Nyheter

VÅPENHVILE: Armenia sier det er inngått våpenhvile i konflikten med nabolandet Aserbajdsjan. Bildet er fra en video offentliggjort av det armenske forsvarsdepartementet, som angivelig viser aserbajdsjanske soldater som tar seg inn i Armenia.

Armenia sier de har inngått avtale om våpenhvile med Aserbajdsjan

En armensk sikkerhetstopp sier at det er enighet med nabolandet Aserbajdsjan om en våpenhvile. Sammenstøtene denne uken har kostet minst 155 liv.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Armen Grigorjan, som leder det armenske sikkerhetsrådet, sier på TV at en våpenhvile trådte i kraft klokka 20 lokal tid, 18 norsk tid, onsdag. En tidligere våpenhvile, som Russland framforhandlet, gikk fort i vasken.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Noen timer før kunngjøringen meldte det armenske forsvarsdepartementet at luftangrepene hadde opphørt, men uten å nevne våpenhvileavtalen. Aserbajdsjan har foreløpig ikke sagt noe om den angivelige våpenhvilen.

Les også: Sammenstøt på grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan

Presset Pasjinian

Statsminister Nikol Pasjinians regjering har åpnet for å anerkjenne Aserbajdsjans territorielle integritet i en framtidig fredsavtale, gitt at de gir tilbake kontrollen over områder i Armenia som de har tatt kontroll over.

– Vi ønsker å undertegne et dokument som mange mennesker vil kritisere oss for, fordømme oss for og kalle oss forrædere. De kan til og med få lyst til å fjerne oss fra regjeringskontorene, men vi ville vært takknemlige om Armenia får varig fred og sikkerhet som et resultat av dokumentet, sa Pasjinian til folkevalgte onsdag.

Deler av opposisjonen så uttalelsen som et tegn på at Pasjinian kan være klar for å gi etter for aserbajdsjanske krav om å anerkjenne Aserbajdsjans suverenitet over Nagorno-Karabakh.

Sent onsdag kveld gikk tusenvis av demonstranter ut i gatene i Armenias hovedstad Jerevan for å vise motstand mot statsminister Pasjinian, som de mener svikter landet sitt og må gå av.

Harde kamper

Kampene denne uka er de verste mellom landene siden krigen om den armenskbefolkede enklaven Nagorno-Karabakh, som ligger i Aserbajdsjan, i 2020.

Landene har gitt hverandre skylda for sammenstøtene. Armenia anklager Aserbajdsjan for uprovoserte angrep, mens Aserbajdsjan hevder de kun har besvart armenske luftangrep.

VILLIG: Armenias statsminister Nikol Pasjinian sier han er villig til å gi Aserbajdsjan enkelte innrømmelser om det fører til varig fred og sikkerhet i Armenia.

Pasjinian har sagt at 105 armenske soldater er drept i kampene som brøt ut tidlig tirsdag, mens Aserbajdsjan sier de har mistet 50 soldater. Regjeringen i Baku sier de er villige til å overlevere opptil 100 døde armenske soldater.

Pasjinian sa onsdag at aserbajdsjanske styrker har okkupert ti kvadratkilometer med armensk territorium siden kampene brøt ut.

Langvarig konflikt

De to tidligere sovjetlandene har i mange tiår vært i konflikt over Nagorno-Karabakh, som ligger i Aserbajdsjan, men siden 1994 har vært kontrollert av etniske armenske styrker med støtte fra den armenske regjeringen.

I løpet av den seks uker lange krigen i 2020 tok Aserbajdsjan tilbake kontrollen over store deler av både Nagorno-Karabakh og omkringliggende områder fra de armenske styrkene. Mer enn 6.700 ble drept i kampene, som opphørte med en russisk-framforhandlet våpenhvile.

Moskva sendte samtidig ut rundt 2.000 styrker til regionen, som skal fungere som fredsbevarende styrker.

Powered by Labrador CMS