Hærsjefen: Hæren er for liten

Forrige fredag var nordmenn og amerikanere samlet for å se det langtrekkende amerikanske artillerisystemet Multiple Rocket Launch System (MLRS) skyte raketter innover det snødekte skytefeltet på Setermoen i Indre Troms.

Det er US Army som stiller med sine M-270 MLRS rakettartilleri. Ifølge produsenten Lockheed Martin har våpenet en rekkevidde på opp til 300 kilometer, og ifølge VG utvikles en kapasitet som gjør at våpensystemet til neste år skal kunne treffe mål opp mot 499 kilometer unna.

Amerikanerne viste frem en kapasitet, der den norske Hæren kommer til kort, bokstavelig talt. Lang rekkevidde er nettopp det sjef for Hæren vil ha. Lervik ønsker å øke Hæren i volum, og mener langtrekkende artilleri må på plass.

Les også: HV-sjefen blir MOST-general

– Behovet for langtrekkende artilleri handler om at vår fiende i dag har lengre rekkevidde på sine systemer enn det vi har. Ved å tilføre langtrekkende artilleri vil vi kunne stå på trygg avstand, eller i det minste matche motstanderen, og ikke ha den ulempen som vi har i dag, sier hærsjefen til Forsvarets forum.

– Er det andre akutte mangler som du gjerne skulle hatt tilført?

– Nei, med de nye kanonene, logistikkjøretøyene og radarsystemene som vi er i ferd med å innføre, i tillegg til langtrekkende ild og luftvern, så er vi på artillerisiden snart på plass med de riktige systemene.

– Men en hærsjef vil jo så klart alltid ønske seg mer av det vi har, men jeg er veldig fornøyd med den sammensetningen vi er i ferd med å få på plass, legger Lervik til.

Kampluftvern

Innføringen av nytt kampluftvern (KLV) i Hæren skal også være rett rundt hjørnet. Under øvelse Joint Viking har amerikanerne hatt med sine Stryker-kjøretøy med luftvernkapasiteter. De hjulgående kjøretøyene viste seg å ikke være optimale for norske vinterforhold og med en tydelig begrenset effekt i beskyttelse av Panserbataljonen, avdelingen de skulle følge når den drev manøverstrid utenfor allfarvei.

Lervik forklarer at når man skal følge så tett på, som kampluftvernet er tiltenkt, så er det krevende med hjulkjøretøy i det nordiske operasjonsmiljøet og at det er derfor Norge har valgt et beltegående kjøretøy til våre nye kampluftvern. Videre forklarer han at det mer stasjonære luftvernet NASAMS, fungerer helt greit på hjul og at amerikanerne har gitt Hæren erfaringer rundt det å operere med lagdelt luftvern.

– Erfaringer fra Ukraina viser at droner er en stor trussel på flere nivåer på slagmarken, vil det nye KLV-vognen være effektiv mot mindre mål som droner?

– Ja, og når det gjelder droner tror jeg også at vi må se på hvordan vi skal bruke, ikke bare luftvernvognene, men alt fra CV90 og håndvåpen til elektronisk krigføring. Der er det ikke et supervåpen, men et sammensatt bilde av mottiltak som gir best effekt, sier Lervik.

Samtrening

Den amerikanske sjefen for artilleri i Europa, generalmajor Stephen J. Maranian var også til stede under øvelse Joint Viking. Han var godt fornøyd med utbyttet hans soldater får av treningen under vinterforhold.

– Dette har vært en god mulighet for oss til å vise rakettsystemet vårt til nordmennene, men også for oss å lære om K9-artilleriet. Spesielt bra har det vært med mulighet til å trene sammen som allierte i et klima som er så fremmed for mange av oss amerikanere, her oppe i det høye nord. Dette er noe vi håper å bygge videre på i årene som kommer.

Les også: Sjefen for Luftforsvaret: – Vi trenger mer robust luftvern

Den amerikanske generalmajoren forklarer at det er betryggende og bygger selvtillit når de får testet sine evner og sitt utstyr under norske vinterforhold.

Ifølge Maranian er det stor forskjell mellom de to våpensystemene, det amerikanske MLRS-systemet og Norges K9 artillerivogn, som har deltatt på skarpskytingen. MLRS kan beskyte mål på langt større avstand og på den måten være mer effektivt i det større bildet på slagmarken, sammenlignet med K9 som fungerer best til støtte på kortere hold. Han mener derfor at langtrekkende artilleri vil være et godt tilskudd til den norske Hæren.

Hæren er for liten

Ifølge Lervik vil Norge om to til tre år ha en av Europas mest moderne hærer, som er veldig godt sammensatt, men hærsjefen legger likevel ikke skjul på at vi har noen mangler og sier at Hæren rett og slett er for liten. Han forklarer at det er noe som skal vurderes i forsvarssjefens fagmilitære råd, om det er mulig å øke Hæren i volum.

– På kort sikt, så gjør vi det vi kan for å bygge opp beredskapen, det å ha ammunisjon, reservedeler til den strukturen vi har. En ting er å være klar om fem år, men vi er klar hver dag og vi må være klar hver dag.

– Optimalt sett, hvor vil du når det kommer til volum i Hæren?

– I første omgang er jeg opptatt av å realisere det vi er i ferd med. Fullføre oppbygningen i Finnmark og fullføre styrkingen av Brigade Nord. Det er de to store for oss. Og så er det spørsmål om vi kan ha mulighet til å etablere flere avdelinger og kanskje bli mer reservebasert, sier Lervik.