Erkerivaler på krigsstien i Nagorno-Karabakh

Stridens kjerne er en over 30 år lang konflikt om regionen Nagorno-Karabakh og områdene rundt, som også førte til en flere år lang krig på 1990-tallet.

Regionen har siden en våpenhvile i 1994 vært kontrollert av armenske separatister støttet av Armenia. Regionen er internasjonalt anerkjent som aserbajdsjansk territorium, mens befolkningen stort sett er etniske armenere.

Søndag morgen ble det meldt om harde kamper ved frontlinjen. Armenske separatister var først ute med å anklage Aserbajdsjan for å bombe landsbyer og regionens største by Stepanakert. Både soldater og sivile skal være drept.

Aserbajdsjan svarte med å si at det var snakk om en motoffensiv og et svar på armensk aggresjon. Også regjeringen i Baku melder at liv har gått tapt.

Kampene er de verste siden 2016.

Full militær mobilisering

Både de armenske myndighetene i Nagorno-Karabakh og regjeringen i Armenia har varslet full militær mobilisering og unntakstilstand der landets krigslover trer i kraft (martial law).

De hevder også å ha skutt ned to aserbajdsjanske kamphelikoptre og tre droner etter at bombingen begynte.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian maner til samhold og kampånd.

– La oss stå fast bak vår stat, vår hær, og vi vil vinne. Lenge leve den armenske hæren, skriver han i en melding på Facebook.

Aserbajdsjan oppga søndag formiddag at de har tatt kontroll over seks landsbyer som tidligere var kontrollert av armenere.

• Les også denne: Koronautbruddet har gitt Tyrkia en unik anledning til å lansere seg som humanitær stormakt.

Ber om våpenhvile

Både Russland, EU, Tyskland og Frankrike ber partene legge ned våpnene umiddelbart.

– Jeg ber om at konfliktens parter umiddelbart stanser alle fiendtlige handlinger, spesielt granatangrepene mot landsbyer og byer, sier Tysklands utenriksminister Heiko Maas.

Han uttrykker spesiell bekymring over meldingene om sivile tap.

I likhet med EUs president Charles Michel ber han partene vende tilbake til forhandlingsbordet.

– Militære handlinger må stanse, det haster for å hindre videre opptrapping, sier Michel som ber partene om å vende tilbake til forhandlingsbordet, uten betingelser.

En større konflikt mellom Aserbajdsjan og Armenia kan få store konsekvenser ettersom den risikerer å mobilisere store regionale aktører som Tyrkia og Russland.

Også pave Frans har bedt om at kampene opphører og uttrykt sterk bekymring for den voldelige utviklingen.

Tyrkia støtter Baku

Tyrkia, som har sterke kulturelle bånd til Aserbajdsjan, har allerede uttrykt full støtte til regjeringen i Baku og bedt Armenia oppgi det de kaller «aggresjon».

– Vi vil støtte våre aserbajdsjanske brødre med alle våre midler i deres kamp for å beskytte sin territorielle integritet, sier Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar.

Det er gjort mange forsøk på å forhandle fram en fredsavtale mellom Aserbajdsjan og de armenske separatistene etter at våpenhvilen trådte i kraft i 1994. Den såkalte Minsk-gruppen bestående av Frankrike, Russland og USA, har bistått som meglere, men uten at partene har nærmet seg hverandre. Siste forsøk ble gjort i 2010.

• Les også om spenningen mellom Hellas og Tyrkia: Tyskland mener de to Nato-landene leker med ilden

Opprustning

Etniske armenske separatister har styrt Nagorno-Karabakh siden 1994.

Før dette ble 30.000 mennesker drept i en flere år lang krig som også drev om lag 800.000 aserbajdsjanere på flukt. Konflikten er en av de verste i kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

Aserbajdsjan, som er rikt på olje, har brukt store summer på å ruste opp militært og har lovet å gjenerobre Nagorno-Karabakh med makt.

Armenia har varslet at det i så fall vil forsvare territoriet, som separatistene har erklært som uavhengig, men som er sterkt avhengig av støtten fra Armenia.