Til Erdogan med svensk-finske sprekkdannelser

Er det en nervepirrende mentalpolitisk D-dag som finner sted i Tyrkias hovedstad Ankara i dag?

Kabalen med utlevering av kurdere fra Sverige til Tyrkia går i hvert fall ikke opp. Kravet om at Sverige må utlevere 73 personer er ikke trukket tilbake. Det skal visst gjenstå 72.

Likevel reiser statsminister Ulf Kristersson til Ankara som en svensk James Bond for i virkeligheten å sitte ansikt til ansikt med Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i dag.

Eller gjentar historien fra 2009 seg, da det til slutt bare var Tyrkia som var mot at Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen skulle bli Natos nye generalsekretær?

Da var problemet et helt annet under de hemmelige forhandlingene enn det offentligheten trodde.

Lokker med kurderkort

Men først til dagens møte i Ankara. Kristersson har allerede vist flere sentrale kurderkort som gleder Erdogan, med den kostnad at nyttig taushet i de to søkerlandene i nord har sprukket.

Lørdag sa utenriksministeren Tobias Billström til Sveriges Radio mer enn at kurdiske PKK er en terrororganisasjon. Han poengterte også at både den kurdiske YPG-militsen i Syria og dennes politiske gren PYD er så problematiske at det skader Sveriges forhold til Tyrkia.

Socialdemokraternas nye utenrikspolitiske talsperson Morgan Johansson er svært kritisk mot at den borgerlige regjeringen tar avstand fra YPG og PYD uten en gang å kontakte opposisjonen.

Kritikken som nå kommer til overflaten er trolig bare toppen av et isfjell. Her er det mer å ta av.

Utpressing av Sverige?

Også i Finland mener mange at YPG, som hjalp USA og vesten i kampen mot IS, blir ofret for å blidgjøre Erdogan. Her er to uttalelser i YLE fra medlemmer av den finske Riksdagen som representerer regjeringspartier:

Nyheter

Svensk ønskeliste for «Nato-modus»

– Sverige tar nå avstand fra Natos allierte i det nordlige Syria. Spørsmålet er svært betent, fordi det handler om både verdier og strategisk samarbeid, sier Kimmo Kiljunen fra statsminister Sanna Marins sosialdemokratiske parti.

– Det ser ut som om Sverige gir etter for utpressing, sier Svenska folkpartiets utenrikspolitiker Eva Biaudet.

Utålmodigheten øker

Tyrkia og Ungarn er de siste av Natos totalt 30 medlemsland som ikke har sagt ja til Sverige og Finland i Nato. De to landene ser ut til å ha god tid. Det er de alene om nå.

Tiden har akselerert som viktig faktor. Retorikken for et snarlig ja til svensk og finsk Nato-medlemskap er trappet opp. I juli het det at prosessen kunne vare helt fram til sommeren 2023. Det sa både daværende statsminister Magdalena Andersson og etterfølgeren Ulf Kristersson til Forsvarets forum.

Nå skaper både ferske svenske statsråder og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg forventninger om at både Ungarn og Tyrkia sier ja lenge før det.

«Så snart som mulig» var holdningen blant de nordiske statsministrene i Helsingfors sist tirsdag.

Mer prestisje på bordet

To dager senere høynet Stoltenberg innsatsen. På vei til sitt møte med Erdogan la han et åpenbart press på Tyrkias president: Finland og Sverige har økt samarbeidet med Tyrkia om å bekjempe terrorisme så betydelig at Nato-sjefen nå understreker at tiden er kommet for å ønske de to landene velkomne som medlemmer.

Det er denne stafettpinnen med pekefinger mot klokken som Sveriges statsminister overtar i dag. Med seg har Kristersson de siste analyser om hvor lenge Erdogan vil holde presset mot Sverige oppe.

Lenge har det vært antatt at han vil holde igjen for å kunne bruke kurdere i Sverige helt frem til det planlagte valget i Tyrkia i juni. Nå sies det oftere at han vil unngå nettopp det.

Smilende enighet i spagat

Den smilende enighet i spagat er ekstra komplisert å vedlikeholde etter hver som Erdogans kravliste langsomt imøtekommes.

Det er ikke bare Sverige og Finland som går hånd i hånd med Nato-søknadene sine. Internt i de to landene råder forsvarspolitisk våpenhvile. Inntil nå. Hver svensk Nato-gave til Tyrkia skaper balansevansker i den idylliske pardansen mellom Socialdemokraterna og Moderaterna.

Samlet sett har alle som har klamret seg til hverandre etter Nato-søknadene i mai sett ut som blekkspruter. Så mye hånd i hånd og arm-i-arm-arm-i-arm har det vært. Situasjonsbestemte parsammensetninger blir krevende i lengden. Det syntes imidlertid ikke da høstens statsministerduell om Nato i den svenske valgkampen var den suverene slappfisk blant valgflesket.

Nå gjør Erdogans taktstokk i prosessen det igjen viktig å minne om den langtidsplanen det svenske forsvaret er inne i. Den ble fremlagt i 2019 — for første gang uten blokkoverskridende enighet.

Konfliktnivået i svensk forsvarspolitikk har bare hatt en lang pause etter Russlands invasjon i Ukraina og den påfølgende prosess frem til og etter søknaden om Nato-medlemskap.

Omstridte svenske Tyrkia-gaver

Det var vondt nok for mange svenske sosialdemokrater at deres egen regjering søkte om Nato-medlemskap. Det ble ikke bedre for mange rødgrønne motstandere av våpensalg til Tyrkia da den svenske våpenboikotten ble gitt opp. Utenriksminister Billström strødde ytterligere salt i sår da han nylig poengterte at Tyrkia er et demokrati – selv om han understreket at landet har sine svakheter.

Analyse

Sveriges nye forsvarsfirer

Enda lengre opp på konfliktlisten i Sverige er spørsmålet om plassering av atomvåpen på svensk jord. Hverken den svenske eller finske regjeringen vil reservere seg mot det så lenge søknadsprosessen pågår.

Etter at Sverige har tatt avstand fra både PKK, YPG og PYD er rammen satt for det store spørsmålet: hvor mange med tilknytning til disse kurdiske organisasjonene kan bli utlevert fra Sverige til Tyrkia?

Sosialdemokraterna synes kanskje det er OK at en annen regjering må bukke så dypt for Erdogan. Da slipper de det selv, samtidig som de kan kritisere så mye de orker. Nå orker de ikke å vente på at Sverige er kommet inn i Nato.

Plutselig er alt greit?

Tolkninger er det nærmeste vi kommer rundt ferske uttalelser fra Tyrkias president, utenriksminister eller ambassadør i Stockholm. Heller ikke der går kabalen opp.

Derfor kan det være lurt å minnes en annen Nato-konflikt mellom Tyrkia og et nordisk land:

Våren 2009 skulle Nato velge ny generalsekretær. Bare Tyrkia protesterte mot å støtte Danmarks daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen. Da trodde mange at de muslimske tyrkerne først og fremst krevde at Fogh Rasmussen måtte unnskylde Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten.

Det gjorde aldri Rasmussen. Dessuten var ikke tegningene problemet, sa kilder som hadde deltatt i de hemmelige forhandlingene senere. Tyrkerne stilte derimot ultimatum om at den kurdiske TV-kanalen Roj, som sendte fra lokaler like ved Tivoli i København, måtte stenges.

Plutselig løste det seg likevel. Danmark fikk sin generalsekretær i Nato. Roj TV fikk fortsette, selv om Tyrkia hadde krevd kanalen stengt i flere år. De ga seg, fordi dansk politi ikke hadde funnet koblinger til terror.

Tyrkia fikk til slutt viljen sin

Men Tyrkia ga seg ikke. Et drøyt år etter at Fogh Rasmussen var blitt Nato-sjef, kom danskene frem til at tyrkerne hadde hatt rett hele tiden. «Nå heter det at Roj TV har brutt dansk lov ved å fremme virksomheten til en gruppe som har til hensikt å begå terrorhandlinger», skrev Aftenposten i 2011.

Et tålmodig Tyrkia vant i København byrett. En mediebedrift ble anklaget for terrorvirksomhet av myndighetene i et skandinavisk land. Kanalen ble koblet til finansiering fra PKK, som også skal ha påvirket det redaksjonelle innholdet.

Kanskje har Erdogan med seg denne erfaringen i møtet med Kristersson i dag, og foreslår et columbi egg som utsetter utfordringene med antall «kurdiske terrorister»?

PS: I går kveld kom en pressmelding fra det svenske forsvarsdepartementet. Tyrkia var ikke nevnt, men forsvarsminister Pål Jonson gir Erdogan inn med teskje at Sverige spiller på lag mot terrorisme:

Natos nasjonale fond for å bekjempe terrorisme får 10 millioner kroner. Det er «ett led i Sveriges ansträngningar att bekämpa terrorism och vår ansökan att bli medlem i Nato».