Kronikk
I OSLO: Dr. Abdul Bari Omar og Shafi Azam på Soria Moria hotell i Oslo, for å ha samtaler med vestlige representanter om menneskerettigheter og nødhjelp.
Foto: Torstein Bøe/NTB.
Da Taliban landa i Norge
For to uker siden landa Talibans representanter på den delen av flyplassen på Gardermoen hvor jeg selv har stått og tatt imot norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. Hvorfor inviterte vi dem egentlig? Hadde det ikke vært enklere å ikke ha noe med dem å gjøre?
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Jeg møter ofte veteraner fra Forsvaret. De siste 20 årene har de gjort en uvurderlig innsats i Afghanistan. De har kjempa mot at Afghanistan skal være et oppmarsjområde for internasjonal terror. Ingen kan yte slike bidrag uten å ha et sterkt personlig engasjement for saken.
Som forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier: «Alle vi som er veteraner og har jobbet i Afghanistan, er bekymret for det afghanske folket. Vi har lagt mye av hjertet og sjelen vår i det landet og synes det er vondt å se at de lider».
Jeg forstår de veteranene som synes det er vanskelig å akseptere at Taliban skal komme til Norge for samtaler.
Derfor var det også mange veteraner og deres nære som ble sterkt berørt av at en delegasjon fra Taliban kom til Oslo for samtaler i slutten av januar. Rundt 9200 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. Ti norske soldater døde i tjeneste i landet.
En humanitær kollaps vil også ramme oss
Da statsminister Jonas Gahr Støre ledet møtet om Afghanistan i FNs sikkerhetsråd i januar, understreket han at den alvorlige humanitære situasjonen gjør dialog enda viktigere. Afghanistan gjennomlever tørke, pandemi, økonomisk kollaps og virkninger av mangeårig konflikt.
24 millioner mennesker opplever akutt matmangel. FN anslår at hungersnød rammer over halve befolkningen i vinter og at 97 prosent av befolkningen kan falle under fattigdomsgrensen i år. Én million barn kan dø av sult.
Jeg forstår de veteranene som synes det er vanskelig å akseptere at Taliban skal komme til Norge for samtaler. Men jeg er enig med forsvarssjefen som var glad for at vi snakker med de som faktisk har makten i Afghanistan nå.
Ikke fordi vi på noen måte anerkjenner Taliban som et legitimt styre, men fordi vi må unngå en enda verre krise enn den vi har sett til nå.
En humanitær kollaps i Afghanistan vil til sjuende og sist også ramme oss selv. Hvis Afghanistan igjen blir et oppmarsjområde for internasjonal terror eller hvis vi igjen opplever store flyktningestrømmer, vil vi spørre oss: Hva kunne vi gjort for å unngå dette?
Taliban møtte afghanere i Norge
Norge kan kanskje gjennom møtene i Oslo bidra til å hindre en slik utvikling. Men det er langt fra sikkert at vi lykkes. Samtalene i Oslo kom etter ønske fra en rekke afghanske aktører, og i samråd med vestlige allierte som har bidratt militært i Afghanistan de siste 20 årene.
Første dag var det møter mellom Taliban og andre afghanere. Mange av dem har flyktet fra landet og kunne ikke deltatt dersom møtene hadde foregått i Afghanistan.
De har bakgrunn fra ulike felt og inkluderte kvinnelige ledere, journalister, og personer som arbeider med blant annet menneskerettigheter og humanitære, økonomiske, sosiale og politiske spørsmål. Det var det første møtet mellom representanter for afghanske frivillige organisasjoner og samfunnsliv og Taliban, etter at Taliban tok makten i landet i august i fjor.
I løpet av dagene på Soria Moria var det også møter mellom Taliban og spesialrepresentanter for Afghanistan fra Norge og andre vestlige land. Møtene ga Norge, Frankrike, Storbritannia, Italia, Tyskland, USA og EU gode muligheter til å stille tydelige krav til Taliban.
Når Taliban kontrollerer veier og byer, kan vi ikke komme fram med nødhjelp uten å snakke med Taliban.
Norsk bistand til afghanske myndigheter er stanset
Norge og andre land er klare på at vi kun vil støtte utdanning hvis både jenter og gutter får gå på skolen. Og det er viktig å kreve av Taliban at også Afghanistan skal være et samfunn der alle, også kvinner og etniske og religiøse minoriteter, får delta som fullverdige borgere.
Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn.
All norsk bistand til afghanske myndigheter er stanset. Den norske støtten til Afghanistan går nå til å dekke befolkningens grunnleggende behov gjennom FN og uavhengige organisasjoner. De store norske humanitære organisasjonene hadde også møte med Taliban i Oslo.
De har omfattende kunnskap om hva som er hindrene for å få mat, medisiner og helt nødvendig humanitær bistand ut til folk. Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn.
Vi må jobbe sammen, snu hver en stein, for å takle krisene Afghanistan står overfor. Det blir ingen bærekraftig fred, ingen sikkerhet og ingen utvikling uten respekt for menneskerettighetene – inkludert rettighetene til kvinner og jenter.
Ja, det hadde kanskje vært enklest å la være. Men ingen av de som lider i Afghanistan hadde fått det bedre om vi hadde nektet å snakke med Taliban.
