Ekstern evaluering av varslingsystemet: – Klare forbedringsområder

– Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen etter at Gunnar Holm Ringen, leder for PwCs avdeling for gransking og etterlevelse og sikkerhet hadde lagt frem den eksterne granskningen av Forsvarets varslingssystem.

Hele rapporten er lagt ut på Forsvarets nettsider.

Revisjons- og rådgivningsselskapet PwC ble i sommer valgt til å gjennomføre en ekstern vurdering av Forsvarets varslingssystem. Det siste halve året har en rekke mediesaker belyst enkelthendelser der varslingssaker er kritikkverdig håndtert og konsekvensene av sakene har vært mangelfulle.

Ringen sa at PwC har gått gjennom 55 saker i sin undersøkelse. De mener Forsvaret har klare forbedringsområder. Ringen redegjorde for at det er en del særtrekk ved Forsvaret som påvirker varslingsprosessen:

• Gradshierarkiet
• Kommandolinjene
• Hyppig rotasjon i stillingene
• At folk bor og jobber sammen
• At Forsvaret er mannsdominert
• At Forsvaret er spredt over flere lokasjoner

Meninger

I Forsvaret er det ikke rom for ledere uten tillit

Lokal håndtering satt på spissen

Ringen sier til Forsvarets forum at det er på de mer alvorlige sakene at utfordringene med lokal håndtering blir satt på spissen. Dette har PwC sett på, og kommet med anbefalinger til tiltak.

– Det ene går på roller og organisering. Forsvaret har noen særtrekk som øker risikoen for kritikkverdig atferd, og det må man kompensere for. Det gjør man gjennom å se på hvordan man innretter varslingsordningen sin. I dag vil jeg si at man nesten underbygger de sårbarhetene gjennom den lokale håndteringen, sier han.

For å unngå dette mener han at man må ha en større kompetanse, mer kapasitet og en større avstand til de hendelsene som har skjedd.

Forsvarssjefen sa i sommer at håndteringen av varslingssakene er en krise for han, men at det først og fremst er en krise for de som har opplevd å bli utsatt for mobbing, seksuelle overgrep, utestenging og trakassering.

– Rapporten fra PwC bekrefter antagelsene jeg hadde i sommer. Her er det mye å ta tak i, og rapporten har vist at vi kan forbedre oss på en rekke områder, sier Kristoffersen til Forsvarets forum.

En av de som lyttet til fremlegging av rapporten var oberstløytnant Michael Baas Bottenvik-Hartmanns. Han jobber til daglig med temaet, og var redaktør på den foreløpige rapporten som ble sendt til statsråden, han er ikke overrasket over det som ble lagt fram under pressekonferansen.

– Dette her bekrefter de foreløpige funnene vi gjorde, det som er fint er at PwC har gått tungt inn og dokumentert våre foreløpige antagelser. I den grad vi skal være glad for det, så er det et bilde på at vi klare å skaffe oss en viss oversikt selv.

– Har forventet for mye

Noe av det som kom frem i rapporten var blant annet at linjeveien for varslingene har vært uklare. Dette er noe forsvarssjefen er enig i, og vil derfor heve kompetansenivået til de som skal håndtere saker som kommer inn.

– Det langsiktige arbeidet er å legge dette inn i utdanningsprogrammet ved krigsskolen og befalsskolen. Det kortsiktige tiltaket er å sikre at linjelederne vet hvilken støtte de kan få. Det er ikke sånn at linjelederne skal være eksperter på håndtering av slike saker, men det skal være kompetente organisasjoner som skal kunne gi støtte og behandle vanskelige saker.

Rapporten viser at mange saker har vært håndtert på lokalt nivå. PwC foreslår derfor tiltak slik at sakene kan håndteres på et mer sentralt nivå.

– Jeg vil si at vi har forventet for mye av de yngste linjelederene i behandling av komplekse og utfordrende personalsaker, slik som varslingsakene har vært, sier Kristoffersen.

Et av forslagene til PwC er at det fortsatt skal være en hovedregel å varsle i linja, og at linjeleder skal kunne motta varsler.

– Vi mener at hvis det ikke er bagatellmessige forhold, men mer alvorlige forhold, så skal alltid driftsenhetens varslingsgruppe kobles inn. De skal være både rådgiver, støtte og eventuelt overta undersøkelser hvis det er nødvendig med undersøkelser, poengterer Ringen.

Klart innen neste sommer

Forsvarssjefen forteller at det foreløpig ikke er klart hvordan instituttet for varsling skal se ut, men at uavhengig av hvor man er i Forsvaret, skal man alltid kunne varsle sentralt.

– Vi skal finne ut hvilke kriterier som skal gjelde for hvordan nivå sakene skal behandles på i Forsvaret, da må vi også finne ut om vi skal motta varslene sentralt eller lokalt først.

Meninger

Ja, alvoret er forstått!

Arbeidet som skal legges ned er stort, men Kristoffersen hevder at det skal være klart innen neste sommer.

– Vi må ha et godt system for de som sier i fra, men også for å bedre dokumentasjonen og motoriteten på alt det vi gjør, og alt det vi ikke gjør. PwC-rapporten er ett spor, men vi har også satt ned en plangruppe i forsvarsstaben som jobber med tiltakene vi får anbefalt, men også ytterligere tiltak, sier han.

PwC mener at mange av sakene burde vært dokumentert bedre, og at det i noen saker også skulle vært mer undersøkelser.

– Et annet viktig funn er at saker som blir anmeldt til politi, også gitt videre til militærpolitiet, ikke blir fulgt opp utover det saken gjelder. Det er vel så alvorlig for arbeidsmiljø, sier PwC-lederen.

Forsvaret har en uttalt nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. I september publiserte Forsvarets forum saken Varslerne, der 170 varslingssaker er gjennomgått med formål om å kartlegge konsekvensene de har fått.

– Det var ikke kultur for å si fra eller for å håndtere det når noen sa ifra, sa daværende hovedverneombud i Hæren, Thomas Norman Hansen om én av sakene Forsvarets forum omtalte.

I et senere intervju har han slått et slag for å ta varsling «ut av linja», altså at det ikke bør være nærmeste sjef som behandler varsler. Forsvarets forum erfarer at det samme har vært tema i sentralt hold i Forsvaret.

PwC-rapporten anbefaler ikke direkte at varsling skal tas ut av linja, men at:

«For å sikre en god struktur for eskalering av saker hvor lokal håndtering er uhensiktsmessig, anbefaler PwC at det utarbeides en eskaleringsmatrise som fastsetter kriterier for når en sak skal overføres til høyere nivå. Av relevante momenter i matrisen vil kunne være sakens alvor/karakter, kompleksitet og personene involvert».