Politiske generaler skal styre Danmarks forsvarspolitikk

Torsdagens utnevnelse av ny og mannsdominert dansk regjering demonstrerer enda en gang Ukraina-krigens altomfattende følger i Europa.

Det samme gjør onsdagens lansering av Sveriges program for landets EU-formannskap fra 1. januar. Dagen før var det heller ikke noe Ukraina-unntak da den samme regjeringen presentert den nye politisk topptunge Försvarberedningen, som skal arbeide frem det svenske forsvarets langtidsprogram for 2026-2030.

Mens Danmark ble slått ut allerede i gruppespillet under årets fotball-VM i Qatar, har danske partiledere parallelt vært preget av politisk akrobatikk på høyt internasjonalt nivå.

Politiske C-moment

Etter rekordmange runder fortsetter Socialdemokratiets leder Mette Fredriksen som statsminister, mens to som tidligere var nære partifeller i blå blokk — og nå representerer hver sitt parti — blir de to andre nøkkelpersonene i regjeringen.

De tre er ledere for de største partiene etter folketingsvalget 1. november.

For å bruke begreper fra kunstløp kan det sies slik:

* Statsminister Fredriksen har tatt en «Salchow», hvor man satser bakover på venstre ben mens høyre ben skaper rotasjonen som gjør at man letter.

Analyse

Frykt for «krigsförberedande» russiske investeringer i Sverige

* Venstre-leder Jacob Ellemann-Jensen tok minst en dobbel «Axel», og hoppet fremover med landing på det andre benet.

*Lars Løkke Ramussen valgte en «Toe Loop» og gled baklengs når han tok sats på høyre ben, men måtte sette venstre pigg i isen for å få løft.

Mirakelkur med intuisjon

5. juni i år dannet den erfarne ringreven Lars Løkke Rasmussen sitt nye parti Moderaterne. Ved valget knapt fem måneder senere ble det Danmarks tredje største parti. Det er ellevilt.

Når han først har brukt sagmuggkanon og frydet seg inn i en regjering igjen, er det ingen overraskelse at han blir utenriksminister. Anniken Huitfeldts nye kollega har vært statsminister. Dessuten siklet han på Danmarks taburett i EU-kommisjonen da den var til vurdering høsten 2019. Slikt avslører en større internasjonal ambisjon.

Ny politisk medalje i familien

Venstre-leder Jakob Ellemann-Jensen er blitt visestatsminister og forsvarsminister. Det demonstrerer mer enn at forsvar ikke lenger er en post som faller på plass først mot slutten av en regjeringsdannelse.

Faren Uffe Ellemann-Jensen var Venstre-leder og utenriksminister i en årrekke — og kom svært nær å bli statsminister. Søsteren Karen har også vært statsråd i flere departementer. Hun ble nylig generalsekretær i Nordisk Ministerråd, og møter trolig lillebror igjen også i sin nye jobb.

Returnerer til krigens ondskap

Den 49 år gamle forsvarsministeren er ikke ukjent med ondskap i krig.

I 2020 var det 25 år siden borgerkrigen i Bosnien-Hercegovina ble avsluttet. «Tiden som utsendt i krigens kjølvann preger fortsatt Jakob Ellemann-Jensen, også politisk», skrev Berlingske som hadde snakket med ham om livet som ung kaptein ved århundreskiftet i den danske bataljon i Bosnia-Hercegovina.

Han snakker sjeldent om det han kaller «et fullstendig grotesk hat» — med det resultat at alt var fysisk «fullstendig smadret». Bjørn Arild Grams nye danske kollega har likevel relevant erfaring fra Ukraina-lignende konsekvenser av forbrytelser mot sivilbefolkning i et moderne Europa.

Andre sår leget på rekordtid

Selv om det ikke er direkte forsvarsrelatert er den nære fortid for ledertroikaen i den nye danske regjeringen både uvirkelig og unik. La oss bare gå tilbake til valget i 2019:

Lars Løkke Rasmussen er partileder i Venstre og statsminister. Han har vært sentral i dansk politikk i en menneskealder. Før valget vekker han oppsikt ved å argumentere for en blokkoverskridende regjering.

Det blir det ikke noe av. Tvert i mot får Mette Fredriksen viljen sin med bare Socialdemokratiet i regjering.

Løkke Rasmussen går av — og få måneder senere må han ufrivillig stikke ut bakveien også som Venstre-leder. Nestlederen ville veldig gjerne overta, men gikk med i dragsuget.

I sterk motvind overtok Ellemann-Jensen det synkende skip. Ny nestleder ble stemmesanker Inger Støjberg, som var en løs kanon på dekk. Hun ble også tvunget ut, ble dømt i en riksrettssak og for et år siden sparket ut av Folketinget.

Ett parti ble tre

I år har begge de tidligere Venstre-toppene Løkke Rasmussen og Støjberg dannet et nytt parti — Moderaterna og Danmarksdemokraterne — som fikk 17,4 prosent til sammen.

I høst snakket både Fredriksen og Løkke Rasmussen om en blokkoverskridende regjering etter valget. Nå er det en realitet.

— Kom hjem, sa Ellemann-Jensen til sin forgjenger som Venstre-leder i en av de siste TV-debattene før valget.

Siden har begge manøvrert seg fascinerende inn i posisjon. Nå får de tidligere borgerlige partifellene hovedansvaret for Danmarks forhold til Nato og krigen i Ukraina — sammen med lederen for Arbeiderpartiets søsterparti.

Ny nordisk milepæl

Det er ikke like politisk naturstridig som om Ap og Høyre hadde satt seg i samme regjering i Norge, men det har noe for seg å tenke i de baner. Hund og katt i dansk politikk har prøvd seg under samme regjeringstak også tidligere — uten suksess. Ingen vet hva dommen blir over sosialdemokratiske Mette Fredriksens nye eventyr arm-i-arm med Venstre og Moderaterne.

Samtidig er det verd å se den nye regjeringen i en historisk nordisk sammenheng:

Finland har vært annerledes etter krigen, fordi landet ikke har hatt ett stort og dominerende sosialdemokratisk parti. Ap, Høyre og Senterpartiets søsterpartier lå alle grovt sett rundt 20 prosent hver. Derfor lærte de seg tidlig at to av dem måtte finne sammen og skaffet flertall med noen småpartier.

Sosialdemokratene var sterkest i Sverige, deretter fulgte Norge og så kom Danmark. Derfor tok de andre partier inn i regjering først i Danmark, deretter i Norge og til slutt i Sverige.

Nå har «Ap» og et «Høyre» dannet regjering i både Finland og Danmark. I Norge har Senterpartiet gått fra blå til rød blokk.

Les også: Nye forutsetninger for det nordiske forsvarssamarbeidet.

Ukraina-preg på ny svensk langtidsplan

9. desember sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NRK-Lindmo at krigen i Ukraina «kan utvikle seg til en storkrig mellom Nato og Russland».

Onsdag dempet ikke den svenske forsvarssjefen Micael Bydén uroen.

— Vi utelukker ikke noe. Det kan bli verre. Det kan godt bli det Jens Stoltenberg uttrykker, sa Bydén i programmet «30 minutter» på SVT.

Dagen før, tirsdag 13. desember, ga den nye borgerlige regjeringen et nytt oppdrag til Försvarsberedningen. Nå heter det at svenskene står foran sin «største sikkerhetspolitiske omstilling på 200 år».

Statsminister Ulf Kristersson understreket behovet for å styrke totalforsvaret.

— Der må Sverige lære av den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Erfaringene fra Ukraina viser at det sivile forsvaret trengs for å styrke det militære forsvaret, sa Kristersson, som utnevnte både forsvarsminister og sivilforsvarsminister i høst.

Sveriges fremste forsvarspolitikere skal lede arbeidet. Den borgerlige veteranen Hans Wallmark ble ikke statsråd, men får en viktig oppgave når han denne gangen rykker opp som sjef for Försvarsberedningen.

Her møter han igjen sosialdemokraten Peter Hultqvist, som er blitt leder av Riksdagens forsvarskomité etter åtte år som forsvarsminister. Den siste langtidsplanen ble den første uten blokkoverskridende enighet. I kjølvannet sloss Wallmark og Hultqvist lenge verbalt så busta føyk.

Ukraina-krigen og svensk Nato-søknad har endret mye. Det blir spennende om borgfred eller gamle skyttergraver vil dominere. Wallmark har mye av enkelte diplomaters konfliktdempende humor i seg. Spørsmålet er hvor langt det rekker.

Søta Bror igjen EU-formann

Sverige skal fra 1. januar ha formannskapet i EU for tredje gang etter at landet ble medlem i 1995. Denne uken har statsministeren informert Riksdagen om Regjeringens prioriteringer og arbeidsprogram for første halvdel neste år.

Sverige skal lede rundt to tusen møter i Brussel og Luxembourg. Drøyt 150 møter legges til mange steder i formannslandet. I mosaikken av temaer stikker ustoppelig stikkordet med stor U opp igjen:

—Vårt hovedoppdrag vil være å bidra til å sikre Europas sikkerhet. Ved systematisk å stå opp for Ukraina, men også ved å understreke EUs geopolitiske betydning i en stadig mer usikker verden. Ved siden av NATO må EU ta et større kollektivt ansvar for europeisk sikkerhet, sa Kristersson i Riksdagen.

20 år etter at britenes dronning Elisabeth snakket om sitt «annus horribilis» avslutter ikke svenske og danske ledere 2022 med det uttrykket. De regner med at det gjentar seg neste år

Nyheter

Finsk forsvarsminister har lang handleliste