Personellflukt i Forsvaret: Hvem er disse «sårbare kategoriene» Rolland avviser?

HR- og kompetanseansvarlig i Forsvaret, brigader Arnt Inge Rolland skriver i sitt innlegg at «det er svært viktig for Forsvaret å beholde personell vi allerede har rekruttert og tilført kompetanse». Rolland fortsetter innlegget med at det nå har kommet et inntrykk av at det er personellflukt i Forsvaret, og påpeker at debatten må nyanseres da «dataene ikke viser en slik trend». I påfølgende setning sier han: «Det er likevel riktig at Forsvaret hvert år mister dyktig personell som det har tatt tid å tilføre kompetanse og å utvikle.»

Midt i innlegget sier han om tallenes tale: «Vi skal ikke stikke under stol at dette er «de store talls lov», og at det finnes enkelte fagfelt i Forsvaret – som i samfunnet ellers – som er mer sårbare enn andre». Brigaderen avslutter setningen med å si at avgangen er lav i forhold til andre virksomheter, så absolutte tall blir feil for å beskrive tilfeldig avgang når ansatte øker.

Det minner om en typisk «... men vi sliter ikke med rekruttering»-kommentar som bortforklarer en sviktende evne til å beholde erfarne ansatte. Denne retorikken er provoserende for oss som kjenner til statistikken.

Krever flere stemmer

Norges offisers- og spesiaistforbund (NOF) har over lengre tid understreket viktigheten av å beholde over å rekruttere, mens Befalets Fellesorganisasjon (BFO) nylig vedtok å betegne personellflukten i Forsvaret som en krise. I sistnevnte artikkel henviste Forsvarets forum til forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som ble sitert med at Forsvaret har «vært mer opptatt av å løse oppdrag, og ikke så opptatt av å ta vare på folkene som å løse oppdrag». Hovedverneombudene var raske på ballen å poengtere ansvaret for personellavgangen, men denne debatten krever nok flere stemmer. For skriften er på veggen, men dets innhold tas ikke på alvor.

Meninger

Mørke skyer i personellhorisonten

Som logistikkoffiserer er hovedutfordringen i hverdagen å ha nok kvalifisert personell til å løse oppdraget. Begge tok målrettede valg og etterutdanning for å gjøre oss i bedre stand for å håndtere dette. En av oss valgte å ta problemet ved roten, nemlig ved å søke stilling i Luftforsvarsstabens personellavdeling med ansvar for kompetansekartlegging og bemanningstiltak for logistikkpersonell – men her var stillingen utelukkende for spesialistbefal, selv om stillingen stadig var vakant siden 2019.

Ute på runde etter runde, og søknadene ble sendt igjen og igjen uten hell. En av oss tok derfor valget om å forlate Forsvaret og arbeider nå for en annen statlig etat med å rekruttere personell i kritiske kompetansegrupper. Med konkrete planer og tiltak.

Flygerkrisa på 90-tallet

Hvem er så disse «sårbare kategoriene» Rolland avviser, og kan det være de som over lengre tid har vært neglisjert? De som Forsvaret fortsatt trenger tjenester fra, i form av strategiske samarbeid eller konsulenter til enorme merkostnader? Er dette en konsekvens av primært å bedrive operativ styrkeproduksjon? Personellflukt eller ei, den kritiske kompetansen mister vi.

Rollands kommentar om sårbare grupper og enkelte fagfelt er et ekko av generalinspektør for Luftforsvaret fra 1985 til 1991, Olav Frithjof Aamoth. I mange år pågikk det en pilot- og teknikerkrise i Luftforsvaret, og i håndteringen av denne ble det valgt å prioritere pilotene.

Les Arnt Inge Rollands innlegg:

Tilfeldig avgang er krevende

Oberstløytnant Aina Knudsens i et innlegg på Stratagem beskrev situasjonen som at mangel på teknikere har vært advart om i tiår, og omtalen rundt personellsituasjonen på midten av 90-tallet var: «teknikermangel» og «flygerkrise». For å håndtere flygerne ble det fokusert på å beholde dem som allerede var utdannet og hadde fullført plikttjenesten. Dette ble blant annet gjort gjennom gode økonomiske ordninger og forutsigbare karriere- og tjenesteplaner. For teknikerne var det å øke produksjonen i bunn.

Enhver pilot som har opplevd å ikke ha tilstrekkelig antall, og tilstrekkelig erfarne teknikere har fått umiddelbare tilbakemeldinger for hva det gjør med flytilgjengelighet. De operative søker seg ikke til operative yrker for de vil ha ventetjeneste. En pilot gjennomgår flyopptak og utdanning i USA for å fly.

Besynderlig

Brigader Rolland sin bisetning om sårbare grupper, og avfeiing av deres viktighet i avgangsstatistikken, får det til å fremstå som at det er øksekasteren som er viktig. Men de som forvalter, vedlikeholder og videreutvikler øksene, de er bare en sårbar gruppe som ellers i samfunnet. Forstå det den som kan.

Rolland avslutter innlegget med en oppramsing av politisk korrekte ord som forutsigbarhet, samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner, personell- og lønnspolitikk, incentivordninger, mangfold og motstand mot trakassering. Det eneste som mangler for full pott er noe om miljø og bærekraft.

All den tid krigen herjer på det europeiske kontinentet, synes det besynderlig at HR- og kompetanseansvarlig i Forsvarsstaben debatterer semantikken i tallene, i stedet for å adressere realiteten.

Kronikk

Ta vare på dine kvinner og menn, bare slik kan oppdraget løses