Meninger

MYNDIGHET: Sjefer i Forsvaret skal ha ansvar og myndighet til å ta beslutninger på sitt nivå, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Reduksjonen i toppstillinger er en start

Våre soldater fortjener ledere som står lenger i stilling.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Forsvaret har startet en reduksjon i toppledelsen. Antall stillinger som har graden oberst/kommandør, brigader/flaggkommandør og generalmajor/kontreadmiral vil bli redusert med 25 prosent innen 2024.

Det ligger ikke noen enkel, matematisk modell bak reduksjonen, slik det har blitt hevdet. Reduksjonen er et resultat av en vurdering der hver enkelt stilling er nøye gjennomgått og sett i en helhet.

Hensikten er å få færre toppstillinger og bedre balanse mellom ledelse og utførelse.

Målet er at offiserer som forfremmes til høyere grader opplever en stor grad av tillit og et tydelig ansvar. Sjefer i Forsvaret skal ha ansvar og myndighet til å ta beslutninger på sitt nivå.

Forsvaret og kampkraft

Forsvaret er kontinuerlig i operasjoner. Hver dag løser norske soldater oppdrag på land, i lufta og på havet, i alle domener. Her hjemme og ute i verden. Våre soldater finner gode løsninger og er flinke på samvirke og å utnytte teknologi.

Sjefer i Forsvaret skal ha ansvar og myndighet til å ta beslutninger på sitt nivå.

Den moderniseringen Forsvaret har gjennomgått som et resultat av ny teknologi der land, sjø og luftstyrker virker sammen i fellesoperasjoner, bør også gjenspeile seg i prosesser og arbeidsmetodikk i hele ledelsen av Forsvaret.

Det er leveransene i front som betyr mest for Forsvaret og vår kampkraft. Jeg må imidlertid erkjenne at vi er et baktungt system, der offiserer hovedsakelig får gradsopprykk dersom de forlater de avdelingene som står i front. Våre soldater fortjener ledere som står lenger i stilling. Forsvaret kan ikke ha et system der offiserene må ha tjenestegjort i altfor mange forskjellige stillinger, på for mange steder og i for kort tid, for å konkurrere om for mange toppstillinger.

Et usunt karrierejag

En reduksjon i antall stillinger med høyere grad vil bidra til å minske det som kan kalles et usunt karrierejag. Usunt for Forsvaret, usunt for den enkelte og ikke spesielt lett å forholde seg til for de nærmeste. Selv etter reduksjonen vil det være svært mange muligheter for en karriere i Forsvaret, men praksisen der for eksempel bataljonssjefer i Hæren byttet hvert andre år er historie.

Lønn og grad skal heller ikke henge sammen på samme måte som før. Personell i Forsvaret skal kunne ha en lønnsutvikling uavhengig av grad. Jeg har selv opplevd å gå ned i utbetalt lønn da jeg var ferdig som sjef for Forsvarets Spesialkommando, fikk opprykk til brigader og begynte som stabssjef i Oslo. En naturlig nedgang, fordi aktiviteten også gikk ned.

Forsvaret må bli enda flinkere til å skille lønn og grad i tiden fremover.

Mye å ta tak i

Jens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) er en leder jeg har stor respekt for. I vinter skrev BFO et innlegg der de påpekte «(...)det er ikke bare en ting som er galt i Forsvaret.» Jeg er enig.

Selv om svært mye er bra og jeg er utrolig stolt av å få være sjef for alle de flotte menneskene som utgjør Forsvaret, så er det mye å ta tak i.

Selv om svært mye er bra og jeg er utrolig stolt av å få være sjef for alle de flotte menneskene som utgjør Forsvaret, så er det mye å ta tak i. Forsvaret må endre måten vi jobber på for å frigjøre ressurser. Ressurser som kan bidra til enda mer kampkraft for hver krone som bevilges. Tungvinte prosesser for ansettelser, investeringer og vedlikehold av alt fra bygg og anlegg til våre fartøyer er noen eksempler der oppgaver vil bli borte og resultatene komme raskere, hvis vi endrer måten vi jobber på.

Et annet eksempel er interne regelverk som gir ledere og ansatte mindre fleksibilitet i hverdagen enn de burde hatt. Et tredje eksempel er måten vi rapporterer på, gjennom mange nivå med det jeg vil kalle unødig byråkratiske prosesser.

Et nødvendig grep

Reduksjonen i stillinger med høyere grad er et av flere nødvendige grep for å modernisere Forsvaret. Forsvaret må ha klare kommandolinjer, der sjefer gis tillit slik at beslutninger kan bli tatt på riktig nivå. Det er ikke bare en ting å ta tak i, som BFO har påpekt, men nå tar vi tak i tingene og forsøker å gjøre noe med dem.

Vi skal få det vi har til å virke best mulig, i fred, som i krise og krig. Forsvaret er kontinuerlig i operasjoner.

Og vi skal kontinuerlig forbedre oss. Ikke om ett år, fire år eller i neste langtidsplan for Forsvaret, men nå.

Powered by Labrador CMS