Krig og sanksjoner har ikke ødelagt russisk økonomi. Men vil den overleve mobilisering og annektering?

Meduza er en anerkjent og uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.

Til å begynne med kan vi oppsummere at Russlands økonomi har klart å møte de vestlige sanksjonene bedre enn forventet. Men det finnes imidlertid mange urovekkende signaler.

Den russiske økonomien har i de siste årene vokst, om enn med lavere tempo enn tidligere, men siden krigens start 24. februar 2022 har økonomien falt. Foreløpig ser det ikke så dramatisk ut som ekspertene spådde, men nedgangen vil strekke seg lenger i tid de neste årene.

Les mer: – Et vendepunkt i historien

Ved utgangen av august 2022 har Russlands BNP falt med 1,5 prosent siden invasjonen, og innbyggernes reelle inntekt i det første halvåret falt mindre enn én prosent. Men til tross for at dette ikke ser så skummelt ut, så skjuler disse tallene de drastiske endringene i russisk økonomi: Importen har stagnert, detaljhandelen synker, næringslivet er sanksjonert og innbyggerne bruker mindre penger (dette henger sammen med at russere i krisetid ikke har hastverk med å bruke opp sparepengene sine).

Høyere skole for økonomi, et av Russlands ledende universiteter, har anslått at russisk økonomi har falt med 4,3 prosent ved utgangen av august, sammenlignet med nivået i desember 2021. De kortsiktige effektene av sanksjonene kan vurderes som en nedgang i BNP på 4 til 5 prosent, men de største effektene av sanksjonene vil komme først en tid etter de er innført, mener en ekspert ved et russisk analysesenter som ba om å få være anonym.

Erfaringer fra andre land som har fått tunge sanksjoner, viser at landene har måttet «oppleve en lavere økonomisk vekst» på grunn av mindre investeringer og utenrikshandel, sier denne eksperten. Og: Selv etter at sanksjoner blir avviklet, vil de negative ettervirkningene av disse fortsette i flere år fremover. Samtidig vil militære utgifter vanligvis vokse, som igjen vil begrense landets evne til å bruke penger til andre formål.

Les mer: Krigen koster Russland og Ukraina dyrt

Situasjonen i den russiske økonomien varierer fra sektor til sektor:

• Handel har blitt hardt rammet av inflasjonsvekst som i praksis har «drept» befolkningens kjøpekraft. Tallene viser at fallet er stort: Det har vært en nedgang i detaljhandelen på 9 prosent fra april til august, mens fallet i grossistsektoren i samme periode er over dobbelt så mye – 20,3 prosent.
• Industrien ble like etter krigsutbruddet hardt rammet, da vestlige sanksjoner gjorde det vanskelig for blant annet bilindustrien å fortsette produksjonen. Men denne sektoren har klart å hente seg inn igjen. Tallene for august viser en nedgang på 0,1 prosent siden april.
• Mineralutvinning har hatt en liten vekst siden juni måned, men det som er viktig er de underliggende tallene: Sesongjustert indeks for denne typen næring er nå tilbake på et før-pandeminivå. Denne veksten er støttet av økt innenlands etterspørsel grunnet importerstatning (som er sanksjonert). Nye ordrer gjør at sektoren nå har økt indeksen til et nivå vi ikke har sett siden mars 2019.

Den russiske sentralbankens såkalte forretningsklima-indikator – en undersøkelse blant 14.000 bedrifter – viser at optimismen er tilbake: Russisk næringsliv har gradvis klart å tilpasse seg sanksjonene. Selskapene har klart å bygge opp nye logistikk- og produksjonslinjer.

Russlands statsbudsjett i september viste et underskudd på 59 milliarder rubler. Dette er langt bedre enn tallene for august (344 milliarder i minus) og juli (892 milliarder i minus).

Nyheter

Norge har innført nye sanksjoner mot Putin og det russiske regimet

Men inflasjonstallene i september fortsetter å være høye, 20 prosent på årsbasis.

Kort oppsummert: Tall fra august og september indikerer at den russiske økonomien nå forsøker å stabilisere seg etter måneder med fall. Men den pågående mobiliseringen av 300.000 soldater til krigen i Ukraina kan føre til en stopper for dette.

De viktigste prognosene i russisk økonomi:

• Verdensbanken forventer at Russlands BNP vil falle 4,5 prosent i 2022 og 3,6 prosent i 2023.
• Den russiske sentralbanken forventer et fall på mellom 4 til 6 prosent i 2022 og mellom 1 til 4 prosent i 2023.
• Den offisielle vurderingen fra regjeringen er langt mer optimistisk: De spår et fall på 2,9 prosent i år, men kun 0,8 nedgang i 2023. Dette kan man godt kalle et «ønskescenario».

Visstnok ingen katastrofe i sikte

Det kan virke som om det russiske statsbudsjettet nå blir skreddersydd ikke ut ifra «inntektsmuligheter», men snarere ut fra et utgiftsbehov for å løse militære og politiske oppgaver. Russland forventer betydelig vekst i utgiftene til forsvaret og «innenlands sikkerhet», det vil si politi og andre sikkerhetstjenester. Samtidig blir utgiftene til sosialbistand, helse og utdanning videreført på samme nivå, mens det blir satt av mindre penger til å støtte økonomisk fall.

Da er det visstnok ingen katastrofe i sikte. Hva gjorde at den russiske økonomien klarte å stå imot sanksjonene?

Et kort, enkelt og åpenbart svar på det er oljesektoren. Takket være unike omstendigheter har denne sektoren klart å være en økonomisk suksess som har støttet både den russiske økonomien og statsbudsjettet.

Isfronten mellom Russland og Europa har ført til høye energipriser. Et importforbud som legger ned forbud mot 90 prosent av russisk olje til Europa er vedtatt, men trer først i kraft fra slutten av året. Som en konsekvens av dette, har markedet allerede priset inn redusert etterspørsel i prisene, mens Europa fortsetter (selv i mindre volumer) å kjøpe russisk olje.

Handler med Asia

Samtidig har Moskva klart å selge en del av oljen ment for Europa østover. Kina og India har begge sagt seg villig til å kjøpe mer russisk olje med «sanksjonsrabatt». Ifølge juni-tall fra det norske analyse- og rådgivningsselskapet Rystad Energy har salg av russisk råolje til Asia nesten fullstendig kompensert for europeisk tap.

Innspill til forsvarskommisjonen:

Dyrtid for Forsvaret

Det russiske finansdepartementet melder at skatteinntektene fra salg av olje- og gass i perioden januar-august 2022 er 30 prosent høyere enn samme periode i 2021. Russlands gass- og oljeinntekter for 2022 kan, ifølge Bloomberg, nå rekordhøye 285 milliarder dollar innen slutten av året.

Det har heller ikke vært en bølge av konkurser i Russland eller kraftig stans i utlån fra bankene. Den russiske sentralbanken satte opp styringsrenten kort tid etter invasjonen i Ukraina og hindret på den måten at russere tok ut sine penger fra bankene. Visa og Mastercard trakk seg ut av Russland etter krigsstart, men et eget russisk betalingssystem klarte å håndtere dette tomrommet.

Dessuten hadde Russland ved krigsutbruddet store reserver i et såkalt velferdsfond, som regjeringen nå bruker svært aktivt for å støtte sektorer som flyindustrien, bygg- og anlegg og andre næringer.

Det vil jo si at oljen allerede har reddet økonomien. Men Europa har forbudt 90 prosent av russisk oljeimport. Er da krisen rundt hjørnet?

Eksperter nøler med å gi et klart svar på følgende spørsmål: Er Russland forberedt eller uforberedt på Europas importforbud på russisk olje? Det eneste man kan si med sikkerhet er at sammen med sanksjonene på teknologi, banksanksjoner (russiske banker er avkoblet det internasjonale betalingssystemet SWIFT) og frys av den russiske sentralbankens likvider i utlandet, er oljeimportforbudet en av de største restriksjonene på russisk økonomi. Dette er en sanksjonering som var vanskelig å forestille seg innført før invasjonen av Ukraina.

Risikoen for en global resesjon som vil redusere den globale energietterspørselen, er fortsatt en ukjent og bekymringsfull variabel. Sammen med effekten av oljeembargoen kan dette forverre tilstanden til den russiske økonomien.

Europas forbud mot russisk olje vil føre til en reduksjon i oljeutvinning i Russland på mellom 5 og 7 prosent neste år, sier Marsel Salikhov, direktør ved energi- og finansinstituttet ved Høyere skole for økonomi. Salikhov sier imidlertid at asiatiske markeder kan ta imot en betydelig del av russiske oljevolumer. Det viktigste her er rabatter, som har utgjort rundt 30 dollar per fat de siste månedene. Men i august ble rabatten redusert til 20-25 dollar per fat. Dette reduserte asiatiske kjøperes interesse for russisk olje. Men det er fullt mulig at appetitten på russisk olje i Asia vil øke om rabattene øker.

Ifølge Salikhov kan ideen om et oljepristak godkjent av EU også bidra til økte rabatter på russisk olje.

Ok, da vil oljen kjøpes av Asia. Men hva med gass? Har den noen steder å bli solgt til etter Nordstream-lekkasjen?

Vanskelig å omdirigere

Gasseksport vil i betydelig volum fortsette - til tross for sabotasjen ved Nordstream. Nåværende eksportvolum til EU - gjennom Ukraina og gassrørledningen Turkish stream vil forbli uforandret, mener Marsel Salikhov.

Nyheter

Russisk avis hevder marinestyrker fra Olavsvern sto bak Nord Stream-sabotasje

For Russland er det viktig å bevare transitt gjennom Ukraina og fra et politisk ståsted - for sikring av leveranser til Moldova og utbryterregionen Transnistria. Leveransene via Turkish stream sikrer også gassleveransene til de prorussiske regjeringene i Serbia og Ungarn.

Det er teknisk vanskelig å omdirigere gassvolumer som var ment for det europeiske markedet: Den eksisterende eksportinfrastrukturen er ment for EU, og gassrørledningen «Sibirs makt», som går til Kina, er ikke koblet til hovedfeltene til Gazprom. Russland har muligheter til å øke leveranser til Tyrkia eller Sentral-Asia (Kazakhstan, Usbekistan), men det er ikke i nærheten av å kompensere for de europeiske leveransene, advarer Salikhov. For å øke leveransene til Kina må man inngå en langvarig avtale om levering gjennom rørledningen «Sibirs makt 2», noe som ennå ikke har funnet sted, understreker Salikhov.

Men nå om det mest spennende. Hvordan vil mobiliseringen påvirke økonomien? Ekspertene har noen dystre prognoser.

Den «delvise mobiliseringen» som Putin kunngjorde (som i praksis var full mobilisering), vil definitivt gi et kraftig slag for økonomien, som vil få kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Alle ekspertene Meduza har snakket med er enige i det.

Aleksander Isakov fra Bloomberg Economics mener at hvis man skal sende 300.000 menn i krigen (som er rundt 0,9 prosent av de 33,9 millioner russiske menn i alderen fra 20 til 55 år) vil det føre til en ytterligere nedgang i Russlands brutto nasjonalprodukt (BNP) med nye 0,25 prosentpoeng til totalt 3,75 prosent, sier Isakov.

Masseflukt

I hovedsak skyldes dette at man reduserer arbeidsstyrken i det russiske samfunnet.

Og: Siden mobiliseringen i hovedsak skjer utenfor store byene, vil den i første rekke slå hardt til mot sektorer som landbruket og byggenæringen, sier professor Natalia Zubarevitsj ved Moskvas statsuniversitet, som spesialiserer seg i regional økonomi.

Mobiliseringen av soldater og masseflukt av russerne til utlandet i frykt for å bli sendt til fronten, vil kunne redusere innenlands etterspørsel i økonomien – særlig synlig i varehandelen.

Reduksjonen i detaljhandelen vil de neste månedene bli tosifret. Russerne kommer til å kjøpe billigere varer og tjenester. Da vil nedgangen være stor blant luksusvarer og varer som ikke er dagligvarer, advarer analytikere ved Renaissance Capital. Ifølge den såkalte Sberindeks, utarbeidet av Russlands største bank Sberbank, falt utgiftene til ikke-dagligvarer med 12,7 prosent i uken 19. til 25. september, målt mot samme uke i 2021.

Men det er et unntak: Etterspørselen etter flybilletter vokste med nesten 40 prosent.

Mobiliseringen fører også til ekstrautgifter i statsbudsjettet som kan føre til større underskuddvekst de kommende årene. Russlands finansdepartement forventer et budsjettunderskudd på to prosent av BNP i 2023, påpeker en anonym ekspert fra et utenlandsk finansselskap.

Mistillit

Militær verneplikt og dens konsekvenser kan forverre den økonomiske nedgangen, men en kortsiktig tilbakegang på noen tideler av et prosentpoeng av BNP kan neppe sammenlignes med utsiktene til et militært nederlag i Ukraina. Samtidig vil mobiliseringen ha langsiktige negative konsekvenser for økonomien, skriver Isakov fra Bloomberg Economics:

Basert på funn fra den sørafrikanske erfaringen på 1980-tallet, vil økende forsvarsutgifter og vekst i offentlig sektor ha strukturelle effekter som vil redusere potensiell årlig vekst med rundt 0,5 prosent i løpet av de neste fem årene.

Mistilliten til landets myndigheter, som gjennomførte en mobilisering på tross av at den lovet at den ikke skulle gjøre det, vil øke. I tillegg er det en generell demotivering av befolkningen og liten vilje til å investere sine egne eller lånte midler. Sammen med tap av mennesker i krigen (og ikke bare liv, men også mennesker som kommer tilbake med nedsatt evner og skader), er alle faktorer som alle vil bidra til å ødelegge den russiske økonomien, sier en ekspert ved et russisk analysesenter som ber om å få være anonym.

Vil annekteringen av ukrainske territorier få de samme store økonomiske konsekvensene?

Meninger

Frykten for vinterkrigen

Annekteringene av de selverklærte folkerepublikkene i Donetsk og Luhansk, samt Kherson og Zaporizjzja i Ukraina, øker formelt Russlands befolkning med rundt fem millioner mennesker. Dette er tre prosent av Russlands totale befolkning). Dette kan skape flere effekter for økonomien, mener analytikere ved Renaissance Capital: Alt fra å redusere inflasjonspresset ved tilgang til flere spesialister, til mer strukturelle problemer med arbeidsledighet og økt press på budsjettet.

Om annekteringen kan føre til en mulig vekst i den russiske økonomien, så er nøkkelindikatoren ikke bare «befolkningsvekst» (både Russland og Ukraina har hatt demografiske utfordringer de siste årene med synkende innbyggertall). Men det handler om forholdet mellom innbyggere i arbeidsfør alder og den totale befolkningen. Det var nettopp veksten i den demografiske byrden (andel yrkesaktive blir mindre, andel pensjonister større) som var årsaken til at den russiske regjeringen forklare behovet for å øke pensjonsalderen i 2019.

Med bakgrunn i denne analysen har analytikerne konkludert med at mobiliseringen og en antagelig høyere demografisk byrde i de annekterte områdene, vil føre til å redusere veksten i den russiske økonomien.

Oversatt av Amund Trellevik.