Analyse
GAZA: Bildet viser røyk som stiger etter et luftangrep på Gaza 11. november 2023.
Foto: Leo Correa, AP, NTB
Israel har ingen strategi
En ideologi blir ikke fjernet med stridsvogner, flyangrep og tusener avdøde Gaza-innbyggere.
I døren står en kvinne som har fått nok. Drevet til randen av sorg og sinne, sier hun høyt: «Det er Hamas som dreper oss, ikke Israel.»
Jeg kom til å tenke på dette opptrinnet inne på likhuset på Shifa-sykehuset i Gaza i 2014, under en av de mange krigene mellom islamist-regimet og den militære stormakten nord for grensen.
Jeg beskrev reaksjonen til en mor som opplevde å finne barna sine døde inne i de blodige lakenene.
Dette er Gazas skjebne. Kriger som starter med terroraksjoner fra Hamas eller Islamic Jihad og som blir møtt med en hevn fra Israel utenfor enhver proporsjon. Tusener av døde palestinere, drept med israelske våpen i en terror provosert fram av deres egne ledere i Hamas. Men asymmetrien mellom partene er skrikende.
Det som i dag skjer på Gazastripen startet også med et terrorangrep fra Gaza. Men med en menneskelig råskap utenfor enhver fatteevne. 1400 israelske sivile myrdet med kaldt blod i løpet av en kort morgen. Deretter følger den israelskere aksjonen. Den er som forventet, bare vanvittig mye verre, større og med dramatisk flere døde.
Mens det telles antall døde, er fordelingen av skyld i gang. I Israel pekes det på statsminister Benjamin Netanyahu, I Gaza er det livsfarlig å gjøre slik den palestinske kvinnen gjorde i 2014, skrek ut en protest mot de islamistiske makthaverne.
Statsministerens taktikk
Vi er mange som har skrevet at Israels statsminister Benjamin Netanyahu er ferdig. Gang på gang er Israels lengstsittende statsminister blitt avskrevet. Men nå er det en overhengende og reell fare for at Bibi Netanyahu til slutt blir sittende med svarteper. Langt inn i statsministerens egne rekker er kritikken knallhard mot landets leder.
Politikeren som yndet å fremstille seg som «Mr. Security», han truet med og var villig til å gå til krig heller enn å risikere å tape et valg. Flere ganger var det faren for palestinsk terror han skremte velgere med. Og han lyktes med taktikken. Et flertall av velgerne satte igjen sin lit til Benjamin Netanyahu.
Kritikk prellet av, Bibi ble valgt og gjenvalgt samtidig som han fortsatte å være mislikt.
Da det virkelig brant under føttene på Netanyahu, og han kunne risikere fengselsstraff for de mange korrupsjonsanklagene mot ham, allierte statsministeren seg med de religiøse ytre høyre partiene. Slik oppnådde han å få en partipolitisk sammensetning i Knesset, parlamentet, som ga ham pusterom og en ny periode som regjeringssjef.
Men så begynte bølgene å gå høyt.
De hundretusener av demonstranter som tok til gatene i Tel Aviv og Jerusalems mot en reform av Høyesterett, var et alvorlig skremmeskudd for statsministeren, likevel, de politiske konsekvensene uteble.
Åpent for angrep
Så kom 7. oktober 2023. Dagen det sto klart for det israelske folket og velgerne at de var sviktet og ført bak lyset av Benjamin Netanyahu. Den israelske staten klarte ikke å beskytte sine innbyggere. Landets påståtte trygghet fungerte ikke. Landet var sårbart og lå åpent for angrep.
Da Hamas-terrorister tok seg over og gjennom grensegjerdet mellom Gaza og Israel og drepte uskyldige mennesker for fote, var det ingen som kunne svare på hvordan dette kunne skje. Aller minst statsminister, Benjamin Netanyahu. Hvordan kunne en av verdens mest avanserte militærmakter og briljante etterretningstjenester stå uten svar. Latterliggjort i den arabiske verden og med vestlige støttespillere i sjokk og vantro.
Israel, som har vunnet alle kriger de har deltatt i og er gjentatte ganger militært utfordret av arabiske fiender siden etableringen av den jødiske staten i 1948. Men som likevel alltid kom seirende ut og sogar styrket.
Hvordan kunne de bli tatt så ettertrykkelig og brutalt på sengen, uten at landets sikkerhetsstyrker evnet å løfte en finger før 1400 uskyldige israelske sivile ble tatt av dage på bestialsk vis.
Et hundretalls Hamas-terrorister i 2023 utmanøvrerte krigsmaskinen Israel med de grusomme konsekvensene dette fikk og som pågår og vil fortsette å ta sivile menneskers liv. Det burde ikke kunne skje. Men det gjorde det.
Hevn
Da den passive Benjamin Netanyahu endelig tok mot til seg og reagerte. Ikke med sorg og handling, han fikk kritikk fordi han ikke stilte oppi begravelsene for flere av ofrene for terroren ved grensen.
Da alt annet sviktet var statsministeren og Israels reaksjon det vi er kjent med gjennom alle krigene på og mot Gaza: Hevn.
Så langt har ikke den israelske statsministeren lagt fram en strategi for hvordan landet skal te seg og møte de enorme utfordringene Israel må hanskes med når våpnene har stilnet, antall døde er telt opp og støvet har lagt seg.
Å kvitte seg med Benjamin Netanyahu har vist seg vanskelig. Og hvem er i så fall i stand til å gjøre det som Israel misliker sterkest og som alltid har sittet langt inne, nemlig å forholde seg til den palestinske selvstyremyndigheten, PA, og hvor representanter fra Hamas inngår.
Tiden er inne for det, selv om det smerter.
Okkupasjon og hevn er ingen strategi. Hamas forsvinner ikke. En ideologi blir ikke fjernet med stridsvogner, flyangrep og tusener avdøde Gaza-innbyggere.
