra MLRSen. Etter kort tid begynner rakettartillerisystemet (våpenet) på vognen å dreie.

Møllerbakken spør Beck om våpenet er ladd og om vognen kan kjøre langt.

– Jeg svarte at den i alle fall ikke var ladd, og at den med full tank kan kjøre inntil 50 mil. Om han var lettet eller forskrekket vet jeg ikke, men han svarte noe stygt, minnes Beck.

Nok en gang drar gjerningspersonen av gårde med panservognen, tett etterfulgt av den andre politibilen, men etter kun kort tid kommer den tilbake, i full revers og med MLRSen på slep.

– Dessverre kom de rett mot oss. Jeg la på sprang mot MBen og de to soldatene. Jeg skrek at de skulle hoppe inn i bilen, og jeg satte meg inn og ga full gass, sier Beck og legger med et snev av humor til at alle som kjenner MB 240, vet at det ikke er særlig mye.

– I hælene hadde vi to politibiler og en MLRS med høyt turtall. I tillegg hadde soldaten som hoppet inn bak ikke klart å lukke bakdøra, slik at opplevelsen for oss tre var ganske intens. Jeg anslår MLRSen til å ha vært noen titalls meter bak oss, og mellom oss var to politibiler.

Etter å ha jaget to politibiler og et militært kjøretøy tok gjerningsmannen av fra E6 og forsvant inn i skytefeltet på Setermoen. Det var på tide å sette inn tyngre tiltak for å få stoppet den ville panserferden.

– Skaff meg de tyngste kjøretøyene du kan

Beck forteller at Møllerbakken kom bort til ham og ropte ut «skaff meg dem tyngste kjøretøyene du kan».  Beck dro umidelbart tilbake til Setermoen og snakket med daghavende offiser i Panserbataljonen, som skulle skaffe både personell og kjøretøy. Deretter dro Beck til sine egne i Artilleribataljonen i batteri Nils, som fikk en interessant ordre: Skaffe flest mulig M109 artillerivogner og møte på artillerisletta utenfor Setermoen leir snarest.

Les også:

Her lærer ukrainere å skyte med Leopard 2

Samtidig hadde daværende S-3 i Artilleribataljonen, major Westgaard, kommet til leiren. Resterende nøkkelbefal i garnisonen og bataljonen var på seminar i Gratangsbotn, og var ikke tilgjengelige.

– Westgaard skulle holde kontakten med politiets ledelse og andre militære avdelinger, mens jeg ledet jakten ute i felt. Samtidig iverksatte vi en kontroll av alt befal i garnisonen for å finne ut om noen av disse kunne være involvert. Kjøringen av MLRSen viste at dette ikke var noen amatør, sier Beck.

Etter en stund hadde Beck og de andre på saken klart å samle fire M109 artillerivogner og tre NM135, som er den gamle typen stormpanservogner. Beck meldte seg klar hos politiet og de pansrede vognene ble plassert ut på nøkkelpunkter i håp om å stoppe den løpske panservognen. På dette tidspunktet var Setermoen full av politibiler forteller Beck.

– Historien er en påminnelse om at man faktisk må være våken også på vakt her hjemme, og ikke bare når man er utenlands.

Etter hvert fikk Beck og de andre soldatene melding om at MLRSen var på tur ut av skytefeltet og ventet inn mot sentrum fra sør. Planen var da at de skulle avskjære vognen med to M109 artillerivogner. Planen gikk i vasken da gjerningsmannen tok av mot Toftaker.

– Vi ble derfor sendt opp dit for å forsøke å stanse den. Vi ble vinket inn grusveien mot Toftaker av politiet, og kjørte et stykke inn mot høyden. Sporene var tydelige i grusen, men vi kunne ikke se selve vogna. Vi stanset for å lytte etter den, sier Beck.

Forlatt i veikanten

Det tar ikke lang tid før Beck og de andre hører panservognen og nok en gang kommer den mot dem. Panservognen har kun stridslys på, små lys ment for at kun vognføreren skal ha noe sikt foran seg i mørket.

– Når han fikk øye på oss ga han gass, og jeg trakk derfor våpen i tilfelle det skulle være nødvendig å skyte. Heldigvis kjørte han ut av veien rett foran oss og forbi på siden mot E6.

Beck og de andre følger etter og ser at gjerningsmannen kjører inn i et boligfelt. De får klar beskjed av politiet at det ikke er aktuelt å forfølge ham inn blant hus og folk. Klokken er nå rundt fem på morgenen og NRK har gått ut på radio og bedt folk om å holde seg inne eller borte fra Setermoen.

Taiwan-spesial

Her kan 3. verdenskrig starte

– Det hører med til historien at en av våre kolleger, daværende kaptein Stensbøl, også deltok i operasjonen. Han var gjest hos Westgaard, og fulgte med til leiren etter at jeg fikk tak i vår S- 3. Stensbøl hadde lånt sykkelen min utenfor vakta, og plukket opp sporet av MLRSen når den forsvant inn i boligfeltet, sier Beck.

Beck og de andre blokkerte utveiene fra boligfeltet og gjorde seg klare for å «pakke inn»  MLRSen hvis den kom, med bruk av sine egne pansrede kjøretøy. Etter hvert kom en etterlengtet melding. Kjøretøyet var funnet og det var forlatt i veikanten. 

Beck og sersjant Winge fra MLRS-batteriet dro for å hente ut det forlatte kjøretøyet.

– Eskortert av bevæpnet politi fikk vi hentet ut vogna, og med dette var den militære støtten til politiet avsluttet. Til sammen hadde vi operert fire M109, tre NM135 og en bergepanser i jakten. 

Ifølge Beck ble ingen personer skadet, og så vidt han vet ble det bare mindre skader på en parkert sivil bil og et gjerde.

– Historien endte heldigvis godt, og etter hvert med vitnemål i et par rettssaker. Politiet var godt fornøyd med innsatsen, men jeg tror egne var noe flaue over at MLRSen sto ulåst på verkstedet, sier Beck, og legger til at historien er en påminnelse om at man faktisk må være våken også på vakt her hjemme, og ikke bare når man er utenlands.

– Til alle kolleger: God vakt!

Les også:

Reality check for Forsvaret