Sjefen for Luftforsvaret: –Vi trenger mer robust luftvern

– Vi har ikke noen luftvernsystemer som virker effektivt mot russiske ballistiske missiler. Da trenger vi et et luftvern som har en betydelig lenger rekkevidde, og så en radar som peker rett opp, for et ballistisk missil kommer rett ned, sier sjef for Luftforsvaret Rolf Folland.

På Sjursøya i Oslo har Luftvernbataljonen satt opp luftvernsystemet NASAMS, som inkluderer radar og utskytningsrampe for missiler. F-35 kampfly skjærer gjennom den klare vinterluften over Oslo havn, for å simulere innkommende kryssermissiler.

NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) har vist seg å være svært effektivt mot kryssermissiler i Ukraina. Forsvaret har tre NASAMS-batterier, to på Ørland flystasjon og én på Evenes. Folland skulle gjerne hatt flere.

– Det er åpenbart for vår del at bare for å forsvare Ørland og Evenes, så skulle vi gjerne ha hatt litt mer av dette systemet, sier Folland.

– Vi trenger mer bygget ut, mer robust luftvern på NASAMS. Og så er det klart at ideelt sett skulle vi ha et langtrekkende luftvern for å motstå ballistiske missiler og hypersoniske missiler.

Les også: Zelenskyj: Norsk luftvern stoppet 10 av 10 missiler

Mindre systemer

Generalmajoren legger til at han også vil ha mindre systemer, for å ta ut droner.

– Å skyte en drone med et AMRAAM-missil er som å skyte spurv med kanon. Så da trenger man noe mindre, sier Folland.

AMRAAM er missilene Luftforsvaret bruker i NASAM-systemene sine.

Russland har både ballistiske missiler og kryssermissiler som kan nå mål i Norge på under en time. Det betyr at Forsvaret ikke kan basere seg på bare luftvernsystemer for å forsvare befolkningssentra og kritisk infrastruktur mot innkommende missiler.

– Vi baserer oss også på trusselsituasjonen og etterretningsvurderinger. Og vi har ganske god kontroll på hva som foregår og hvilke aktiviteter som de brygger opp til på russisk side, sier Folland.

Står om sekunder

F-35-flyene dundrer over Sjursøya fra vest. De har også simulert kryssermissiler andre steder i Oslo, som en del av øvelsen Joint Viking.

– Vi har også fly i dag som har simulert kryssermissil som har kommet lavt inn sørfra, fulgt fjorden opp og inn mot Oslo. Det har vi øvd på å skyte ned, sånn at Oslo er inntakt, sier bataljonsjef i Luftvernbataljonen Per Steinar Trøite.

Kryssermissiler kan sendes fra ubåt, båt, land eller slippes fra fly. De følger terrenget lavt over bakken, og er vanskelige å oppdage på radar. Det må reageres raskt, om de skal skytes ned før de når målene sine.

– Radarene våre ser ganske langt ut, men det vil stå om minutter fra vi ser dem til vi kan skyte dem. Kommer missiler lavt nok, om de er bak et fjell for eksempel, og vi ser det sent, så kan det handle om sekunder, sier Trøite.

Les også:

Takker for NASAMS med Grieg-video