– Norge er i stand til å forsvare seg selv

Solen skinner og en sval bris kjennes mellom trærne under Natos generalsekretær Jens Stoltenbergs årlige besøk til AUFs politiske sommerleir på Utøya. I år var det første gang han sto på talerstolen siden han gikk av som leder for Arbeiderpartiet i 2014. Han har vært på sommerleiren årlig siden han var i tenårene.

– Dette er en krig som er så brutal, at man ikke kan fatte det, sa Stoltenberg om krigen i Ukraina.

Han fortsatte med å kritisere Russlands president Vladimir Putin for hans krigføring på ukrainsk jord.

– Putin vil få en bekreftelse på at vold virker hvis de vinner krigen.

Strid om atomvåpen

Før Natos generalsekretær talte ved Bakken på Utøya, var det Astrid Hoem, leder for ungdomsorganisasjonen AUF, som sto på talerstolen.

I hennes tale tok hun til orde for at Norge må signere FNs avtale om forbud mot atomvåpen.

– På lørdag er det 77 år siden atombomben traff Hiroshima, og hundretusenvis av mennesker døde.

Hun fortsatte:

– Vi burde lært av historien, istedenfor ser vi et nytt atom-kappløp ta form, og at nedrustningen har stanset.

En rungende applaus fra de unge AUFerne kunne høres etter Hoems ønske om forbud mot atomvåpen.

Jens Stoltenberg sa i hans tale at både han og Nato er for en verden fri for atomvåpen, men han presiserte at man bør heller gå for internasjonale avtaler enn forbud. Disse avtalene skal være balanserte og gjensidige, slik at man ikke ender opp med at noen land blir kvitt de, mens resterende bestemmer seg for å beholde atomvåpnene.

Etter talene ved Bakken fikk Forsvarets forum en prat med AUFs nestleder, Gaute Børstad Skjervø. Han stiller seg bak AUFs standpunkt på atomvåpen.

Skjervø forklarer AUF mener at tydelig internasjonal press vil fungere i kampen mot atomvåpen. Han viser til FNs minekonvensjon fra 1997 som et eksempel. En ting man kan legge merke til med denne konvensjonen er at flere stormakter som blant annet USA, Kina og Russland har ennå ikke signert under den.

– Hvis man kan stigmatisere det nok å bryte internasjonal rett, så går vi i riktig retning, også for Nato.

Ingen ønske om utenlandske militærbaser på norsk jord

I AUF sitt politiske program står det følgende:

«Vi må trygge en anspent sikkerhetssituasjon i nordområdene, og AUF mener derfor at Norge må si nei til amerikanske baser på norsk jord.»

På spørsmål om dette utsagnet fra det politiske programmet kan revurderes som følge av krigen i Ukraina, svarte nestlederen følgende:

– AUF står veldig fast på å være i mot permanente utenlandske militærbaser på norsk jord. Det handler om at vi mener at norske soldater skal stå for norsk sikkerhet. Vi mener at det er det norske Forsvaret som skal sikre våre grenser.

– Vi mener at dette er riktig tilnærming overfor Russland, selv om de nå er stadig mer aggressive.

– Hvorfor det?

– Fordi Norge er i stand til å forsvare seg selv og det skal vi også bevise.

Debatt: Tromsø blir et lovlig bombemål

– For passiv holdning overfor Kina

Til høsten skal det avholdes landsmøte, og i sammenheng med dette vil mange politiske diskusjoner dukke opp, blant annet forsvars- og sikkerhetsrelatert. Skjervø fortalte at det skal diskuteres alt fra Natos to-prosent-mål til hvilket forhold Norge skal ha til allierte som går feil retning demokratisk. Debatten rundt Norges forhold til Kina er også veldig aktuell.

Les også: Høy oljepris skyver Nato-mål utenfor rekkevidde

– AUF mener at Norge har en for passiv holdning overfor Kina. Dette er noe vi må endre på.

Skjervø peker på grove menneskerettighetsbrudd mot befolkningen og Uyghur-minoriteten i landet.

– Hva mener du Norge bør gjøre?

– Jeg mener Norge bør behandle Kina som både USA og Russland, altså være kritisk til overgrep og forfølgelse. Norge må tørre å si i mot, for selv om vi er et lite land så har vi stor innflytelse internasjonalt, og det bør vi være stolte av, sa Skjervø.

Nåværende politiske situasjonen

– Fascismen i Russland er en trussel for resten av Europa. Vi er nødt til å vise at ukrainernes kamp for frihet er også en verdenskamp for demokrati.

Nestlederen er bekymret for utviklingen i flere land. Han peker på Ungarn, Tyrkia, Brasil og Polen som land som går mot det autoritære og udemokratiske.

– Jeg tror at generasjonen som vokste opp etter murens fall var veldig preget av optimisme, men vi ser nå at det ikke er realiteten. I følge The Economist så har antall demokrati i verden falt fra 30 til 19 de siste ti årene.

Skjervø nevner faren for ekstremisme, og at det henger sammen med den type holdninger Putin står for.

– Vi må gjenkjenne den retningen mange land går mot, vi må våge å kjenne igjen symptomene på det som er i ferd med å skje. For det skjedde for 80 år siden også.