Forsvarssjefen: To uløste saker

– Det er tross alt folka det handler om, og vi må sikre oss at vi både utdanner nok og beholder de folka vi har, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om personellutfordringen i Forsvaret.

I det fagmilitære rådet i fjor ga Kristoffersen råd om både hva som bør kuttes og hva som bør være satsingsområdet fremover. 

Selv om langtidsplanen ifølge forsvarssjefen har tatt det fagmilitære rådet på alvor, er det to saker han mener må løses, dersom Forsvaret skal klare å beholde personell.

– Det går på hvor mye av inntekten som skal være i pensjonsgivende, og få en avklaring rundt særaldersgrenser, sier Kristoffersen.

Han håper det kan bli avklart så tidlig som mulig, fordi det gir mer forutsigbarhet for ansatte i Forsvaret.

Utfordrende arbeidsmarked

En av de store utfordringene framover er at det finnes mange gode tilbud i det sivile arbeidsmarkedet til folk som har forsvarsbakgrunn, ifølge forsvarssjefen.

 – Tenker du at langtidsplan svarer på nettopp denne utfordringen?

 – Jeg synes den personellopptrappingen som ligger til grunn i langtidsplan er nøktern og fornuftig. Vi har ikke et problem med å rekruttere folk til Forsvaret. Vi kunne ha kalt inn mange flere til førstegangstjenesten basert på frivillighet. Vi ser også at veldig mange av de som er inne i førstegangstjenesten ønsker å fortsette i Forsvaret, sier han.

– Rekruttering i bunn er ikke et problem, men hvordan skal Forsvaret beholde kompetanse?

 – For det første er «turnoveren» i Forsvaret ikke veldig høy, det ligger under fem prosent. Utfordringen er at de vi utdanner får en unik kompetanse. Så vi kan ikke nødvendigvis hanke inn folk som har tatt en sivil utdanning til alle de oppgavene som Forsvaret skal løse. Vi må overprodusere folk i fremtiden, og vi må ta høyde for at noen vil slutte, sier han.

Lav lønn og dårlige karrieremuligheter

En av seks som slutter, oppgir at de har mistet troen på systemet. Det viser undersøkelsen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Rapporten viser også at turnoverraten er høyest blant de yngste og mest utdannede, og at hovedårsakene er lav lønn, dårlige karrieremuligheter, og misnøye med arbeidsmiljøet og ledelsen.

Forsvarssjefen legger ikke skjul på at det er en rekke ting som må på plass, dersom de skal lykkes med å beholde folk i Forsvaret.

 – Vi må ha en mer fleksibel personellforvaltning, som tar hensyn til den enkeltes behov, og balansen mellom arbeid, fritid og familie totalt sett. Vi har god kunnskap om det her, det gjelder bare å få omsatt det til konkrete handlinger, sier han.

Mennesker og ikke milliarder

Mens langtidsplanen er ambisiøs og positiv for forsvarssektoren, løser den ikke en av de viktigste utfordringene som sektoren står overfor: Den høye avgangsraten blant militært personell, skriver Befalets Fellesorganisasjon (BFO) i en pressemelding.

Den høye turnoverraten utgjør en stor utfordring for forsvarssektorens evne til å rekruttere og beholde kvalifisert personell, spesielt med tanke på behovet for personell og kompetanse i den nye langtidsplanen. 

Videre mener BFO at tiltakene mot personellflukt er for tynt beskrevet, og at det er nødvendig med mer konkrete og effektive tiltak for å håndtere dette problemet.

En annen bekymring er at økningen i antall vernepliktige og ansatte må følges opp med godt nok kvalifisert personell for å kunne ta imot disse. Uten god nok støtte og opplæring kan den økte bemanningen føre til utfordringer i drift og opprettholdelse av beredskapen.

Regjeringen legger opp til at Forsvaret skal få økt handlefrihet innenfor personell- og kompetanseområdet. Her mener BFO det kan ligge et betydelig potensial for Forsvaret gjennom bedre forvaltning av eget personell, samt tilby konkurransedyktige vilkår. 

Det er mennesker, og ikke milliarder, som er langtidsplanens akilleshæl, skriver BFO.

Nyheter

Forsvarssjefen: Vil se effekt allerede i år