Sammenstøt på grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan

– Ved midnatt tirsdag igangsatte Aserbajdsjan intensive bombardementer med artilleri og skytevåpen med høy kaliber mot armenske militærstillinger i retning byene Goris, Sotk og Jermuk, melder Armenias forsvarsdepartement i en uttalelse.

De hevder at aserbajdsjanske styrker forsøkte å rykke fram inn på armensk territorium, og at de også brukte droner.

Samtidig anklager Aserbajdsjans forsvarsdepartement Armenia for «storskala undergravende handlinger» nær distriktene Dashkesan, Kelbajar og Lacin på grensen, og legger til at deres stillinger ble beskutt av artilleri.

– Det er falne blant aserbajdsjanske soldater, heter det i en uttalelse. De oppgir ikke hvor mange soldater som er drept.

Ber om reaksjoner

Armenias statsminister Nikol Pasjinian har ringt både til Frankrikes president Emmanuel Macron, Russlands president Vladimir Putin og USAs utenriksminister Antony Blinken for å informere om Aserbajdsjans «aggressive handlinger mot Armenias suverene territorium» og be om internasjonal fordømmelse.

Blinken sier han er dypt bekymret over situasjonen som nå utspiller seg på grensen, inkludert meldinger om angrep mot tettbebyggelse og sivil infrastruktur.

– Som vi lenge har sagt, finnes det ingen militær løsning på konflikten. Vi ber innstendig om en umiddelbar slutt på de militære fiendtlighetene, sier han i en uttalelse.

Hyppige sammenstøt

Siden slutten av den siste krigen om den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen i 2020 har det kommet hyppige meldinger om skuddveksling langs grensen mellom de to landene.

Sommersamtalen

– Vi burde ha forstått at Putin aldri ville akseptere en ukrainsk kobling til Vesten

Så sent som i forrige uke anklaget Armenia Aserbajdsjan for å ha drept en armensk soldat i en skuddveksling, og i august var det Aserbajdsjan som sa de mistet en soldat, mens Nagorno-Karabakhs egne styrker sa at to av deres soldater var drept og et titall såret.

Armenia og Aserbajdsjan har utkjempet to kriger – på 90-tallet og høsten 2020, om den omstridte armenskbefolkede enklaven som ligger inne i Aserbajdsjan.

Minst 6.500 mennesker ble drept i den siste, seks uker lange krigen som endte i en våpenhvile som Russland meglet fram. Armenia måtte da gi fra seg deler av området de hadde kontrollert i flere tiår, og 2.000 russiske fredsbevarende soldater ble utplassert.

Lovte samtaler

I EU-sponsede samtaler i Brussel i mai og juni ble president Ilham Alijev fra Aserbajdsjan og statsminister Pasjinian fra Armenia enig om å fortsette samtaler om en framtidig fredsavtale.

Konflikten mellom de muslimske aserbajdsjanerne og de kristne armenerne har sine røtter langt tilbake i tid, men den blusset opp da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 og armenske separatister løsrev Nagorno-Karabakh fra Aserbajdsjan, inkludert aserbajdsjanske områder som ga tilgang til enklaven fra Armenia.

Over 30.000 mennesker mistet livet i den påfølgende krigen, og tusener av aserbajdsjanere endte som flyktninger i Aserbajdsjan.