Frykter eskalering:
– Elendigheten kan spre seg

Natt til fredag markerte atter en dyster vending i Midtøsten. Meldinger tikket inn om eksplosjoner ved en flybase i Isfahan i Iran, sør for hovedstaden Teheran. Det skal ha dreid seg om et droneangrep, med Israel som avsender. 

Hverken Israel eller Iran har foreløpig bekreftet at Israel står bak. 

Angrepet kommer i kjølvannet av at Iran sendte over 300 missiler og droner mot Israel forrige helg. Angrepet ble i all hovedsak uskadeliggjort av Israels luftforsvarssystem. 

Skyggekrig i lyset

Konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet Cecilie Hellestveit sier angrepene mellom Iran og Israel den siste tiden er en eskalering i en skyggekrig som har pågått mellom de to statene i flere år.

Hun sier skyggekrigen handler om Irans atomvåpenprogram og Iran og Israels roller som stormakter i regionen.

Iran har støttet sjiamuslimske Hizbollah i Libanon og andre sjiagrupper i Midtøsten for å kunne bruke dem til å slå tilbake mot Israel i en eventuell full mellomstatlig krig.

– Iranerne har vist med angrepet at de kan angripe Israel hvis det blir nødvendig. Men de angriper Israel kun når iranske interesser er truet, sier hun.

Mye fyrverkeri – få ødeleggelser

Hellestveit sier at Iran siden oktober har signalisert at Hamas-angrepet og Gaza-krigen ikke er å anse som del av skyggekrigen mellom Iran og Israel, men etter flere israelske angrep på IRGC-medlemmer (Islamic Revolutionary Guard Corps) i Syria i strid med iranske røde linjer, har Iran valgt å markere ovenfor Israel. 

Det iranske svaret besto av mye fyrverkeri, men lite ødeleggelser, og en invitasjon til å «ta krigen tilbake til skyggen», mener Hellestveit.

– Iran ønsker ikke en fullskala krig mot Israel nå. Det vil i så fall bli Iran og de ikke-statlige aktørene mot Israel og landene som da vil delta, blant annet USA, Storbritannia, Frankrike og araberstatene, sier hun. 

Hellestveit sier hun tror den store, mellomstatlige krigen er avverget i denne omgang.

– Jeg tror egentlig ikke den kommer heller. Jeg tror alle vil gjøre alt de kan for å unngå det. Det har vi også sett på staters reaksjoner på dette. Alle stater er enige om at dette vil ingen ha, sier hun.

Klart destruktivt

Førsteamanuensis og tidligere leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets høgskole Anders Romarheim sier at det nesten ikke er noen gode nyheter fra Midtøsten akkurat nå. 

– Israel og Iran er fanget i en gjengjeldelsesspiral, der du står svakere igjen hvis du ikke kvitterer ut anslag og internasjonale provokasjoner. 

Dette er en utvikling av et allerede betent forhold mellom landene. Romarheim sier det er en veldig farlig situasjon.

– Ingen har lyst å gi seg. Liv går tapt på begge sider. Israel og Iran skyter på hverandre, der man tidligere angrep utenfor hverandres territorium. Da blir det veldig få omdreininger igjen til en ordinær krigssituasjon, og skulle det skje er det ingen vei utenom å si at vi har en regional storkrig i Midtøsten, sier Romarheim. 

Beskjeden respons

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, og sier det som har skjedd er en form for politisk kommunikasjon mellom to av Midtøstens største erkerivaler. 

– Iran kunne ikke sitte med hendene i fange og se at Israel bombet konsulatet deres i Damaskus og drepte store deler av den militære ledelsen og Den republikanske garden. Og Israel kunne ikke akseptere at mer enn 300 droner og raketter ble sendt mot Israel. 

Det er ikke en erklært krigstilstand, men det er militære trefninger og skyting på hverandres territorium. Anders Romarheim mener situasjonen vekker bekymring. 

Nyheter

Viktig å hindre dragkamp om langtidsplan-midler, mener forsker

– Det er fare for at elendigheten skal spre seg. Det skjer skritt for skritt i Midtøsten. Flere aktører ser seg tjent med å løsne skudd mot sine fiender, sier Romarheim. 

USA har lenge vært en sterk alliert av Israel, og president Joe Biden har gitt beskjed til Israels Benjamin Netanyahu om at Israels imponerende evne til å beskytte seg mot Irans angrep, var seier nok. Likevel valgte Israel å svare på angrepet. 

Om Iran nå skal gå til motangrep, tror Romarheim ikke at de vil nedskalere. Snarere tvert imot.

– Det er naturlig å gå hardere til verks enn de allerede har gjort. Det blir jo logikken. Å prøve seg med et angrep som er kalibrert likt som det forrige er neppe et alternativ for Iran, sier han.

Umoderne forsvar

Tormod Heier peker på at Iran har et nokså umoderne forsvar – særlig på luftsiden, men også på landsiden. 

Dette forsterkes av at avstanden mellom Israel og Iran er 1700 kilometer, og landet som kan stille opp med den beste situasjonsforståelsen, de raskeste og mest presise missilene og de hurtigste og mest utholdende flystyrkene, vil ha en stor fordel. 

– Her går Israel Iran en høy gang. Ikke minst fordi Israel har stor glede av amerikansk etterretning, men også fordi mange av de arabiske nabolandene har et uformelt etterretnings- og forsvarssamarbeid med Israel – noe Iran ikke har. Dermed er det militære handlingsrommet til IDF mye større enn det iranske, sier han. 

Iran på sin side er tvunget til å ta i bruk militser, som med en lavere og mer desentralisert kommandostruktur, kan true Israel fra Sør-Libanon og Syria, forklarer Heier. 

– Men dette er en militær kapasitet som ikke er under full iransk politisk kontroll, noe som bidrar til store koordinerings- og samarbeidsproblemer. 

Ubeskrevet blad

Både Iran og Israel er atomstater, men styrkeforholdet mellom dem er skjevt. Israel har mektige venner. 

Nyheter

Vil ha vestlige soldater på bakken i Ukraina

– Hva Iran har å fare med er et litt ubeskrevet blad. Irans atomvåpenprogram og eventuelle atomkapabiliteter hersker det en god del tvil om. Det er ingen hemmelighet at de har et atomvåpenprogram, men det er et stykke å gå derfra til å bruke det effektivt, sier Romarheim. 

Tormod Heier sier det er flere ting som står på spill. 

– I Israel handler det mye om å holde regjeringen samlet, siden flere ortodokse regjeringsmedlemmer ønsker en kraftigere gjengjeldelse mot Iran. Israel trenger også USAs støtte, og har kanskje vært lydhøre overfor de advarslene vestmaktene har kommet med om ikke å eskalere slik at alle trekkes med i en storkrig. 

– Har ikke Israel nok med det som skjer på Gazastripen?

– Nei, ikke med USA i ryggen. Hvis Israel stoler på at USA vil komme landet til unnsetning i en defensiv forsvarskrig betyr dette at mer israelsk forsvarsmakt kan avsettes til offensive formål. Det betyr at Israel kan sette opp en sterk avskrekkende militærmakt på flere fronter samtidig, sier han. 

På iransk side handler det først og fremst om å utnytte denne situasjonen til å styrke den innenrikspolitiske stabiliteten slik at prestestyret får bukt med opposisjonen og kanalisert oppmerksomheten vekk fra de økonomiske problemene i landet. 

– Men kun på en måte som gjør at landet ikke trekkes inn i en storkrig med et militært sterkere Israel, sier Heier. 

Kronikk

Gaza – blundernes krig