Nyheter

RINGVIRKNINGER: Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) etter regjeringens pressekonferanse i forbindelse med krigen i Ukraina og konsekvensene den har for Norge. Bildet er tatt den 18. mars 2022.

Høy oljepris skyver Nato-mål utenfor rekkevidde

Forsvarsbudsjettet økes som følge av krigen i Ukraina. Men avstanden til Natos toprosentmål bare vokser.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I forrige uke la regjeringen 3 milliarder kroner ekstra på bordet for å styrke Forsvaret.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Men forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har ingen tro på at Norge skal komme noe nærmere Natos toprosentmål av den grunn.

Snarere tvert imot.

– Vi har historisk høye olje- og gasspriser, så BNP kommer til å gå til himmels i år. Derfor kan det godt hende at BNP-prosenten på forsvar går ned i stedet for å gå opp, sier Enoksen til NTB.

– Men det betyr ikke at vi bruker mindre penger på forsvar, påpeker han.

Vedtatt i 2014

Pengemålet går ut på at de allierte i Nato skal bruke minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Men målet er ikke noen streng forpliktelse. Det Nato formelt har vedtatt, er at de allierte skal stoppe budsjettkuttene og begynne å bevege seg i retning av 2 prosent.

Dette ble vedtatt på Nato-toppmøtet i Wales i 2014. Den gang lå Norge på 1,55 prosent.

Forsvarsbudsjettet økte deretter hvert år fram til 2020, før det reelt sett falt noe tilbake igjen i 2021.

I år har Nato anslått at Norges BNP-andel vil ligge på 1,69 prosent. Men dette er beregninger som ble gjort før krigen i Ukraina brøt ut og olje- og gassprisene skjøt i været.

Pandemitopp

I 2020 tikket den norske BNP-andelen inn på 2,01 prosent.

Dermed ble toprosenten nådd for første gang siden vedtaket i Wales. Ikke fordi Forsvaret ble sterkere, men fordi koronapandemien førte til et fall i BNP.

– Dette er et godt eksempel på hvor vanskelige sånne prosentmål er, sa daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB i april 2020.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) har gått så langt som til å kalle slike prosentmål «tull». Det er forsvarsevnen som teller, ikke BNP-andelen, fastholdt hun i et intervju med Forsvarets forum i 2016.

Fluktuasjoner

I år kan situasjonen bli motsatt av i 2020: BNP-andelen kan falle, selv om forsvarsbudsjettet går opp.

– I et råvarebasert land som vårt, med voldsomme fluktuasjoner i BNP fra år til år avhengig av prisen på olje og gass, så vil vi oppleve at BNP-andelen går opp og ned – nesten uavhengig av hvor mye vi bruker på forsvar, påpeker Enoksen.

– Derfor kan jeg svare veldig bestemt – nei, vi når ikke toprosenten i år. Da må olje- og gassprisene bli veldig lave resten av året, sier han.

Toprosentmålet fikk stor oppmerksomhet under presidentperioden til Donald Trump, som la sterkt press på europeiske allierte for å få dem til å ta en større del av regningen i Nato. USAs forsvarsbudsjetter utgjør i dag mer enn to tredeler av totalen i Nato.

Interessen for pengemålet har derimot dalt etter at Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus.

Powered by Labrador CMS