Sjur portretterer en av Norges høyest dekorerte borgere

– Jeg har lært å skjerpe meg og å bite tennene sammen. Det har jeg blitt veldig inspirert av, sier Sjur Vatne Brean. 

24-åringen portretterer en av Norges høyest dekorerte borgere, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, i den kommende filmen «Nr. 24».  Filmen er basert på boken til Petter Ringen Johannessen og Arnfinn Moland. Førstnevnte var Sønstebys assistent i 13 år.  

Sønsteby er den eneste norske borgeren som har fått tildelt Krigskorset med tre sverd, og filmen tar for seg historien om mannen som ble en av nazistenes mest ettersøkte personer. 

Under andre verdenskrig ledet han sabotasjegruppen Oslogjengen, som gjennomførte flere spektakulære spesialoperasjoner. En av dem var sprengingen av Sentralkontoret for arbeidsmobiliseringen i 1944. 

– Sønsteby er blitt fremstilt som perfekt. Jeg tenkte at det jeg skulle finne bak det, var en mann som var litt gæren. Det man tenker er stereotypen til en krigsveteran, sier Brean. 

– Så fant jeg heller en veldig menneskelig person.

Sterkt møte

Først mot slutten av filminnspillingen, møtte Brean familien til Sønsteby. Han beskriver det som en intens opplevelse. Brean hadde allerede vært i rollen i flere måneder da han først hilste på en av Sønstebys døtre.

– Det var en stor opplevelse. Man ser inn i øynene hennes og ser på en måte Gunnar og konen hans. Hun holdt hånden min lenge. Det var et fint møte, sier Brean.

Men før innspillingen måtte Brean ta seg selv i nakken. 

– Jeg er ganske tynn, lang og hengslete, så det er ikke så mange krigshelteroller jeg kan spille.

Sønsteby selv var heller ingen muskelbunt, men legger hadde han, sier skuespilleren. 

– Han hadde helt syke legger. Alle hadde jo det på den tiden. De syklet til Moss bare de skulle hente noe smør. Jeg tenkte at hvis jeg sykler masse, da kan jeg føle at jeg når som helst kan løpe fra noe. 

Urolig verden

Verdenssituasjonen har også påvirket stemningen på settet, forteller Brean. Flere av skuespillerne er omtrent like gamle som det medlemmene i motstandsgruppen var under andre verdenskrig.

– Det er en egen tyngde når man står på settet, ser unge folk i øynene og spiller ut krigssituasjoner.

– Det er ubehagelig, og det skal det være. Det har vel aldri vært så viktig som nå at man skjønner at det er mennesker i krig, ikke bare tall og nyheter, sier Brean.

Den eldre Sønsteby spilles av Erik Hivju. I filmen møter han en ungdomsskoleklasse, som også stiller kritiske spørsmål om motstandsmennenes innsats.

– Det synes jeg er en viktig del av filmen. Man setter datiden inn i nåtiden, sammen med de spørsmålene vi unge sitter med om valgene som ble tatt under krigen, sier Brean.

Sønsteby i bakhodet

Regissør John Andreas Andersen forteller at de har forsøkt å gjøre filmen om Sønsteby så virkelighetstro som mulig. Han understreker samtidig at det ikke er en dokumentar. 

– Det har vært spennende, og en oppgave man går til med stor ærefrykt. 

Andersen har tidligere laget filmer som Skjelvet og Nordsjøen. Begge filmene er ren fiksjon og regissøren legger ikke skjul på at det er en brå overgang.

– Dette har vært noe helt annet. Denne filmen har nok betydd enda mer for meg enn de tidligere filmene, fordi det blir så personlig når man jobber tett med en personlig historie over lang tid, sier han. 

Flekkefjordingen begynte arbeidet med filmen mot slutten av 2021. Siden har krigsheltens historie preget Andersens hverdag. 

– Jeg har nærmest tenkt på Sønsteby daglig i tre år.

Minefelt

Krigsfilmer går aldri av moten, men for hver store, norske krigsfilm som produseres, følger kontroverser. 

For eksempel ble filmen Max Manus kritisert for det enkelte mente var faktafeil, mens fjorårets Kampen om Narvik ble kritisert for å ikke inkludere nok av selve slaget.

– Vi har angrepet den problemstillingen ved at vi har hatt lyst til å gjøre alt så riktig som mulig. Samtidig har vi alltid hatt i bakhodet at det verste vi kunne gjøre var å lage en kjedelig film om Sønsteby. 

Dette innebærer at de har droppet deler av Sønstebys historie. 

– Han var med på veldig mange aksjoner. Noe som betyr at vi har måttet velge, vrake og forenkle. Vi har villet gjøre det ekte, men spennende. 

Kongelig inspirasjon

I filmen konfronteres en godt voksen Sønsteby med handlingene sine under krigen. Dette gjøres ved at en jente som mistet et familiemedlem til Oslobanden under krigen, stiller «Kjakan» en rekke kritiske spørsmål.

– Inspirasjonen til det fikk jeg fra opptak fra begravelsen til Sønsteby i 2012. Kongen sa nemlig at det Sønsteby gjorde etter krigen nesten var vel så viktig som det som skjedde under krigen. Han reiste jo rundt og snakket om krigen mens han fremmet fred, sier Andersen, og legger til: 

– Jeg ville at folk skulle kunne relatere til det og tenkte at det kanskje ble mindre fjernt hvis man lot ungdommene stille han til veggs. 

Regissøren understreker at det var viktig å ikke gjøre historien om kanskje Norges største krigshelt til en ren solskinnshistorie. 

– Det handler også om at vi ville lage en film som ikke var helt svart hvitt. Vi hadde ikke lyst til å lage en ren heltehistorie. Han hatet visstnok ordet «helt » selv. 

Et tema som ikke tas opp, og som har vært meget betent hver gang det trekkes frem, er hva Sønsteby visste om deporteringen av norske jøder.

Debatten blant historikerne har blant annet gått ut på at Sønsteby skal ha visst om at jødene ble fraktet til konsentrasjonsleirer i utlandet, men ikke forsøkt å forhindre det.

 – Da vi begynte med filmen i 2021 hadde debatten allerede pågått i mange år. Jeg mener at den kritikken som kom er tilstrekkelig tilbakevist, og at den derfor ikke er relevant for Gunnars historie – og dermed ikke for filmen heller,  sier Andersen. 

Les mer om den debatten her: Historiker: – Respektløst overfor Sønsteby

Tett kontakt med familien

Regissøren har vært i jevnlig kontakt med forfatterne bak boka som filmen er basert på, samt Sønstebys familie i perioden han har jobbet med filmen.

– Det har vært viktig å holde dem orientert underveis. Vi presenterte prosjektet og skuespillerne for dem, og de har fått se filmen før alle andre. 

Filmen har allerede hatt førpremierer i Flekkefjord og Oslo, mens filmen blir tilgjengelig for det brede publikum onsdag 30. oktober. 

– Man er nervøs, men det er en film jeg er glad i og fornøyd med. Det har vært en overveldende respons fra publikum. Jeg har aldri vært borti en slik type respons tidligere. 

Det var en stjernespekket førpremiere i Oslo forrige uke, med kjente fjes som Märtha Louise, Ylvis-brødrene og Sigrid Bonde Tusvik. Men også forsvarssjef Eirik Kristoffersen og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) tok turen. 

– Kristoffersen og hans følge var på premieren. De er mennesker som kjente Sønsteby, og de virket veldig fornøyde. De sa at de kjente igjen Sønsteby. Det er noe jeg syns var veldig hyggelig å høre. 

Les også:

Dagboken som dokumenterte tvil hos Quisling

Kronikk

Nå forstår jeg hvorfor farfar var så mye sint

Sønstebyprisen går til Jens Stoltenberg