Dagboken som dokumenterte tvil hos Quisling

Høsten 1945 fikk presten Peder Olsen oppdraget med å gi sjelesorg til Norges mest forhatte mann. 

I dagboken sin skrev han ned samtalene med Vidkun Quisling fra arrestasjonen og frem til han ble henrettet 24. oktober 1945.

Olsen ble sjelesørger og samtalepartner for Quisling. Oppgaven hans var å gi Quisling syndsforlatelse, men før det måtte han vise anger.  

Overraskende funn

Etter at Olsen døde i 1977 ble dagboken familiens hemmelighet, og holdt skjult i flere tiår. Familien valgte å fortelle om dagboken i 2015. 

Det var da filmproduksjonen til Erik Poppe, som lenge hadde jobbet med en film om Quisling, så potensial for en vinkling. 

Filmen fikk navnet Quislings siste dager.

Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig er manusforfattere i den nye spillefilmen om Quisling, og arbeidet har vært bredt. 

Samstemte forteller de at de aldri har jobbet med et manus som har krevd så mye arbeid med historisk materiale.

– Dagboken var veldig kortfattet, og det er for det meste stikkord. Ut fra det vet vi litt om hva de snakket om, men ellers har vi måtte dikte veldig mye og fordype oss i veldig store mengder historisk materiale, forteller Bache-Wiig.

Olsen ga Quisling motstand, og på den måten ble Olsen deres stemme i fortellingen. 

– Dagboken hjalp til for at filmen ikke skulle være en forsvarskrift, sier Siv Rajendram Eliassen.

– Hva fant dere i dagboken?

– Det som var oppsiktsvekkende i dagboken var at Quisling tvilte. Og det var det som gjorde at vi så at dette kanskje var en film som kunne bli til noe som handlet om noe menneskelig, sier Bache-Wiig.

De forteller at de ikke har brukt dagboken så mye, det de heller har gjort er å fylle inn hullene. 

– Det fiksjon kan gjøre, som historikere ikke kan, er å fylle inn det som ligger mellom linjene, sier de begge til Forsvarets forum. 

Måtte gå flere runder med familien

Å spille landssvikeren Quisling var for Gard Bjørnstjerne Eidsvold en noe sammensatt opplevelse, hvor han måtte gå flere runder med både seg selv og familien. 

– Faren min ble torturert under krigen, forteller Gard B. Eidsvold like ved cellen på Akershus festning. 

Det var her Quisling satt den siste tiden før han ble henrettet. 

Den tunge familiehistorien fra krigen ble en utfordring for Eidsvold, når det gjaldt å slippe sitt eget hat overfor landssvikeren for å spille han med hjertet og med overbevisning. 

Samtidig som han skulle sette sin egen identitet til side for at hans tolkning av Quisling skulle bli troverdig. 

– Kanskje nettopp fordi jeg hadde den ballasten i familien, så hadde jeg et form for frikort til å gestalte en så hatet person.

– Hvordan balanserte du dine egne tanker og Quislings tanker?

– Jeg gikk veldig inn i Quislings tankesett. Det er nettopp det som er veldig deilig med å være skuespiller, at på et eller annet tidspunkt må man slippe sin egen identitet og la den andre overta litt. For at det skal bli sant må det være sånn, men så har man alltid en filtrering, forteller Eidsvold. 

Manusforfatternes bruk av dagboken var noe skuespilleren lente seg på. Dette gjorde han bevisst, for at informasjonen kunne brukes ferskt for hans karakter, og for at han ikke skulle sitte med for mye informasjon om en annen karakter, som Peder Olsen.

– Jeg leste dypt og bredt

I arbeidet med å forstå Quisling som historisk figur dykket Eidsvold ned i hans liv og virke, med spesielt fokus på det mindre kjente 1920-tallet og utdannelsen ved Krigsskolen. 

Dette tiåret markerer et slags «støpepunkt» for Quisling, et vendepunkt der hans radikalisering mot fascisme og motstand mot kommunismen virkelig tok form. 

Han finner det spesielt interessant hvordan Quisling, som en politisk aktør på 1930-tallet, navigerte i en tid preget av sterk polarisering i Europa, med stormakter som Tyskland, England, Frankrike og Sovjetunionen som dominerende krefter. 

– Min oppfatning er at Quisling var veldig radikalisert og drevet av en dyp frykt for Russland, forteller Eidsvold.

For ham, som skuespiller, er det nettopp disse svake punktene der Quisling gjennomgår betydelige endringer, som er fascinerende å utforske og portrettere.  

– Det handler om å tre inn i rollen og forsvare Quisling med hud og hår, noe som både er krevende og interessant, sier Eidsvold. 

En unik mulighet

Erik Poppe, regissøren av filmen Quislings siste dager legger vekt på utviklingen i verden, med flere land som utfordres av antidemokratiske statsledere og en framvekst av høyreekstremisme. 

– Det føltes derfor som maktpåliggende og nå gå inn og bli bedre kjent med hvordan disse menneskene tenker, de som tillater seg å rane til seg makt. Jeg ønsket å finne ut av hvorfor de gjør det og hvor dette tankegodset kommer fra, forteller Poppe.

Når de fikk en mulighet til å bli bedre kjent med hva som faktisk skjedde i hodet på Vidkun Quisling, gjennom en dagbok skrevet at presten Peder Olsen, var det en unik mulighet. 

– Hvor mye frihet tok du deg med å tolke hendelsene?

–Jeg har i likhet med da jeg jobbet med Kongens nei og Utøya 22. juli, ikke tillat meg å ta store friheter, men først og fremst bare følge alle de historiske funnene vi fant, forteller regissør Erik Poppe.

Sammen med sentrale historikere, har Poppe satt historien på plass.

–  Det er klart at vi har måttet rekonstruere det, sånn som vi mener det har skjedd. Men hele vitsen med det er at vi ikke skal klusse for mye med det, forteller han.

Vi skal aldri glemme det som skjedde

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var til stede under førpremieren av Quislings siste dager på Akershus festning, der filmen ble vist på Karpedammen scene. Her fortalte han om viktigheten av å vise filmer som viser historier vi ikke er stolte av, samtidig som de gode.

Forsvarssjefen var tydelig på at det Erik Poppe har gjort med både Kongens nei og Quislings siste dager, er å holde det vi har lovet. 

– Vi skal aldri glemme det som skjedde fra 9. april 1940 frem til frigjøringen i 1945, sier forsvarssjefen. 

– Hvordan tror du filmen kan påvirke den dag i dag?

– Jeg tror den vil øke bevisstheten blant folk. I en verden preget av populisme og polarisering, er det viktig å huske på at de kreftene Quisling tilhørte fortsatt finnes i dag, og filmen vil minne oss på det, sier han. 

 Rettelse: I denne saken stod det først at Peder Olsen døde i 1948. Det er feil. Han døde i 1977. Feilen ble rettet 02.09.2024 08:42.

Les mer om film:

Våpen fra 1916 brukt i film om historiske «Blücher»

Soldat hastet fra Nordic Response til rød løper

Rådebank-stjerne skal spille «Kjakan» i ny storfilm