Gaza – blundernes krig

Det største og kanskje mest traumatiske angrepet i Israels historie startet i de tidlige morgentimene en lørdag i oktober i fjor. Israelere ble sjokkert over de mange og ekstremt bestialske drapene på festdeltakere og kibbutzfamiliene som sto i Hamas’ vei. 

Rystende som skildringene fra åstedene var, ble den psykiske påkjenningen allikevel forverret av at dette kunne skje fordi Israel ikke var beredt. 

Alle i Israel har visst om faren ved et slikt angrep og hatt mareritt om at det skulle kunne skje. Samfunnskontrakten mellom stat og borgere var imidlertid hugget i stein. På israelsk territorium skulle borgerne føle trygghet. Om intet annet sted på planeten, så i hvert fall der. 

Så skjedde altså det som ikke skulle skje.

Sikkerhetskollapsen

Staten, den politiske ledelsen, og verst av alt, IDF, sviktet. Det israelske forsvaret, som egentlig er Israel ved at alle avtjener sin verneplikt der, ga ingenting av den tryggheten alle forventet. De mange og detaljerte varslene over lang tid fra soldatene som overvåket Gaza ble fullstendig neglisjert. 

Gunnar Gabrielsen

Gunnar Gabrielsen har langvarig erfaring fra Midtøsten fra Forsvarsdepartementet, Etterretningstjenesten, FN og opphold i regionen.

Gabrielsen har blitt nyttet av mediene som analytiker i forbindelse med den pågående krigen i Gaza og Israel.

De kvinnelige observasjonssoldatene – som attpåtil var ubevæpnede – ble enten drept eller tatt som gisler. Og det høyteknologiske og kostbare grensegjerdet, som nettopp var fullført? Komplett med sensorer og overvåkingstårn? 

Entreprenøren uttalte at gjerdet aldri var ment å stå mot et angrep. IDF måtte være i beredskap og i umiddelbar nærhet. Men dette var ikke tilfellet. Det var ingen militære enheter i området. Og da angrepet kom, ble IDF lammet av kaos. 

Det tok mange timer før man skjønte omfanget. Kampfly ble sendt på vingene, men uten å vite hva de skulle se etter, og hva de skulle gjøre. Maken til manglende militær beredskap hadde man ikke opplevd siden da Yom Kippur-krigen ble innledet nesten på dagen 50 år tidligere, da Israel ble fullstendig overrumplet av de arabiske naboenes koordinerte overraskelsesangrep. 

Det er ikke til å tro at Israel igjen ignorerte alle indikasjoner om et forestående angrep. Men denne gangen var det hovedsakelig sivile som ble offer for sikkerhetskollapsen. Fadesen kunne ikke ha fått et grimmere utfall. 

Handlingslammet og ubeskyttet

Israel kommer til å gjennomføre en skittentøysvask som de aldri før har gjort det når denne krigen er over. Landet har tradisjon for den slags, og oppgjøret kommer til å bli nådeløst og skje i full offentlighet. Sjefene for sikkerhetstjenestene kan rydde kontorene sine først som sist.

Og Netanyahu, allerede svært kontroversiell, men som inntil dette hadde vært den regjeringssjefen med færrest drepte israelere under sin vakt, er alt fordømt i sin egen samtid. 

Meninger

Faren ved kunstig intelligens i krig

Men IDFs kollaps denne dagen muliggjorde noe man aldri før hadde sett. Mer enn 250 personer, av israelsk og andre nasjonaliteter, ble tatt som gisler og ført til Gaza. 

Det er vanskelig å tro at selv Hamas kunne ha forventet dette. Hamas hadde riktignok detaljerte planer som de i stor grad etterlevde. Men hvor mange planer har vel ikke havarert i sitt første møte med motstanderen? 

Hypotesen over en ikke forventet fremgang underbygges av rapporter om hvordan enkelte palestinere spontant kastet seg inn i private kjøretøy for å kunne delta i massakrene og bortførelsene av israelere. Aldri før hadde Israel vist seg så totalt handlingslammet og ubeskyttet. Dermed tok Hamas med seg et flere gisler som langt overgikk hva som noensinne hadde funnet sted siden 1948. 

For mange gisler

Antallet gisler er den mest vesentlige faktoren for å kunne forstå den voldsomme intensiteten i den pågående krigen i Gaza. Kriger har det vært på Gaza før, både i 2009 og 2014. Det var mange døde også de gangene. Men intensiteten var ingenting å regne sammenlignet med hva vi ser nå. 

Hamas tok rett og slett for mange gisler. Det høye antallet sprengte de mentale rammene for hva som er mulig å forholde seg til. Både fra israelsk side, men også fra Hamas. Hvordan skal man kunne forholde seg til 250 gisler? Hva er verdien på en så stor gruppe mennesker? 

Det går rett og slett ikke an å beregne, har det nå vist seg. Man må gå tilbake i tid for å kunne sette antallet i en kontekst. 

Nyheter

– Israel har drept 25.000 kvinner og barn i Gaza

Gisler er valuta. Og ingen gisler har høyere løsepengesum enn de israelske. Derfor var det at Hamas’ ledelse, i de euforiske timene den 7. oktober, utbrøt: «Vi skal tømme de israelske fengslene for palestinske fanger!». For var det ikke slik det hadde gått tidligere? 

Selv levningene av israelere, døde mange år tidligere, hadde blitt utvekslet mot fanger. Sist en israeler ble tatt som gissel var i 2006. 

To gale gir ingen rette

Den vernepliktige soldaten Gilad Shalit satt i seks år, før han ble utvekslet mot mer enn 1000 palestinere. Blant disse var de ansvarlige for terrorangrep i Israel på tidlig 2000-tall som hadde kostet mer enn 500 liv. Herunder flere av lederne for angrepet 7. oktober. 

Avtalen var ikke uten kontrovers, men til syvende og sist anså den israelske opinionen at prisen for dette enslige gissel var verdt det. Også den gangen var det den samme Netanyahu som var statsminister. Han poserte smilende på bilder sammen med en frislippet Shalit.

Problemet er bare at det ikke går an å matematisk omsette 250 gisler til et antall frigitte palestinske fanger, eller andre politiske innrømmelser. Ikke når det samtidig lå igjen 1200 israelere døde på eget territorium. 

Hadde Hamas bortført noen få IDF-soldater og unnlatt de frenetiske massakrene av sivile, så er det ikke usannsynlig at de nærmest kunne «ha tømt israelske fengsler». I stedet gikk det som vi vet det gikk, og den etablerte voldstransaksjonen mellom Hamas og Israel ble fullstendig pervertert.

Slik førte den israelske sikkerhetskollapsen til Hamas’ suksess den 7. oktober 2023. Som i sin tur avstedkom den mest voldsomme israelske landkrigen siden Yom Kippur i 1973, og som nå er i ferd med å legge Gaza helt i grus. 

På Gaza gir to gale ingen rette. 

Kronikk

Strategisk dybde: Norges beste allierte?