Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Da Vladimir Putin ble fungerende russisk president nyttårsaften 1999, var Russland midt i en blodig krig mot separatister i Tsjetsjenia.
Annonse
Russerne likte Putins tøffe holdning og usentimentale gatespråk.
– Vi skal mose dem på utedassen, sa han om terroristene.
I forbindelse med invasjonen av Ukraina hentet Putin igjen frem sitt mer folkelige vokabular. Makthaverne i Kyiv blir beskrevet som narkomane nazister. Det er derimot flere grunner til at russerne ikke vil være like entusiastiske til invasjonen av Ukraina som de var til kampen mot tsjetsjenske terrorister.
Putin forberedte ikke den russiske befolkningen på krig. Gjentatte ganger ble befolkningen forsikret om at de mer enn 100.000 soldatene plassert langs den ukrainske grensen ikke var der for å invadere nabolandet.
Advarslene om at noe kunne skje hang i luften. Både den russiske styrkeoppbyggingen og den opphetede retorikken mellom Vesten og Russland var lysende varsellamper, men den jevne russer opplevde ikke faren for krig som overhengende stor.
Fikk ikke vite
Blant dem som ble tatt på senga, er ikke minst soldatene selv og deres nærmeste.
«Mamma, jeg er i Ukraina. Det er krig er på ekte. Jeg er redd», skal en russisk soldat ha skrevet i en tekstmelding før han døde, ifølge Ukrainas ambassadør til FN.
Russiske foreldre som har barn som har deltatt i styrkeoppbyggingen ved grensen, forteller at barna deres ikke har fått vite noe om hvor de skal utplasseres og hva som er målene.
Hvis tallene som foreløpig har kommet fra Ukraina stemmer, vil mange tusen russiske soldater miste livet i krigen. Tusenvis vil komme tilbake til Russland med krigsskader, fra en krig få russere ventet eller ønsket seg.
Harde sanksjoner
Fordi krigen ikke ble varslet på forhånd, kommer de umiddelbare og omfattende sanksjonene som lyn fra klar himmel på de fleste russere. Russerne har levd med sanksjoner i mange år, men tiltakene som settes inn av det internasjonale samfunnet nå, rammer den russiske økonomien hardt. Invasjonen sendte rubelen rett i kjelleren.
Tidligere sanksjoner mot Russland har vært målrettet mot Putins innerste krets, en gruppe mennesker som Putin kjenner fra barndommen, hans tid i KGB og fra da han jobbet for borgermesteren i St. Petersburg på 1990-tallet.
POPULÆR: Daværende statsminister Vladimir Putin besøker en soldat skadet i Tsjetsjenia-krigen på sykehuset i desember 1999. Putins harde linje i Tsjetsjenia gjorda ham populær blant russere.Foto: AP, NTB
Disse er svært lojale og deler Putins verdier og verdenssyn. Da mange av dem ble offer for sanksjoner etter annekteringen av Krim i 2014, fortsatte de å støtte Putin. Det vil de antagelig gjøre nå også, i hvert fall utad. Mange av dem deler Putins konservative verdisyn og forakt for vestlige liberale ideer.
Sanksjonene som er innført nå vil ramme den russiske økonomien mye hardere, og få langt større konsekvenser for både den jevne russer og oligarkene.
Demonstrasjoner
Vil alle i Putins krets fortsatt være like lojale i tiden som kommer? Putins uttalelser den sisten uken vitner om en person som mangler grep om virkeligheten.
Mange russere vil sørge over sønner og ektemenn som dør i Ukraina. Kollaps i økonomien vil gi trangere tider for de fleste. Det kan føre til en ulmende motstand mot krigen, spesielt hvis den blir langvarig. Det har vært demonstrasjoner mot invasjonen flere steder i Russland, selv om deltagerne risikerer arrestasjon og straffeforfølgelse.
Enkelte kunstnere og intellektuelle har uttalt seg offentlig mot krigen. Et par oligarker har gjort det samme, men de tilhører ikke Putins innerste krets. Andrej Kozyrev, som var russisk utenriksminister på 1990-tallet, har sagt i et intervju med TV-kanalen Dozjd at invasjonen av Ukraina er en forbrytelse. Men han bor også i Miami, i trygg avstand fra Kreml.
Historiske brødre
Krig kan samle en befolkning mot en felles fiende, men det forutsetter at befolkningen deler myndighetenes fiendebilde. Mange russere ser ned på tsjetsjener og andre folkeslag fra Kaukasus. De omtales ofte i nedsettende ordlag. Når Russland i tillegg var utsatt for en serie dødelige terrorangrep, var en brutal og blodig krig mot Tsjetsjenia lett å svelge for mange russere.
Ukrainere, derimot, blir regnet som russernes historiske brødre.
Mange russere deler Putins motstand mot Natos ekspansjon og skepsis til liberale vestlige verdier. Det betyr ikke at de støtter invasjonen av et naboland.
Så langt har Putin sittet svært trygt ved makten, uten å være truet av hverken et palasskupp eller et folkelig opprør. Like før han invaderte Ukraina, hadde Putin støtte fra 71 prosent av befolkningen, ifølge meningsmålerne i Levada-senteret.
Putin sitter antagelig fortsatt trygt. Den tidligere KGB-agenten har så langt vært en mester i å kontrollere den russiske opinionen. Men krigen i Ukraina åpner for det mange til nå har ansett som utenkelig. At Putins tid ved makten avsluttes på et tidspunkt han ikke selv kan velge.
