Nyheter:
Armenia avviser fredssamtaler mens kampene raser
Sivile armenere og aserbajdsjanere må beskyttes mot kampene om Nagorno-Karabakh, krever europeisk domstol.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) frykter at kampene som raser i den omstridte Kaukasus-regionen Nagorno-Karabakh, vil føre til alvorlige brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen, som begge land har signert.
Onsdagens kjennelse kommer etter at Armenia ba domstolen instruere Aserbajdsjan i å stanse både angrep mot sivile og militær framrykking mot sivilbefolkede områder i Nagorno-Karabakh og i selve Armenia.
Kampene raser fortsatt på frontlinjen mellom Aserbajdsjan og Nagorno-Karabakh, som kontrolleres av armenske separatister. Men Armenia mener det vil være upassende med russisk-ledede fredsforhandlinger med Aserbajdsjan nå.
Les også: Tyrkia lover full støtte til Aserbajdsjan
– Upassende
– Det er ikke veldig passende å snakke om et toppmøte mellom Armenia, Aserbajdsjan og Russland samtidig som det pågår harde kamper, sier Armenias statsminister Nikol Pasjinian til det russiske nyhetsbyrået Interfax onsdag.
– Det trengs en passende atmosfære og betingelser for forhandlingene, sier han videre.
Pasjinian oppgir at Armenia på nåværende tidspunkt ikke vil be om hjelp fra den russisk-ledede forsvarsalliansen som landet er en del av – Den kollektive sikkerhetspakten – som består av seks tidligere Sovjet-republikker.
Fire dager med kamper
Kampene i Nagorno-Karabakh raste onsdag videre for fjerde dag på rad. Ingen av partene er villige til å erklære våpenhvile, tross verdenssamfunnets innstendige oppfordringer om det.
Begge anklager hverandre for å være den aggressive parten, og begge hevder å ha påført motparten store tap. Så langt er det bekreftet 98 døde – 81 armenske separatister og 17 sivile, både armenere og aserbajdsjanere. Blant de drepte er flere barn.
Omstridt enklave
Nagorno-Karabakh har siden en våpenhvile i 1994 vært styrt av armenske separatister, og i dag er nærmest hele befolkningen etniske armenere. Armenske separatister har også tatt kontroll over områder rundt enklaven slik at den skal ha felles grense med Armenia.
Enklaven ble i 1921 en del av Aserbajdsjan, som da var en sovjetisk delrepublikk, og er fortsatt internasjonalt anerkjent som aserbajdsjansk territorium. Det er en utbredt oppfatning at det armenskbefolkede området ble innlemmet i Aserbajdsjan som del av en såkalt splitt og hersk-politikk.
– Tusenvis av separatister drept
Aserbajdsjans forsvarsdepartement hevder at landets styrker har drept 2.300 armenske separatister og ødelagt mengder med stridsvogner, ammunisjonslagre og annet militært utstyr siden kampene startet søndag. De anklager også armenerne for å ha skutt granater mot sivile mål i byen Tartar.
Myndighetene i Nagorno-Karabakh sier på sin side at aserbajdsjanske styrker fortsetter å skyte granater mot separatistenes stillinger langs den 180 kilometer lange frontlinjen.
Armenske myndigheter har også avvist aserbajdsjanske anklager om at de har angrepet Dashkesan-regionen, som ligger nord for Nagorno-Karabakh vest i Aserbajdsjan. De mener anklagene kan bidra til å trappe opp konflikten.
