Sveriges nye forsvarsfirer

Tirsdag ble det klart at to erfarne ringrever har fått i oppdrag å manøvrere Sverige rundt Tyrkias veisperringer og inn i det gode selskap blant Natos medlemsland.

For forsvarsinteresserte er ytterligere to statsråder verd å følge i tiden fremover.

Tunge CV'er

Det er ingen bombe at Pål Jonson (50) overtar som forsvarsminister etter Peter Hultqvist. Først i 2016 ble han representant i Riksdagen, men CV'n oser av 20 års faglige og politiske forberedelser på å bli forsvarsminister: doktorgrad i krigsvitenskap, Moderaternas stabssjef i EU-parlamentet og de siste årene en respektert leder i Riksdagens forsvarskomité.

Da er det litt mer overraskende at Tobias Billström (48) blir utenriksminister. Han var ikke med i forhåndsspekulasjonene.

Samtidig er Billström den eneste i den nye regjeringen som var statsråd også alle de åtte årene det sist var en borgerlig regjering.

Holdt på å gå galt

Fra 2006 til 2014 var Billström migrasjonsminister, og selvsagt omstridt fordi det er nær umulig å unngå på den posten.

For 16 år siden holdt han på å forsvinne ut like raskt som han kom, og det av samme grunn som to kvinnelige statsrådskolleger måtte takke for seg. Heller ikke Billström hadde betalt TV-lisens i ti år: «Jeg syntes ikke at SVT leverte bra produkter og likte ikke lisenssystemet».

Analyse

Sveriges Spiderman

Han la seg imidlertid flat nok til å overleve i Reinfeldt-regjeringen. Som Sveriges nye utenriksminister forsikret han i går at han kan være diplomatisk — når det trengs. De siste årene har han vært Moderaternas gruppeleder i Riksdagen.

For statsminister Ulf Kristersson er det grunn til å tro at Billströms lange fartstid i partiets aller innerste sirkel har veid tyngre enn detaljkunnskaper om utenrikspolitikk.

Sideblikk på Erdogan?

Rykter om retur for den nå 73 år gamle Carl Bildt, som har vært både statsminister og utenriksminister, viste seg å ikke stemme. Han sa i går at han aldri gjør det samme to ganger, men at det «fördes ett resonnement» om utenriksministerposten.

Det er minst like god grunn til å merke seg at Hans Wallmark ikke fikk noen statsrådspost. Uten å virke grinete viser han på Facebook med rette til at han i åtte år har hatt ansvar for Moderaternas forsvars-og utenrikspolitikk. Nå blir han blant annet leder i Riksdagens EU-komité.

Hele for-og-mot-listen hos statsminister Kristersson holder han for seg selv. Den får vi neppe vite om før han skriver sine memoarer. Derfor får vi ikke svar nå på om Bildt og Wallmark kan ha fått Kristersson til å frykte at deres frittalenhet kunne skape problemer for Nato-prosessen.

I 2008 begrunnet Putin en splittelse av Georgia med at det var russere i Sør-Ossetia. Daværende utenriksminister Bildt sammenlignet det med Hitlers som ville «frigjøre» sudettyskerne i Tsjekkoslovakia. Sverige hadde formannskapet i Europarådet og Bildt skulle rapportere om konflikten. Da nektet Kreml å snakke med svensken. Som sentral svensk og markant nordisk utenrikspolitiker har Wallmark uttalt seg en rekke ganger på en måte som Tyrkias president Erdogan ikke liker. Tobias Billström har imidlertid hatt andre sentrale posisjoner. Derfor har ikke Erdogan så mye å irritere seg med ham som med Bildt og Wallmark.

En ekstra forsvarsminister

Pål Jonson får med seg ytterligere en statsråd i Forsvarsdepartementet: Carl-Oskar Bohlin (36) blir statsråd for sivilforsvaret. Bohlin blir underordnet forsvarsminister Jonson. Det er ikke fordi statsministeren tviler på Jonsons evner til å favne mer enn hele forgjenger Hultqvists portefølje. Det henger sammen med at kampen mot hybridtrusselen og for en bedre cybersikkerhet gjør den sivile del av totalforsvaret viktigere.

Sivilforsvaret og kriseberedskapen flyttes fra Justisdepartementet til Forsvarsdepartementet. Det har lenge vært vanligere i Sverige enn i Norge å ha flere statsråder i samme departement. Dessuten er terskelen for hyppig endring av departementsstrukturen lavere for svenskene

Svensk EU-formannskap

Det er snart bare to måneder igjen til nyttår. Da overtar Sverige EUs formannskap. Derfor blir det ekstra spennende å følge den nye EU-ministeren Jessika Roswall (49). Hun har mange års erfaring med EU-spørsmål. Statsminister Kristerson sa i Riksdagen i går at EU «er Sveriges viktigste utenrikspolitiske plattform og helt avgjørende også for landets økonomi».

—Det handler om å skape sikkerhet for EU-borgerne og i felleskap støtte Ukraina, sa Kristersson.

Inn i Nato

I sin regjeringsforklaring trakk Kristersson frem fire svært krevende oppgaver hans nye regjering står overfor: Kampen mot dødsskytningene, den nye lavkonjunkturen, energikrisen — og «for det fjerde skal vi lede Sverige inn i Nato».

I det statsministeren kaller «avslutningen av søknadsprosessen» skal trepartsavtalen mellom Sverige, Tyrkia og Finland følges opp. Kristersson nevnte landene i den rekkefølgen.

Det er naturlig, fordi Finland i prinsippet er godkjent. Kristersson sa videre at deltagelse i terrororganisasjoner kommer til å bli forbudt og at samarbeidet med Socialdemokraterna om Nato fortsetter.

—Den brede enigheten i Nato-spørsmålet er en styrke for Sverige, sa den nye statsministeren.

Ulf Kristersson ser med uro på Kinas trussel om militært angrep på Taiwan. Derfor vektlegger han ikke i første rekke de bilaterale forbindelser med Kina, men at Sverige også her må være forankret i en felles europeisk strategi med tydelig kobling til USA.

Skjør enighet?

Etter regjeringsskiftet er det verd å reflektere over at Sveriges Nato-søknad kom på grunn av Russlands invasjon i Ukraina, pluss press fra Finland.

Våren 2019 ble for første gang en langtidsplan for det svenske forsvaret, Försvarsberedningen, presentert uten en blokkoverskridende enighet. I 2020 ble det flertall i Riksdagen for Nato-opsjon, men den sosialdemokratiske regjeringen gjorde ikke noe med det. De borgerlige partienes irritasjon var stor. I 2021 garanterte forsvarsminister Hultqvist sitt partis landsmøte at han aldri ville bidra til svensk Nato-medlemskap.

Nyheter

Misunner Norges cybersikkerhet og Nato-medlemskap

Svensk forsvars-og sikkerhetspolitikk har de siste årene vært preget av uenighet. Årets krig i Ukraina og Nato-søknad ga politisk våpenhvile, men hvor lenge varer det?

Tiden vil vise hvordan et generelt økende konfliktnivå i Sverige utfordrer også den brede enigheten som er oppnådd i utenriks-og sikkerhetspolitikken.