Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Major Framnes ser med stor bekymring på utviklingen i Det norske forsvaret, og han opplever at den endringen som pågår i Forsvaret på mange områder går i feil retning.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Han peker særlig på tre områder:
Utenlandsstillinger har så dårlige vilkår at de ikke lenger er attraktive
Utdanningen er ikke god nok til å gi Forsvaret lederne det trenger
En lydighetskultur som er skadelig for Forsvaret.
Som hovedtillitsvalgt utland i Befalets fellesorganisasjon (BFO), er Framnes satt til å ivareta utenlandspersonellets rettigheter og vilkår.
– Men jeg har også ansvar for å se arbeidsgivers behov. Jeg er en del av Forsvaret og jeg er glad i både de ansatte jeg representerer og organisasjonen vi alle jobber for. Derfor er det trist å se at Forsvaret er i ferd med å kjøre seg selv i grøfta. Det bekymrer meg veldig, sier han.
Skarp sparekniv
Kjernen i den hovedtillitsvalgtes bekymring er at han i en årrekke mener å ha sett at det i mange ledd i Forsvaret ikke spiller noen rolle hva konsekvensene blir bare man kan spare penger. Alt måles i penger. Han mener at man i mange tilfeller sparer seg til fant i Forsvaret.
– Gjør man virkelig det?
– Ja, så lenge det viktigste er at det spares penger, blir ledersjiktet i stadig mindre grad opptatt av personalets ve og vel, av rekrutteringen, ikke minst i ståtiden og av det faktum at denne utviklingen faktisk får operative konsekvenser.
– Og skal jeg trekke det langt, så virker det på meg som at man i Forsvaret ikke engang bryr seg om at pengesparingen går på bekostning av sikkerheten. Det er i så fall veldig alvorlig, sier Framnes.
Han utdyper denne påstanden:
– Pengesparing på utdanning har vart over mange år. Først gjennom reduserte utdanningskvoter helt tilbake til 1994, og så gjennom ordning for militært tilsatte (OMT) i 2016, og nå videre til utdanningsreformen i 2018, der både lengden på utdanningene og tilgangen på instruktører har gått betydelig ut over kvaliteten som blir gitt.
Videre mener Framnes at en av de største tabbene som er gjort de siste årene er at man har ødelagt det som etter hans mening var verdens beste befals- og offisersutdanninger.
– Det kan sies mye om dette, men kortversjonen er at man har vært så opptatt av å spare penger at man har kastet ønsket om å få de mest kompetente og best mulig forberedte lederne på lavere nivå i Forsvaret, hevder han.
Forsvarets forum har fremlagt Framnes påstander for Forsvaret og Forsvarsdepartementet. De svarer at de i disse dager jobber med en evaluering av utdanningsreformen. Dette er derfor spørsmål som de må komme tilbake til når evalueringen er ferdig.
Kortere utdanning
Utdanningen i Forsvaret er virkelig noe som opptar BFO-hovedtillitsmannen. Han fremholder at «tilstrekkelig utdanning» har blitt et mantra, men hva er tilstrekkelig i de krevende miljøene Forsvaret skal operere i, spør han retorisk.
– Jeg kjenner ingen andre profesjoner som har redusert utdanningslengden med 25 prosent, og samtidig har kvittet seg med cirka 50 prosent av de som skal undervise på skolene. Dette er ikke en kritikk av de meget gode kandidatene vi fortsatt rekrutterer til Forsvarets utdanninger, eller de instruktørene som daglig gjør alt de kan for å gi elevene best mulige forutsetninger, sier BFO-tillitsmannen.
Han sier at han kritiserer de overordnede nivåene som han hevder ofrer unge fremtidige ledere i Forsvaret på økonomiens alter, og ikke minst de som utsettes for deres ledelse.
– Kompetanse og godt lederskap er nemlig grunnlaget for både trivsel og størst mulig ivaretakelse av de underordnedes sikkerhet.
– Vi må snu denne trenden snarest, og sørge for at de vi rekrutterer til å bli ledere i Forsvaret får den kvaliteten på utdanningen som de fortjener, er fagforeningslederens oppriktige oppfordring.
Kortere ståtid
Videre ser Framnes at sparekniven også blir brukt på unge nytilsatte, en gruppe han opplever er den Forsvaret tar minst vare på, både når det gjelder boforhold og vilkår generelt.
– Gjennomsnittlig ståtid for dette personellet er i mange store avdelinger under 2,5 år. Vi klarer altså ikke å ta vare på de vi rekrutterer, sier han og legger til at denne hurtige omløpshastigheten gir store kostnader på rekruttering, seleksjon og ikke minst utdanning. Og at dette skaper mer press på de som er igjen i avdelingene, sier han.
I tillegg mener major Framnes at man ikke kommer unna det faktum at uerfarent personell også i større grad bidrar til økt slitasje på materiell og selvsagt også vanskeligere ser de sikkerhetsmessige risikoene.
– Derfor er min påstand at det vi sparer på å knipe inn på ivaretakelsen av de unge ansatte, taper vi til gagns på kostnadene jeg akkurat nevnte.
– Jeg mener at alle ville tjene på å gi dette personellet bedre rammevilkår. Forsvaret vil med all sannsynlighet ikke sitte igjen med økte kostnader totalt, fordi det ansatte personellet får bedre vilkår, de vernepliktige får mer erfarne ledere og sluttsummen av dette gir avdelinger økt operasjonell evne, hevder han.
I de siste tolv årene har major Tor Gunnar Framnes vært BFOs tillitsmann for Forsvarets utsendte representanter. Også gjennom dette arbeidet mener han å se hvor viktig det er å våge å snakke om, og kunne peke på hvor det er skoen trykker i Forsvaret.
Vilkårene for dårlige
Tor Gunnar Framnes nærer stor bekymring for at Norge ikke evner å kunne tilby Nato dyktige og kompetente medarbeidere.
– Vi er der hvor vi står i fare for ikke å oppfylle våre forpliktelser overfor Nato, sier hovedtillitsvalgt utland i BFO.
Den tillitsvalgte for utenlandspersonellet mener at problemet er større enn som så. Til enkelte stillinger er det ingen norske offiserer i det hele tatt som søker, hevder han.
– Rekrutteringsbrønnen har blitt betydelig mindre på grunn av OMT. Samtidig er det antallet stabsoffiserer som gir Norge den påvirkningen og gjennomslaget vi ønsker oss i Nato. Det er likevel ikke fordi det ikke finnes dyktige og godt kvalifiserte folk at vi ikke får tilstrekkelig med søkere, presiserer han.
– Det norske forsvaret har en rekke meget dyktige offiserer som har gjort, som gjør og som kan fortsette å gjøre en stor innsats for Norge og Nato. Det er vilkårene som tilbys dem som er for dårlige, hevder Tor Gunnar Framnes.
Ifølge BFOs hovedtillitsvalgt Utland, er det for de forsvarsansatte definitivt ikke et karrierefremmende oppdrag å jobbe i utlandet for Forsvaret. Snarere tvert imot.
– Du har konkurrert med kolleger om jobben, du får den, men når du du skal tilbake til Norge har trolig de du tidligere ble foretrukket fremfor, enten steget i grad eller utkonkurrerer deg om neste stilling, mener Tor Gunnar Framnes, sier Framnes.
Forsvarsdepartementet svarer at Framnes' påstand om at OMT har redusert rekrutteringsbrønn, er unyansert.
– Offiserstillingene Norge bekler i Nato krever minimum krigsskoleutdanning. Før OMT var en stor andel av offiserene avdelingsbefal og yrkesbefal uten krigsskoleutdanning. Disse er nå i all hovedsak konvertert til spesialistkorpset. Rekrutteringsbrønnen har med andre ord ikke blitt betydelig mindre som følge av dette, sier pressevakt Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet, og fortsetter:
– Videre gjenspeiler de norske militære stillingene i utlandet ikke den nasjonale stillingsstrukturen. Som følge av at Norge i mange tiår var uten et spesialistkorps har Norge i all hovedsak bekledd offiserstillinger i Nato-strukturen. Med innføringen av OMT er det også naturlig at Norge bekler både offisers- og spesialiststillinger.
Hun skriver at Forsvarets utfordringer med å rekruttere ansatte til utenlandsopphold er ikke unikt for Forsvaret, men godt kjent, både innen forskning og blant norske organisasjoner og bedrifter med internasjonal virksomhet. Utfordringene er først og fremst knyttet til partneres karriere, økonomisk belastning og avstand fra familie, sier pressevakten i Forsvarsdepartementet.
Etterlyser kritiske røster
Framnes' bekymringer for, og kritikk av det han hevder er en lydighetskultur i Forsvaret er en av hans kjepphester. Han sier at det skal være lov til å feile og så bli gitt en ny mulighet. Risikoen er ellers at det skapes ansatte og ledere som blir handlingslammet eller redde for å prøve nye ting.
– Det er imidlertid stor forskjell på å prøve og feile og det å begå et overtramp. Når sistnevnte ikke får tilstrekkelig oppfølging og eventuelt også konsekvenser så havner vi i den situasjonen vi ser i dag der rekken med enkeltsaker som er dårlig håndtert viser seg å være en trend.
– Først og fremst bør det bli tatt et oppgjør med lydighetskulturen. Vi må tilbake til tiden da det ikke var uvanlig å uttrykke uenighet uten at det fikk konsekvenser. Og vi burde ha toppsjefer som tør å lage ringer i vannet, som tør å bli husket for å være lojal, men ikke lydig til enhver tid, sier major og hovedtillitsvalgt for Utland i Befalsorganisasjonen BFO.
Han berømmer forsvarssjef Eirik Kristoffersen som offentlig har gått ut og sier at han ønsker lojale og ikke lydige ansatte.
– Det har vært et viktig mantra han har kommunisert helt siden han tiltrådte i stillingen. Men jeg opplever dessverre at vi har en lang vei å gå før vi oppnår at Forsvaret går fra ord til handling i praksis, avslutter Tor Gunnar Framnes.