Viktig å hindre dragkamp om langtidsplan-midler, mener forsker

– Den er ambisiøs, og er større enn jeg hadde forventet. Jeg trodde ikke at man kom til å legge seg så høyt. 

Det sier professor ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole, Paal Sigurd Hilde, om langtidsplanen. 

Han er overrasket over at regjeringen har foreslått en langtidsplan som vil se budsjettene vokse til mer enn tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), ett mer enn NATOs mål.

– Det er mer enn jeg så for meg, sier han. 

Nå skal forsvarssektoren få mer å rutte med enn på lang tid. Hilde har tidligere advart mot å gi Forsvaret for mye penger for raskt. 

Professoren er spent på hvordan de ekstra bevilgningene blir håndtert fremover.

– Mitt syn er at det er viktigere enn noensinne at man klarer å bruke penger fornuftig og i et helhetlig perspektiv. Man må sikre at ikke ulike deler av Forsvaret drar i hver sin retning, og at det blir en kamp mellom grener om å sikre seg ting først. 

– Det verste som kan skje er at dette ikke vil foregå på en koordinert måte. 

Han mener derfor det er et stort behov for en sterk og tydelig ledelse. 

– Det er viktig med kompetente folk i toppen som klarer å styre, sier Hilde.

– Ser ikke lovende ut

Han er skeptisk til om forsvarsledelsen klarer det. Han peker på at forsvarssjef Eirik Kristoffersen skal styre mer enn før. 

Samtidig er det kuttet stort i Forsvarsstaben. Ifølge talsperson Aleksander Hage i Forsvarsstabens kommunikasjonsenhet, gikk antall stillinger ned fra 210 i 2021 til 155 etter siste omorganisering i november i fjor. 

Hilde mener forsvarsledelsen er svekket som følge av nedbemanningen.

– Foreløpig ser det ikke veldig lovende ut, sier Hilde.

Han spår at det kan komme valg der Forsvaret er nødt til å prioritere, og det blir konkurranse om midlene.

– Da er vi i en vanskelig situasjon. 

Kritikken er forelagt Forsvarsstaben, via kommunikasjonsenheten. Pressevakt Andreas Lander skriver i en e-post at de opplever at planen vektlegger balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser, både på kort og lengre sikt.

«Den ambisiøse langtidsplanen pålegger ikke bare forsvarsledelsen et stort realiseringsansvar, men hele forsvarssektoren. Dette ansvaret er noe vi påtar oss med stort alvor. Langtidsplanen er et stort felles løft for forsvarssektoren, som krever god kontroll, samhandling og stor gjennomføringsevne», skriver han. 

Pressevakten skriver at i tillegg til dette kommer sektorreformen som gjennomføres i forsvarssektoren (F24). Den skal bidra til bedre samarbeid, samhandling og tydeligere ansvarsforhold. Planen må ha tilstrekkelig fleksibilitet og handlingsrom for å kunne foreta tverrprioriteringer for å sikre raskere, mer effektiv og mer fleksibel gjennomføring.

Kan bli historisk

Forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, Magnus Håkenstad, har ment at Norges forsvar har hengt langt bak i lang tid. 

Han har et mer optimistisk utgangspunkt og mener langtidsplanen svarer på behovene som trengs.

– Jeg er ganske fornøyd, jeg. Det var på høy tid at regjeringen kastet seg rundt og laget en god plan, og det syns jeg de har gjort det nå. Min hovedtanke er at dette er en ambisiøs, men troverdig plan for av styrkning av Forsvaret.

– Jeg er overrasket over hvor lite jeg finner å pirke i, sier han.

Ryktene og signalene som kom i forkant av fremleggelsen fikk ham til å håpe, men han ble likevel positivt overrasket. 

Største siden 60-tallet

Magnus Håkenstad har god kontroll på utviklingen av Forsvaret, og har studert endringene nøye. Klarer man å gjennomføre planen, kan man snakke om en historisk langtidsplan, sier han. 

Han sier langtidsplanen føyer seg inn i rekken av store norske opprustninger de siste 120 årene. Den første før unionsoppløsningen med Sverige i 1905, den andre rett før andre verdenskrig, og den tredje på begynnelsen av den kalde krigen, på 1950-tallet.

– Dette ligger an til å bli den største styrkning siden 1960-tallet, sier Håkenstad. 

Samtidig påpeker han at ved økningen på 50-tallet ble forsvarsbudsjettet omtrent tredoblet. Selv med 4600 flere i førstegangstjenesten, og noen tusen nye ansatte, vil ikke Forsvaret komme tilbake i gammel størrelse som for rundt 30 år siden. 

–  Vi har fått til større ting før. Nå er det ikke slik at «alle» skal i Forsvaret, poengterer forskeren. 

– Fullt gjennomførbart

Planene blir av de fleste ansett som gode og viktige, men Håkenstad mener opptrappingen som er planlagt også er realistisk. 

Les også:

Forsvarssjefen: To uløste saker

Fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen er «skikkelig dårlig», så har man egentlig ikke noe valg. 

– Mange er redd for om finansieringen vil holde over tid, men de siste 14 årene har Forsvaret fått alle pengene som er vedtatt. Dette blir ikke nødvendigvis lett, men dette er fullt gjennomførbart. 

Blant de store satsingene som skal gjennomføres de neste tolv årene er mer luftvern, mange nye skip og to nye brigader. 

– Det virker som ganske naturlige prioriteringer. Jeg har vanskelig for å finne store mangler. Det kommer noe til alt. Også er jo dette den første langtidsplanen på 30 år hvor ingenting skal kuttes, sier Magnus Håkenstad. 

Løsning på hovedutfordring

Over hele Forsvaret har mange sluttet tidlig, og det har vært mangel på riktig kompetanse.

Håkenstad syns grepene i langtidsplanen for å håndtere utfordringene virker lovende.

– Det skal utdannes flere, og man er opptatt av å beholde de man har. Det vurderes flere tiltak for at det skal gå fort å øke antallet som utdannes, som midlertidige bygninger for bolig og undervisning. Også tror jeg faktisk selve planen bør motivere unge befal og offiserer. Nå skal det bygges opp et fornyet forsvar – det bør folk ha lyst til å være med på.

Selv om forskeren er godt fornøyd med innholdet i langtidsplanen, kan noe alltid bli bedre. Som enda mer luftvern.

Men den viktigste påpekningen handler om tempoet. Han håper utviklingen går enda raskere. 

– Det er viktig at man kommer kjapt i gang. Vi bør være villige til å akseptere litt risiko for å få fortgang i det viktigste. I tillegg håper jeg anskaffelsesregimet, for både materiell og bygg, rigges om for å få fortgang. Vurderinger og beslutninger bør kunne gjøres smidigere og raskere, sier Håkenstad. 

– Hvor står Forsvaret om tolv år, når alt dette skal være gjennomført?

– Hvis dette lykkes, får vi et solid forsvar i Nato-sammenheng, sier Håkenstad. 

Hilde mener langtidsplanen per nå kan kalles en suksess, men dette kan endre seg.

– Det er viktig at planen gjennomføres på en god måte. Lite vil være mer ødeleggende enn at man om fire-fem år oppdager at de har sløst milliarder på noe uviktig eller et feilslått prosjekt. Da vil den politiske støtten til å fullføre dette svekkes, sier han. 

Rettelse: Teksten ble oppdatert med språklige endringer i noen av sitatene etter publisering.

Les også: 

Langtidsplanen: Styrker Forsvaret med 600 milliarder