Forsvarets ammunisjonsforbruk:
17 millioner skudd, bomber og granater

I en rapport om forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap har forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sett på blant annet Forsvarets ammunisjonsforbruk for 2022.

I løpet av fjoråret ble det rapportert inn et forbruk på 17.139.065 ammunisjonsenheter. Det er 1,2 prosent flere enheter enn i 2021. Samtidig skriver forskerne bak rapporten at det estimerte utslippet av bly fra alt ammunisjonsforbruk er 2,8 tonn i fjor, en reduksjon på 20 prosent fra 2021. Totalt 65.300 blyholdige skudd for håndvåpen er rapportert inn.

12 millioner 5,56mm

De mer enn 17 millioner ammunisjonsenhetene er blitt avfyrt på 522 ulike skytebaner og standplasser, fordelt over 62 skyte- og øvingsfelt.

Alle disse enhetene er skarp ammunisjon, da det ikke er samme krav til rapportering av løsammunisjon. Dermed er tall for rødplast og lignende ikke inkludert i beregningene fra rapporten.

Det fremgår av rapporten at det blant annet er skutt i underkant av 400.000 av kaliber 12,7mm, nesten 1,9 millioner patroner av kaliber 9mm og i overkant av 12 millioner patroner av kaliber 5,56mm. Sistnevnte er ammunisjonstypen til Forsvarets hovedvåpen HK416.

Samtidig er det brukt 492 knallskudd, 3891 håndgranater og nesten 12.000 granater til rekylfri kanon (RFK).

Ammunisjon til stridsvogn er benyttet 1414 ganger og ammunisjon til fly og fartøy er benyttet henholdsvis 10 og 1353 ganger. Nøyaktig hvilke typer er ikke spesifisert i rapporten.

Snublet over historisk våpen:

Fant mitraljøse fra 1916 i Mauken-skytefelt

Utslippet har økt, men tungmetall har sunket

Utslippet av bly i forbindelse med ammunisjonsbruk er redusert fra 3,5 tonn i 2021 til 2,8 tonn i fjor. Det utgjør en nedgang på 20 prosent. Samlet utslipp av tungmetaller, som i tillegg til bly inkluderer blant annet sink og kobber, endte på 63,2 tonn. Det tilsvarer en nedgang på åtte prosent fra 2021.

De fleste hylser er laget av messing – bestående av kobber og sink –, stål eller plast. Hylsene skal plukkes opp etter endt skyting og skal ikke bli liggende som rester i naturen.

– Hovedtyngden av tungmetaller vil bli liggende i målområder fra skutte prosjektiler. I målområdene deponeres også store mengder stål som kommer fra prosjektiler og sprengte bøssinger, hovedsakelig fra artilleri og bombekaster.

Les også:

Green Ammo: – Minimi prototyp er klar til testing hos Forsvaret

Det totale utslippet fra ammniusjon, inkludert tungmetaller og andre stoffer, er estimert til 622 tonn. Dette er en økning på elleve prosent sammenlignet med 2021.

21 kilo hvit fosfor

Det ble også skutt bombekasterammunisjon med hvitt fosfor i skyte- og øvingsfeltet Regionfelt Østlandet (RØ) i Åmot kommune, med et forbruk på til sammen 21 kilo hvit fosfor. Dette er langt mindre enn hva Forsvaret har tillatelse til å slippe ut i området, da konsesjonen er på 2,5 tonn.

Hvit fosfor er svært giftig, og derfor er det strenge restriksjoner for bruk. Ammunisjonen er tillatt å bruke i krigføring, så lenge det ikke benyttes som kjemisk krigføring. Regionfelt Østlandet er det eneste skyte- og øvingsfeltet i Norge hvor det er tillatt å bruke ammunisjon med hvit fosfor, og det er kun tillatt på to ulike definerte områder. Dette øvingsfeltet benyttes blant annet av Telemark bataljon og Forsvarets spesialstyrker, som holder til på Rena leir i Åmot.

I 2019 gjennomførte FFI en rekke jord- og vannprøver i RØ. I rapporten konkluderte forskerne med at de målte konsentrasjonene ikke utgjør en risiko for hverken mennesker eller dyr som ferdes i området. De skrev imidlertid at Forsvarets personell bør være oppmerksomme på fare for eksponering og benytte egnet verneutstyr.